Gode varmtvannssystemer er bra både for miljøet og lommeboka. Byggeierne i VarmtVann2030 er opptatt av å ha godt isolerte og riktig dimensjonerte varmtvannssystemer i både eksisterende og nye bygg.
Miljøvennlige bygg står høyt på agendaen hos mange byggeiere og -driftere, men varmtvannssystemet har ikke fått like stor oppmerksomhet som andre deler av bygget når det gjelder miljøtiltak.
– Vi må også sørge for utvikling og innovasjon når det gjelder riktig dimensjonering av varmtvannssystemer, sier vedlikehold- og miljøsjef Geir Andersen i Drammen Eiendom.
Sammen med Omsorgsbygg og Boligbygg (nå Oslobygg), OBOS og Olav Thon Gruppen har de representert byggeierne i prosjektet VarmtVann2030.
Energimålinger skaper grunnlag for riktig dimensjonering
Drammen Eiendom måler energibruk til varmtvann i syv sykehjem i kommunen, og Andersen ser nytten av gode målinger.
– Vi ønsker at det skal være nok varmtvann, og at varmtvann skal være raskt tilgjengelig, sier han.
– Da er flere ting viktig: både størrelse på beredere, tilstrekkelig effekt, kunnskap om samtidighet i bruk, og oppbygging av selve distribusjonssystemet. Målet til Drammen Eiendom er å sikre kvalitet, minimalisere energitap og unødvendige investeringer.
I forbindelse med bygging av et nytt sykehjem i kommunen ser Andersen tydelig hvordan ny kunnskap gir grunnlag for besparelser.
– Dersom vi kan redusere størrelsen på anleggene vil dette redusere investeringsbehovet, føre til mindre materialbruk og lavere klimautslipp, samt redusere unødvendige energitap. I tillegg gir gode målinger grunnlag for riktig dimensjonering av solenergianlegg, sier han.
Solfangeranlegg kan levere varme til tappevann og romoppvarming, noe de har erfaring med fra Drammen. Andersen legger til at dersom en har kunnskap om faktisk forbruk, kan solvarmeanlegg dimensjoneres riktig basert på dette. Slik kan en unngå overdimensjonering og overproduksjon av solvarme på sommeren.
Verdifullt samarbeid mellom byggeiere, leverandører og forskere
Miljøsjef Magnus Evje i Omsorgsbygg er enig i at byggeiere og utviklere må ha større oppmerksomhet rundt varmtvannssystemer i bygg.
– Det blir viktig å videreføre prosjektresultatene fra VarmtVann2030 i nye bygg. Nye sykehjem er ikke like kompakte som de eksisterende, og har gjerne landsbyform med desentralisert VVS-løsning. Allikevel er det mange av de samme lærdommene som gjelder. Også eksisterende bygningsmasse må oppgraderes, og det er ønskelig å ta i bruk siste nytt for å erstatte eller forbedre løsninger i disse byggene, sier han.
Miljøsjefen legger også vekt på merverdien av samarbeid mellom byggeiere, leverandører og forskere.
– VarmtVann2030 viser hvordan vi kan få til ting i denne samarbeidstrekanten, og hvordan vi kommer lenger sammen enn hver for oss. Det har vært gode diskusjoner i prosjektet, noe jeg tror alle har hatt god nytte av, sier Evje.
Resultater fra prosjektet
Forskningsprosjektet «VarmtVann2030 – Energi til tappevann i det norske lavutslippssamfunnet» avsluttes nå etter fire år. To nye rapporter og rundt 20 forskningspublikasjoner presenterer resultater fra prosjektet, og er tilgjengelig på prosjektets hjemmeside.
VarmtVann2030 er et KPN-prosjekt finansiert av Norges forskningsråd via ENERGIX-programmet og 10 næringslivspartnere. SINTEF og NTNU har samarbeidet med Omsorgsbygg Oslo KF og Boligbygg Oslo KF (nå Oslobygg KF), Drammen Eiendom KF, OBOS, Olav Thon Gruppen, Armaturjonsson, Høiax, Geberit, Uponor og FM Mattsson Mora Group.
