WSP Norge utvider kompetansen på arenaer og anlegg, og ansetter Ole Myhrvold som fagekspert på idrettsanlegg. – En utrolig viktig ressurs å ha på laget i tiden som kommer, sier Katrine Fjeldhus, direktør for Earth & Environment i WSP.
mange kommuner sitter på gjerdet
EUs beslutning om å nedlegge et foreløpig forbud mot tilsatt mikroplast i blant annet kunstgress skaper hodebry for fotballklubber og kommuner over hele landet. Tiltaket gjennomgår nå en granskning, men det er ventet at lovforslaget vil tre i kraft i løpet av 2023, med en overgangsperiode på åtte år. De nye restriksjonene gjør at mange kommuner sitter på gjerdet; Enn så lenge finnes det nemlig ikke et fullgodt alternativ til gummigranulat. Dette gir et stort behov for rådgivning og veiledning.
– I påvente av et bedre granulat er det viktig å få god oversikt over de beste alternativene som finnes per nå, fordeler og ulemper med disse for bruken og behovet hvert enkelt sted, og ikke minst hjelp til å legge kunstgresset korrekt med minst mulig granulatflukt uansett type granulat. Det ligger et stort potensial for å gjøre dette grundigere og mer miljøvennlig i veldig mange kommuner, forteller Myhrvold.
Viktige samlingsplasser
Fungerende kunstgressbaner er avgjørende for å tilby aktivitet til breddefotballen, og det finnes 1200 fullstore kunstgressbaner og 800 små baner i Norge i dag. Siden 2019 har bygging av nye kunstgressbaner falt med 70 prosent. Bare 22 prosent av banene bygget mellom 2008 og 2012 har blitt rehabilitert, til tross for at en kunstgressbane har levetid på 12-14 år. Mange sliter med baner som er harde, ujevne, tar inn vann, eller har sømmer som sprekker opp.
– De nye restriksjonene byr på en kompleks problemstilling. Kunstgressbanene er vesentlige samlingsplasser som betyr masse for både folkehelse, idrettsglede, lokalmiljø, samhold og inkludering. Det er utrolig viktig å fortsette å holde landets kunstgressbaner i live gjennom rehabilitering, og også å bygge nye der det er behov for det. Dette må ikke stoppe opp selv om forbudet trer i kraft, da må vi heller rehabilitere og bygge så fremtidsrettet og klokt som mulig ut ifra den kunnskapen vi besitter i dag. Når det gjelder denne kunnskapen er Myhrvold en ener, sier Katrine Fjeldhus.
Jobber mot den mest bærekraftige løsningen
Tidlig rådgivning og grundig forarbeid er vesentlig for å hindre store kostnadssprekker som følge av skader, og for å sikre best mulig kvalitet og bærekraft. Myhrvold er allerede i gang med å veilede flere kommuner med WSP-drakten på, og rehabilitere kunstgressbaner i blant annet Fredrikstad, Oslo og i Kristiansandsområdet.
– Selv om det foreløpig ikke finnes fullgode alternativer til plastgranulat, så skjer det stadig vekk utvikling på området. Vi følger denne utviklingen nøye. Særlig spennende er et norskprodusert granulat av bjørk som nå skal testes på flere baner i løpet av året.
– Målet vårt på sikt er at hele kunstgress-systemet skal kunne resirkuleres. I dag er de fleste kunstgress satt sammen av forskjellige materialer som gjør gjenbruk vanskelig avslutter Myhrvold.
