Bergen sentrum blir stadig mer utsatt for oversvømmelser. En ny rapport undersøker hvilke problemer vi kommer til å få – og hva som er de beste løsningene, både teknisk og økonomisk.
Havet stiger, raskere enn før, og mer her på Vestlandet enn for eksempel rundt Oslo. Dette skyldes blant annet smelting av innlandsis og isbreer, som kommer av menneskenes forbrenning av fossile brensler.
Dersom verden ikke oppnår store kutt i utslipp av klimagasser, kan vi her i Bergen regne med at havnivået vil øke med cirka 80 centimeter innen slutten av dette hundreåret. Selv om vi hadde kuttet alle utslipp i dag, ville havet fortsette å stige. Dette vil påvirke bygninger, kulturarv og kritisk infrastruktur i Bergen.
Det betyr at vi må tilpasse oss. Nå har Cowi, på oppdrag fra Bergen kommune og med midler fra Miljødirektoratet, laget en rapport som gir ny kunnskap om dette:
- Hva som kan bli ødelagt i ulike områder i Bergen sentrum
- Hvilke tiltak som kan fungere
- Anslag på hvor mye ulike tiltak vil koste
– Havnivåstigningen betyr fare for alvorlige skader på byen vår. Samtidig viser denne rapporten at mye vil være håndterbart hvis vi gjør nødvendige tiltak tidsnok, sier Stina Ellevseth Oseland, klimasjef i Bymiljøetaten i Bergen kommune.
Cowi vurderer blant annet disse tre typene tiltak som aktuelle for Bergen sentrum:
Flomvern
Det finnes forskjellige typer mobile flomvern, fra de tradisjonelle sandsekkene, demninger og pølser laget av plast til flyttbare vegger av aluminium. Disse er mest aktuelle å bruke på kort sikt, før havnivåstigningen vil gjøre det nødvendig med mer permanente tiltak.
Fordelen med mobile flomvern er at en kan sette det opp når stormflo er varslet. De påvirker landskapet bare når de er satt opp. Bakdelen er at det er arbeidsomt å sette opp, og at de ikke fungerer like godt som for eksempel en mur.
Cowi skriver i rapporten at hvis stormflo skjer oftere enn én gang i året, må andre mer permanente tiltak vurderes. Dette kan være ulike typer av murer, skott og voller som stenger havet ute. Disse kan være mer effektive enn mobile flomvern, men også dyrere, og det kan være vanskelig å tilpasse dem til landskapet.
Sluser
Et mulig tiltak for å beskytte Vågen, Damsgårdssundet og Store Lungegårdsvannet er å bygge indre barrierer. Det er rundt om i verden blitt bygd forskjellige typer stormflobarrierer. Det finnes tradisjonelle sluser, der en snevrer inn bredden med en utfylling, og så har man en relativt liten sluse i midten. Dette er den billigste løsningen. Bakdelen er at slike sluser kan stenge de største båtene ute, konstruksjonene blir synlige i landskapet, og vannutskiftingen blir mindre.
Det finnes også mer avanserte og dyrere løsninger, som for eksempel Venezias avanserte stormflobarrierer, eller oppblåsbare barrierer som så langt kun er brukt i Nederland.
Integrere flomvern i planlagt byutvikling
Når vi bygger ut nye bydeler, kan vi også integrere planlagte utfyllinger i håndteringen av oversvømmelserisiko for å beskytte den eksisterende kystlinjen. Hvis utfyllingen er høy nok, kan den beskytte de områdene som ligger bak utfyllingen. Dette er aktuelt blant annet for Dokken, Laksevågneset, Laksevåg verft og Damsgårdsveien.
Det er også mulig å bruke overskuddsmasser for å heve eksisterende områder hvis de omreguleres fra for eksempel industriområder til boligområder. Det er også aktuelt med tiltak som kan gjøre bygninger og infrastruktur mer robust i møte med oversvømmelser. For eksempel gjennom å lage bygninger som har en førsteetasje som tåler oversvømmelse, eller gjennom å bruke overflatebelegg på veier som bidrar til rask avrenning.
Jekke opp bygg – og gjøre ingenting
Cowi viser videre i rapporten at en del bygg kan berges ved å jekke dem opp. For eksempel anslår Cowi at halvparten av de utsatte bygningene i Sandviken kan jekkes. Samtidig er dette et svært dyrt og arbeidskrevende tiltak. Det er heller ikke mulig å jekke opp nyere bygg, og Cowi vurderer jekking bare som aktuelt for gamle, kulturminneverdige bygg.
Videre har Cowi sett på hva som skjer hvis vi ikke gjør noen tiltak. De har beregnet hvilke bygninger som da kommer til å bli oversvømt oftere enn en gang annethvert år i 2100, og derfor trolig ikke kommer til å bli bygget opp igjen.
– Her får vi et konkret bilde på hva som står i fare for å gå tapt. Hvis vi ikke gjør noe vil mange av husene som gjør Bergen til Bergen, for eksempel Bryggen, bli ødelagt så ofte at det neppe blir aktuelt å reparere dem, sier Oseland.
Dette er stormflo
Problemet er ikke nødvendigvis havstigningen i seg selv, men kombinasjonen av stormflo og havnivåstigning. Det høres kanskje ikke så dramatisk ut hvis havet stiger for eksempel 10 centimeter, men det vil altså føre til en tredobling av flomrisikoen mange steder. Dermed vil oversvømmelse utvikle seg til et kronisk problem. Dette gjelder både historiske bygg i Sandviken og på Bryggen, og moderne bygg langs Vågen, Dokken, Damsgårdssundet, Laksevåg og Store Lungegårdsvannet.
Flere ulike prosesser spiller en rolle ved stormflohendelser. Enkelt sagt blir det stormflo når både lavt lufttrykk og vind i kombinasjon med tidevannet, presser vannet inn mot kysten. Dermed blir vannstanden høyere enn ved vanlig høyvann, og vi får oversvømmelser.
Jobber med plan for klimatilpasning
Hva som er teknisk mulig å gjøre er én ting. De foreslåtte tiltakene utløser også en rekke praktiske, juridiske, økonomiske og kanskje også etiske spørsmål. Det er eierens ansvar å sikre sin eiendom, men hvem skal bygge en sluse foran hele Vågen? Hvem skal prioritere hva som bør sikres? Og hvem har ansvaret når slusen ryker?
– Fremover må vi i Bergen kommune gjøre mange ting samtidig. Denne rapporten er en viktig del i arbeidet med en større klimasårbarhetsanalyse, som etter planen skal følges opp med en klimatilpasningsplan for Bergen kommune, sier Oseland.
For eksempel har vi ifølge Cowis analyser mindre enn 40 år før en sluseløsning bør være på plass i Vågen. Det gjelder derfor å komme i gang med utredning av ulike løsninger.
– Så er det også problemer som bare kan løses i samarbeid med statlige myndigheter. Det gjelder for eksempel spørsmål om finansiering av tiltak, sier Oseland.
