Kronikk: – For å styrke kampen mot ulovlig prissamarbeid bør det legges til rette for mer private søksmål fra kunder og det bør bli mer attraktivt for selskapet å melde fra.
Av Lars Sørgard,
direktør Konkurransetilsynet
Gebyrnivået for overtredelse av konkurranseloven har historisk vært lavt i Norge. Lovgiver ønsket å heve gebyrnivået, og ett tiltak har vært å harmonisere med regelverket i EU/EØS. Det nye regelverket for gebyrutmåling som ble innført for en del år siden har vært helt avgjørende for at en nettopp har lyktes med å øke gebyrnivået i Norge ganske betydelig de siste årene.
Konkurransetilsynet gjennomførte nylig en spørreundersøkelse blant bedriftsledere om konkurransereglene. 7 av 10 bedriftsledere mener at gebyrer er svært eller ganske viktig for å få bedrifter til å avstå fra konkurranseskadelig adferd. Dette er klart høyere enn hva tilfellet var i 2017. Bedriftsledernes økte fokus på gebyrer har sannsynligvis bakgrunn i at Konkurransetilsynet har varslet og vedtatt høye bøter i flere saker de siste årene. Verisure og Sector Alarm fikk for eksempel gebyrer på til sammen mer enn 1,2 MRD kroner for ulovlig markedsdeling i markedet for boligalarmer.
Det økte gebyrnivået vil, i tråd med det bedriftslederne sier, bidra til å avskrekke flere karteller. Internasjonale studier viser at det er stor variasjon i prisøkning som følge av prissamarbeid, fra ingen virkning til over 50 % prisøkning. Tilfeller med stor prisøkning vil ikke nødvendigvis avspeiles i gebyret, da gebyret normalt sett ikke er basert på hvor stor prisøkning kartellet har medført. For å bekjempe nettopp de verste kartellene er det behov for opprettholde dagens system for gebyrutmåling, som har bidratt til økte gebyrer, og samtidig supplere det med endringer i andre regelverk.
For det første er det behov for å ytterligere avskrekke bedrifter fra å etablere et prissamarbeid. EU har innført det såkalte skadeerstatningsdirektivet. Systemet for private søksmål er forbedret, ettersom de kundene som har tapt på prissamarbeid enklere kan reise sak for domstolene og få full kompensasjon. Implementeringen av direktivet gjør det lettere for saksøkere å få tak i relevant informasjon for å underbygge sine krav, blant annet gjennom en klargjøring av hvordan konkurransemyndigheter kan bistå saksøkerne med relevant fakta. EU-Kommisjonen har også laget retningslinjer for hvordan tapet kundene er påført skal beregnes, noe som gjør jobben enklere for de nasjonale domstolene.
Siden erstatningen blir større desto mer kartellet har økt prisen, treffer dette på en god måte de verste prissamarbeidene. I dag er det åpning for private søksmål også i Norge, hvilket er illustrert ved at det er anlagt privat søksmål i forbindelse med det nevnte kartellet i alarmmarkedet. Men dersom vi innfører skadeerstatningsdirektivet i norsk rett, vil dette på samme måte som i EU kunne bidra til enda mer effektiv privat håndheving. Dette vil supplere den offentlige håndhevingen der Konkurransetilsynet ilegger gebyrer, og på den måten bidra til at potensielle karteller – og særlig de som kunne ført til store prisøkninger – aldri blir dannet.
For det andre er det behov for å oppmuntre medlemmer i eksisterende karteller til å bryte ut og melde fra. Dagens lempningsordning innebærer at den som først legger alle kortene på bordet kan slippe gebyr. Men en risikerer likevel å måtte betale erstatning etter private søksmål fra kunder. Jeg var del av et mindretall i konkurranselovutvalget en del år tilbake som foreslo at en kan få lempning ikke bare for gebyret, men også for erstatningssøksmålet. Det ble samtidig foreslått at kartellmedlemmene skulle være solidarisk ansvarlige for eventuelle private søksmål. Da vil de andre kartellmedlemmene være ansvarlige for å betale lempningssøkers andel av erstatningen til kundene. Dette gir en ekstra grunn til å melde fra først, da en ellers risikerer å måtte betale både gebyr og et enda høyere erstatningsbeløp enn det som ville vært tilfelle uten en slik ordning.
En rekke konkurransemyndigheter i Europa opplever at antallet lempningssøknader har gått ned. Dette er kanskje ikke så rart når en har åpnet for mer private søksmål. Det vil gjøre det mindre attraktivt for en bedrift å legge alle kort på bordet for å unngå gebyr. Dette illustrerer at det nå mer enn noen gang er behov for at de som oppfyller kravet til lempning ikke bare slipper å betale gebyret, men også får lempning fra erstatningssøksmålet.
(Kronikken ble først publisert i DN 18. januar 2022)
