I snart fire år har usikkerheten rundt småhusplanen gjort at huseiere og håndverksbedrifter har satt prosjekter på vent. Samtidig finnes det et betydelig handlingsrom i dagens regelverk som få kjenner til.
Nylig fikk eiere i småhusområdene beskjed om at det midlertidige forbudet mot tiltak forlenges ut 2026. For rundt 28 000 eiendommer betyr det fortsatt ventetid og stor usikkerhet. Bygghåndverk Norge mener Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten nå må ta et tydeligere ansvar for å forklare hvilke unntaksmuligheter som faktisk gjelder.
– Usikkerheten har ført til at både boligprosjekter og arbeidsplasser blir satt på vent. Mange huseiere søker ikke fordi de tror alt er forbudt. Erfaringen fra medlemsbedriftene er at eiere som kunne ha utviklet egne tomter, lar være å gå videre. Dette fordi risikoen oppleves for stor når signalene om hva som er tillatt er uklare, sier Anders Røberg-Larsen, fagsjef i Bygghåndverk Norge.
Saken er, som omtalt i Byggmesteren, at det fortsatt kan gis unntak for bygging av både eneboliger, tomannsboliger og mindre boligprosjekter dersom vilkårene oppfylles. I enkelte tilfeller kan dette gi større utnyttelse enn det som ligger i forslagene til nytt planverk. Likevel blir få saker fremmet.
– For byggenæringen betyr dette lavere aktivitet i en allerede krevende periode. Små og mellomstore håndverksbedrifter er avhengige av denne typen prosjekter for å opprettholde fagmiljø, lærlingeplasser og lokal verdiskaping. Bygghåndverk Norge ber ikke om nye regler, men om klarere informasjon om det som allerede er mulig, sier Røberg-Larsen.
Organisasjonen foreslår derfor at kommunen raskt får på plass:
• en enkel og tilgjengelig veileder for når unntak kan gis
• konkrete regneeksempler for utnyttelse
• tydelig avklaring av hvilke parkeringskrav som gjelder
• en aktiv oppfordring til forhåndsdialog før prosjekter skrinlegges
– Dette kan gi flere boliger uten ett eneste nytt politisk vedtak. Det handler om å gjøre handlingsrommet synlig, sier Røberg-Larsen.
Samtidig understreker Bygghåndverk Norge at den langvarige midlertidigheten i seg selv er krevende for både innbyggere og næringsliv.
– Vi trenger en endelig avklaring mellom stat og kommune slik at det midlertidige forbudet kan oppheves og forutsigbarheten gjenopprettes. Byen kan ikke leve år etter år i en unntakssituasjon, sier Røberg-Larsen avslutningsvis.
