Regjeringens forslag om en fast strømpris på 40 øre per kWh kan føre til økt strømforbruk i hus og hytter, svekke kraftbalansen og gjøre det vanskeligere å nå klimamålene.
En analyse fra THEMA Consulting viser at industri, næringsliv og offentlig sektor kan få økte kostnader, mens staten risikerer milliardutgifter.
– Ordningen kan bli en sovepute som hindrer energieffektivisering, advarer administrerende direktør Frank Jaegtnes i Elektroforeningen (EFO). Han peker på at økt strømforbruk kan gjøre det vanskelig å nå målet om å spare 10 TWh strøm i bygninger innen 2030.
Skjevfordeling av kostnader
Analysen, som er utarbeidet på oppdrag fra EFO, NHO Elektro, Norsk Varmepumpeforening, Zero og Naturvernforbundet, viser at husholdningene får lavere strømpriser, mens næringslivet må betale mer. Industri, næringsliv og offentlig sektor vil få en 4,5 prosent høyere strømpris enn med dagens strømstøtte eller en markedsmodell.
Bremse elektrifisering
Næringspolitisk direktør Marie Loe Halvorsen i EFO mener dette kan bremse elektrifiseringen.
– Når husholdningenes forbruk øker, risikerer næringslivet og kommunene høyere strømpriser. Det kan forsinke elektrifiseringen, som er et av våre viktigste klimatiltak, sier hun.
Høye statlige kostnader
Ifølge THEMA kan Norgespris koste staten 11,4 milliarder kroner i 2026, med økende utgifter opp mot 28,4 milliarder kroner årlig mellom 2029 og 2035. Halvorsen frykter dette vil svekke kraftbalansen sammenlignet med en modell basert på markedspris eller strømstøtte.
– Hvis regjeringen bruker 30 milliarder på Norgespris og samtidig beholder strømstøtten, kan det hemme energieffektivisering og gjøre oss mer avhengige av europeiske strømpriser. I verste fall mister vi konkurransefortrinnet billig, grønn strøm har gitt oss i mange år, advarer hun.
Frykter redusert investering
Direktør Bård Folke Fredriksen i NBBL peker på at dette kan føre til redusert investering i solceller, varmepumper og andre tiltak som sparer energi.
– Det er forståelig at forbrukere ønsker en stabil og forutsigbar strømpris. Likevel er det et paradoks at de som investerer i energieffektivisering, kan tape økonomisk på grunn av den lave og stabile prisen som Norgespris tilbyr. Markedspriser på strøm gir vanligvis sterke signaler om når det lønner seg å spare, men denne mekanismen svekkes nå, mener han.
Mindre lønnsomt å investere i energieffektivisering
Tiltak som etterisolering, vindusbytte og installasjon av solceller har hittil vært lønnsomme fordi de reduserer strømforbruket. Med Norgespris vil disse investeringene gi mindre avkastning, noe som kan føre til at eksisterende bygningsmasse ikke oppgraderes i den takten som er nødvendig for et mer energieffektivt samfunn.
Behov for bedre insentiver
– Hvis Norgespris innføres, må myndighetene kompensere for de reduserte insentivene til energieffektivisering. Dette kan gjøres ved å styrke Enova-støtten eller fjerne merverdiavgift på energieffektiviserende tiltak, slik som etterisolering, installasjon av varmepumper og balansert ventilasjon. Sverige har innført ROT-fradrag, der boligeiere får skattefradrag for oppgraderinger – et tiltak Norge bør vurdere, sier Folke Fredriksen.
Kutte unødvendig energibruk
– For å nå klimamålene innen 2030 må vi ikke bare produsere mer fornybar kraft, men også bruke den smartere. Energieffektivisering er en raskere og mer kostnadseffektiv måte å frigjøre energi på enn å bygge ut ny kraftproduksjon. Elbilpolitikken viser at økonomiske insentiver virker – det samme bør gjelde for energieffektiviseringstiltak, mener Folke Fredriksen. Han advarer mot at Norgespris kan bli en sovepute. – Dersom strømprisen holdes kunstig lav, kan det dempe viljen til å investere i tiltak som reduserer energiforbruket. Norgespris må balanseres med andre insentiver for å sikre at energieffektivisering fortsatt er attraktivt.
En viktig arena
Konferansen Energismart 2025 samlet over 200 deltakere for å diskutere Norgespris og energieffektivisering. Teknisk personell fra borettslag, sameier og leverandører av energisparende teknologi delte kunnskap for å finne bedre løsninger.
– Slike arenaer er avgjørende for å holde trykket oppe på utvikling av fornybare produkter og tjenester. Norgespris kan gi kortsiktig trygghet for strømkunder, men risikerer å svekke insentivene for energieffektivisering. For å unngå dette bør myndighetene innføre nye gulrøtter, som bedre støtteordninger og skattemessige fordeler. Kun gjennom riktige insentiver kan vi sikre at Norge forblir i front på energieffektivisering og fornybar energi, sier Folke Fredriksen til slutt.
