Flere aktører i byggenæringen etterlyser godkjenningsordninger for ombruk av byggematerialer. SINTEF ser nå på mulighetene for sertifisering av denne typen produkter.
Mye av materialene i bygninger og infrastruktur som rives, kan brukes igjen. Likevel blir det meste sendt til deponi eller forbrenning, og nye materialer tas ut og produseres til nye bygg. Skal det bli fart på sirkulærøkonomien, må det på plass en form for teknisk godkjenning av produkter egnet for ombruk, som det profesjonelle markedet kan legge til grunn.
– Dette er nødvendig for å sikre at materialene brukes på riktig måte, at helse, miljø og sikkerhet ivaretas i forbindelse med bruken, og at den tekniske kvaliteten er på tilfredsstillende nivå for formålet, forklarer forskningssjef Jonas Holme i SINTEF Community.
Det er flere områder SINTEF nå setter i gang et arbeid på. Dette omfatter blant annet hvilken informasjon som må inn i en Teknisk Godkjenning for nye byggevarer når det gjelder fremtidig ombruk, utvikling av bedømmingskriterier og retningslinjer for brukte byggevarer, samt testmetoder for å sikre kvaliteten på og riktig beskrivelse av produkter som mangler nødvendig ombruksdokumentasjon.
Plattform for dokumentasjon og sertifisering
– Vi går nå i gang med kartlegging av kunnskapsstatus innen ulike produktkategorier. For noen byggevarer er det stor interesse for ombruk, og her er det allerede etablert samarbeid mellom aktører rundt utvikling av systemer for ombruk av enkelte materialer. Dette gjelder for eksempel teglstein, som kan renses og ombrukes framfor å gå til deponi, sier Holme.
Samtidig som SINTEF går i gang med kartleggingen, jobber forskningsinstituttet med en pilot for et ombrukskapittel som går inn i Teknisk Godkjenning for nye produkter. Dette vil forsterke kvalitetsstempelet på de aktuelle produktene, hvor levetid og tilrettelegging for demontering, flytting og reparasjonsmuligheter vil få ytterligere fokus.
– Vi tror dette vil være med på å ta oss et steg lengre unna bruk og kast samfunnet, og at det vil være lønnsomt på flere måter, sier Holme.
SINTEF vil også lage retningslinjer for ombruk innen ulike produktgrupper, samt se på hvordan de i samarbeid med byggenæringen kan få til en infrastruktur for ombruksprøving av produkter.
– Til slutt ønsker vi å se nærmere på hvordan vi kan få opp et rammeverk for sertifisering av personer og bedrifter. Her vil for eksempel produsenter, leverandører, takstmenn og bedrifter som satser på å ta inn eller vil vurdere ombruksprodukter for videresalg være aktuelle å teste løsningen på, forteller Holme.
Kravene er der allerede
Norge har som mål at 70 % av avfallet i byggsektoren skal gjenbrukes eller gjenvinnes. Det vil redusere både klimautslippene og avfallsmengden, og samtidig spare uttak av naturressurser. Det stilles nå krav i Teknisk Forskrift om å kartlegge mulighetene for ombruk når bygg skal rives. I tillegg er ansvaret for dokumentasjon av byggevarer flyttet fra selger til kjøper. Dermed vil behovet for en felles ordning for hvordan kvaliteten på brukte byggevarer skal dokumenteres uansett tvinge seg frem.
Det er mange aktører i byggenæringen som ønsker å satse på bærekraft og sirkulærøkonomi i større grad, og ombruk av byggematerialer vil være et viktig bidrag for hele næringen til å nå målene som settes på området. Utfordringen er å vite hvordan man skal gjøre dette på en effektiv, sikker og økonomisk bærekraftig måte.
– Vi ser at det er økende oppmerksomhet rundt dokumentasjon av brukte byggevarer, og tiden er helt klart inne for å gjøre noe mer systematisk på dette området, sier forskningssjef Jan Olav Hjermann i avdeling Kunnskapsformidling og sertifisering i SINTEF Community.
SINTEF utga nylig en ny anvisning i Byggforskserien om ombrukskartlegging i byggeprosjekter som allerede er i bruk i næringen. I tillegg har SINTEF utarbeidet en veileder for ombruk av byggevarer i regi av forskningsprosjektet REBUS, som DIBK viser til på sine nettsider.
– Vi tror det kommer til å bli en stor etterspørsel i markedet etter sertifiseringsordninger og kunnskap om ombruk, gjenbruk og resirkulering av byggevarer. Det handler om levetid, montering og demonteringsløsninger, tekniske egenskaper og bruksområder. Dette ønsker vi å lage et generisk system for som blir enkelt å bruke, både for de som leverer og de som skal kjøpe og bruke materialene, sier Holme.
– En godkjenningsordning for brukte byggevarer på linje med Teknisk Godkjenning for nye materialer er vårt framtidige mål.
