Trondheim viste seg fra solsiden da Hangarbrua åpnet tirsdag 30. september, og mange trondhjemmere møtte opp for å høre taler og få være de første til krysse brua.
– Innovasjon, ny teknologi, et kreativt blikk på muligheter for nye løsninger, det er noen stikkord for dette prosjektet, og er en tilnærming vi har god bruk for når vi skal prioritere fremtidens samferdselsløsninger i Norge, sa statssekretær Tom Kalsås fra Samferdselsdepartementet.
– Gratulerer med dagen alle sammen! Hangarbrua gjør det enklere å velge sykkel eller å gå, og er et viktig bidrag til byens grønne omstilling, sa Kent Ranum, ordfører i Trondheim kommune.
– Hangarbrua er et godt eksempel på hvordan fremtidens løsninger kan være både innovative, vakre og funksjonelle, og jeg vil benytte anledningen til å takke alle de involverte partene i prosjektet, sa Ove Myrvåg, fungerende vegdirektør fra Statens vegvesen.
Her klippes snora!
https://www.youtube.com/embed/pyCGifkeDfoTom Kalsås (Samferdselsdepartementet) og Kent Ranum, ordfører i Trondheim kommune fikk æren av å klippe snora under åpningen av Hangarbrua. Video: Linda Grønstad/Statens vegvesen.
Tryggere, grønnere og enklere for folk flest
Hangarbrua er en banebrytende konstruksjon for både samarbeidspartene i Miljøpakken, og Leirvik AS som har bygget brua. Den 55 meter lange, 9 meter brede og 60 tonn tunge nettverksbuebrua er nemlig laget av 100 % resirkulert aluminium fra den nedlagte oljeplattformen Gyda – og er den første i verden av sitt slag.
Hangarbrua er en del av hovedsykkelveg øst og knytter sammen bydelene øst for Trondheim sentrum for å gi en sammenhengende sykkel mellom Ranheim, Jakobsli og Pirbrua. Sykkelruta skal gi en trygg, effektiv og miljøvennlig forbindelse for gående og syklende – og er et viktig tiltak for å redusere biltrafikk og klimagassutslipp i byen.
– Målsettingen er at det skal være mulig å sykle og gå inn til byen uten å krysse en eneste motorisert vei, forteller prosjektleder Torstein Ryeng fra Statens vegvesen.
Trondheim vokser – og trenger smarte løsninger
Trondheim er i vekst. Ifølge Statistisk sentralbyrås hovedprognose vil byens befolkning øke med nesten 36 000 personer frem mot 2050 – fra 214 600 i 2024 til 250 300 i 2050. Ryeng forteller at det er om lag 40 000 innbyggere i dag som har sykkelruta som aktuell reisevei. De neste 5-10 årene er det planer for utbygging i størrelsesorden 30 000 mennesker til. Det ligger i dag 2 skoler langs ruta og det er planer om å bygge en tredje skole. Det er mange mennesker som skal komme seg trygt og effektivt til og fra hjem, skole, barnehage og fritidsaktiviteter!
– Hangarbrua blir en viktig brikke for Nyhavna, Trondheims neste store byutviklingsområde. Her skal det bygges flere tusen nye boliger, arbeidsplasser, parker, kulturarenaer og næringsliv. Med denne rivende utviklingen er det viktig med gode forbindelser for myke trafikanter. Hangarbrua blir en naturlig del av hverdagen for mange nye beboere – og et symbol på hvordan Trondheim tilrettelegger for bærekraftig byliv. Hangarbrua vil gjøre hverdagen enklere for mange trondhjemmere – og inspirere til grønnere valg, avslutter Ryeng.
Hangarbrua er herved åpnet!
Innovasjon, bærekraft og godt samarbeid
Stord-bedriften Leirvik AS har over 30 års erfaring med å prosjektere og bygge store aluminiumskonstruksjoner. Gjennom disse årene har de levert noen titalls boligkvarter og moduler til norsk sokkel innen offshorebransjen.
– Å bygge en slik konstruksjon som Hangarbrua har vi ikke gjort før, og vi har fått mange nye og viktige erfaringer. Hangarbrua er et symbol på hva vi kan få til når vi kombinerer innovasjon, bærekraft og godt samarbeid, vi er svært stolte av resultatet, sier Helge Gjøsæter, administrerende direktør i Leirvik AS. Gjøsæter forteller at Leirvik AS har flere aluminiumsbruer på gang, både en gang- og sykkelbru i Bergen, og en kjørebru (for motoriserte kjøretøy) i Isfjorden ved Åndalsnes.
Aluminium – et «grønt» materialvalg
Aluminium som materiale har en rekke fordeler, en av de største fordelene er at aluminium ikke korroderer (ruster). Oksidbelegget på aluminium beskytter mot korrosjon, og dermed trenger man ikke å male brua. Dette fører til mindre behov for vedlikehold, noe som sparer både tid og penger. Dersom man har en nærmest vedlikeholdsfri bru som krysser jernbanen betyr det også at det blir mindre behov for å stanse togtrafikken på grunn av vedlikehold eller utbedringsarbeid. Altså en vinn-vinn-situasjon som gir bedre oppetid og flyt i trafikken både for togtrafikken og for trafikantene som skal ferdes over Hangarbrua. Aluminium er et svært bærekraftig materiale, det kan, med et svært lavt energiforbruk resirkuleres i det uendelige uten å tape kvalitet og egenskaper.
Dette er de involverte partene i Hangarbruprosjektet:
Leirvik AS har også prosjektert brua sammen med COWI. Leirvik AS har samarbeidet med Hydro, Aker Solutions og Stena Recycling om det resirkulerte brudekket. Statens vegvesen har samarbeidet med SINTEF og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), hvor Vegvesenet er partner i «SFI Physmet», som er et senter for forskningsdrevet innovasjon ved NTNU. Winsnes AS har utført grunnarbeidene for Hangarbrua.
