KRONIKK: – Mange bedriftsledere setter seg godt inn i arbeidsmiljøloven og skattelovgivningen, men glemmer konkurranseloven. Det kan koste de dyrt.
Av Lars Sørgard, direktør i Konkurransetilsynet
Se for deg at du har startet en bedrift med en håndfull ansatte. Du ønsker at de skal ha det bra på jobb, og setter deg inn i arbeidsmiljøloven. Du tenker nok også at det ikke er lurt å unndra beskatning, og setter deg inn i skattelovgivningen. Men hva med konkurranseloven?
Selv om vi i Konkurransetilsynet jobber mye med å informere både næringsliv og allmennheten, er vårt inntrykk at det fortsatt er en del bedriftsledere som ikke kjenner til konkurranseloven. Det er i tråd med funnene i en undersøkelse vi i Konkurransetilsynet fikk utført i 2017. Den viste at bare om lag halvparten av bedriftsledere kjente de viktigste bestemmelsene i konkurranseloven.
For noen kan det kanskje være fristende å ta kontakt med en konkurrent og bli enig om hvilken pris man skal ta for en vare. Og kanskje er det også litt fristende å bli enige om å dele et marked mellom seg, slik at en bedrift tar kundene i vest og den andre kundene i øst? Om man ikke kjenner konkurransereglene tenker man kanskje ikke over at slik adferd er ulovlig og kan føre til høye gebyrer som kan bli opptil 10 prosent av årlig omsetning. En god del av sakene vi i Konkurransetilsynet jobber med handler om brudd på paragrafene 10 og 11 i konkurranseloven, som dreier seg om ulovlig samarbeid og misbruk av dominerende stilling. Ved de mest alvorlige formene for ulovlig samarbeid kan du dessuten få personstraff.
Rettferdig konkurranse forutsetter at alle følger spillereglene. Alle bedrifter bør ha et såkalt compliance-program. Det innebærer innsikt i egen virksomhet, kunnskap om og etterlevelse av regelverk, og en analyse av risikoen ved å bryte ulike lover. Alle ledere bør være tydelige på at alle ansatte skal ta compliance på alvor. Etterlevelse av hver enkelt ansatt er viktig, da selskaper kan bli dømt for ansattes regelbrudd også når ledelsen ikke vet om handlingene. I den nevnte undersøkelsen fra 2017 kom det frem at bare 26 prosent av bedriftene hadde innført konkrete tiltak som bidro til etterlevelse av konkurranseloven de siste fem årene.
Konkurranseloven er en såkalt forbudslov. Det innebærer at bedriftene selv har ansvaret for at de ikke bryter konkurranseloven. Dette er slik loven er utformet på mange andre områder også. Se for eksempel for deg at du blir stanset i en fartskontroll fordi du har kjørt 20 km over fartsgrensen. Du kan ikke da komme i ettertid og si at det ikke var noen som advarte deg om at politiet hadde kontroll. Det er forbudt å kjøre for fort, og det er ditt ansvar å etterleve den regelen. Slik fungerer det også med konkurransereglene.
Vi i Konkurransetilsynet bruker mye tid på generell veiledning om regelverket. Det kan for eksempel være at vi veileder enkeltbedrifter i et møte eller i en telefonsamtale, eller ved et foredrag for en bransjeforening der vi veileder om problemstillinger som kan oppstå innenfor den spesifikke sektoren. Det vi derimot ikke har mulighet til er å gi en forhåndsgodkjenning av avtaler mellom bedrifter eller en bestemt adferd av en bedrift.
Den gamle veiledningspraksisen med forhåndsgodkjenninger ble endret både i Norge og EU i 2004. Årsaken var at den fungerte dårlig. Mange søknader om dispensasjon førte til lang saksbehandlingstid og en opphopning av saker. Bedriftene opplevde at det var vanskelig å få den klareringen de ønsket av konkurransemyndighetene innen rimelig tid. En innførte de nevnte forbudsbestemmelsene uten mulighet for å gi individuelle unntak, samtidig som det ble innført strenge sanksjoner mot brudd på loven. Selskapene ble med ett ansvarliggjort, da det var i deres egeninteresse å etterleve reglene for å unngå sanksjoner. Konkurransetilsynets nåværende veiledningspraksis samsvarer med praksisen i andre EU- og EØS-land.
Alle bedriftsledere har selv et ansvar for å sette seg inn i relevante regelverk. Det er selskapet selv som har best kunnskap om hva de faktisk gjør. Konkurransemyndighetene vil ikke ha full innsikt i det uten svært grundige undersøkelser, og dermed er selskapet selv best egnet til å foreta den konkrete vurderingen av en bestemt praksis. Av den grunn er det særdeles viktig at bedriftslederne ikke hopper bukk over konkurranseloven.
