Hvordan kan et bygg fra 70-tallet oppgraderes til et moderne kontorbygg for fremtiden, uten at gårdeier sitter igjen med tom konto?
Gjennom rehabiliteringen av LINK Arkitekturs egne lokaler i Bergen, håper man nå å finne suksessoppskriften som kan gjøre eksisterende bygg landet rundt til miljøvinnere.
– Vi har vært leietaker i Dreggsallmenningen 10-12 her på Bryggen i snart 20 år. For et par år siden begynte lokalene våre å bli for små. Valget stod derfor mellom å finne oss et nytt sted eller å få med huseier på en bærekraftig oppgradering, sier leder i Bergen, Håkon Iversen.
Snur ROT på hodet
Da en av byggets øvrige leietakere bestemte seg for å flytte, ble forholdene lagt til rette for en rehabilitering av bygget fra 1974.
– Vi bestemte oss for å ta grep og nå gjøre bygget klart for de neste 50 årene, sier styreleder i eierselskapet, Dreggsallmenningen 10-12 AS, sivilingeniør Atle Sundal.
Sammen med en rekke rådgivere fikk LINK Arkitektur i oppgave å foreslå hvordan bygget på best mulig måte kan rehabiliteres til et kontorbygg som tilfredsstiller både dagens og fremtidens leietakerbehov på en kostnadseffektiv måte. Underveis i prosessen har man utarbeidet en helt ny tilnærming og metodikk for rehabilitering av eksisterende kontorbygg.
– Da vi begynte å jobbe med dette prosjektet, opplevde vi at etablert metodikk kom litt til kort. Vi så derfor behov for å utvikle ny tilnærming til denne typen prosjekter, sier Iversen.
Han viser til at prosjektet er en del av ROT-markedet, et marked som handler om rehabilitering, ombygging og tilbygg.
– Vår nye tilnærming har vi kalt TOR. Det handler om å transformere, ombruke og resirkulere. Tilnærmingen er altså snudd på hodet og utgangspunktet er at vi skal ta vare på og gi nytt liv til eksisterende bygg. Våre egne lokaler på Dreggsallmenningen, er nå en levende pilot for hvordan dette kan gjøres på best mulig vis, sier Iversen.
– Vårt eget kontor som pilot
Leder for prosjektet i LINK Arkitektur er Ingeborg Hopland Nestås, gruppeleder for interiørarkitektene i Bergen.
– Det enkleste hadde kanskje vært å rive alt innvendig og så bygge det opp igjen på nytt, noe overaskende mange fortsatt gjør. I dette prosjektet gjør vi imidlertid akkurat det vi anbefaler våre kunder i lignende situasjoner å gjøre; å ta vare på og bruke så mye som mulig av byggets materialer om igjen. Selv om byggene fra denne perioden kanskje har litt mindre materialer til gjenbruk, finner vi gode løsninger, sier Hopland Nestås.
Hun forteller at det finnes mange kontorbygg i denne kategorien.
– I hver bygd og by står det små og mellomstore, litt anonyme, kontorbygg fra 60-, 70- og 80-tallet. For mange av dem begynner behovet for oppgraderinger for alvor å melde seg, men gårdseiernes bekymring rundt kostbar totalrehabilitering setter ofte en stopper for å sette i gang, mener hun.
Så hvordan kan de løfte byggene sine, uten å sitte igjen med tomme kontoer til slutt?
– Nettopp dette, er noe av det vi finner ut av i rehabiliteringen av Dreggsallmenningen 10-12. Dette er derfor et viktig prosjekt for oss. Det vi lærer i arbeidet med våre egne lokaler, blir i neste runde gode råd til våre kunder i tilsvarende situasjon, sier Hopland Nestås.
Er prosjektet kostnadseffektivt?
Prosjektet er nå i en gjennomføringsfase, etter en lang periode med planlegging. Foreløpig kostnad for rehabiliteringen av bygget på 7500 kvadratmeter er estimert til 75 millioner kroner. Da er et påbygg på toppen, på cirka 500 kvadratmeter inkludert. Samlet gir det en estimert kvadratmeterkostnad på cirka 10.000 kroner for hele prosjektet. Bygget vil da fremstå som et moderne kontorbygg og det blir løftet til energiklasse B, samt at det får en BREEAM Very Good-sertifisering.
– Sammenlignet med en rekke rehabiliteringsprosjekter, er dette kostnadseffektivt. Vi har sett flere eksempler på at en rehabilitering kan koste omtrent like mye som å bygge nytt, og da er det gjerne snakk om en kvadratmeterpris som er både tre og fire ganger høyere, sier Hopland Nestås.
– Vi tror derfor at de grepene som nå gjøres i Dreggsallmenningen, og den metodikken vi har utviklet, kan vise vei for hvordan tilsvarende prosjekter kan gjennomføres andre steder, sier Håkon Iversen.
