Hangarbrua som er 55 meter lang, 9 meter bred og veier 60 tonn er løftet på plass ved Leangen stasjon i Trondheim. Den ferdigmonterte brua ble løftet på plass i sin helhet i én løfteoperasjon ved hjelp av en heisekran fra Nordic Crane.
– Vi er svært stolte over å ha nådd denne viktige milepælen for prosjektet, og den vellykkede innheisingen av brua skyldes nøyaktig planlegging og presis utføring av prosessen, sier Torstein Ryeng fra Statens vegvesen. Ryeng er prosjektleder for Miljøpakkeprosjektet Gildheim-Pirbrua (Hovedsykkelruter i Trondheim).
– Alle elementene som skulle klaffe viste seg å klaffe helt perfekt, og vi rakk å utføre alt vi skulle i tidsvinduet vi hadde til rådighet mens Bane NOR hadde togfri helg i midten av juni. Det er rett og slett utrolig mange flinke folk som har vært i sving dag og natt og som fortjener ros, fastslår Ryeng.
Stramt tidsskjema og presisjonsarbeid
Hangarbrua som er en gang – og sykkelbru, skal krysse jernbanen ved Leangen stasjon. Den er en såkalt «nettverksbuebru» laget av aluminium, og brudekket består av 100 % resirkulert aluminium med materiale fra den nedlagte oljeplattformen Gyda. Leirvik AS bygger Hangarbrua for Statens vegvesen, og byggingen startet i mai 2024. I desember 2024 ble Hangarbrua prøvemontert i fabrikken til Leirvik AS på Stord, og i mars i år ble de fire bruelementene sendt med båt til Trondheim.
Siden mars og frem mot innheisingen av brua har Leirvik jobbet med å sveise sammen de fire bruelementene og utføre montasje av hengestag, rekkverk og sikkerhetsnett på dem ved Leangen stasjon.
Leirvik AS er en leverandør av store aluminiumskonstruksjoner. Med Hangarbrua-prosjektet tar Leirvik AS steget fra prosjekter i olje- og gassmarkedet til også å arbeide med brukonstruksjoner.
– Hangarbrua er et svært viktig prosjekt for oss. Leirvik AS har lang erfaring med å bygge aluminiumskonstruksjoner, og det er første gang på 30 år vi bygger en bru i aluminium, så det var på tide med en ny, sier prosjektleder Geir Mosaker fra Leirvik AS.
– Å kunne teste ut bruken av resirkulert aluminium i en brukonstruksjon markerer en viktig milepæl, og Hangarbrua vil være med på å fremme utviklingen av konkurransedyktige, bærekraftige og kostnadseffektive løsninger for miljøvennlige aluminiumsbruer i fremtiden, sier han.
Leirvik AS jobber blant annet med å utrede mulighetene for å bygge bruer i aluminium av andre konstruksjonstyper og lengder.
– Erfaringene fra Hangarbru-prosjektet vil være nyttige for oss i vårt videre arbeid med å realisere lengre aluminiumsbruer for trafikk i fremtidige prosjekter, sier Mosaker.
Grunnarbeidene – et prosjekt i prosjektet
Parallelt med byggingen av selve Hangarbrua har det også blitt utført grunnarbeider for brua, utført av entreprenøren Winsnes AS. Grunnarbeidene har blant annet bestått av bygging av støttemurer og landkar for brua, vann- og avløpssystemer og veilysanlegg, omlegging av høyspentkabler og bygging av tilstøtende gang- og sykkelvei og fortau med bredde på 7,5 meter.
Høyden på det nordlige landkaret er 8 meter, mens det sørlige landkaret er 4.5 meter høyt.
Kranen fra Nordic Crane som ble brukt til å heise på plass Hangarbrua er en 650 tonns beltekran med bomlengde på 72 meter. Kranen ble transportert i deler fordelt på 21 lastebiler før den ble montert sammen ved Leangen stasjon.
Stegene fra innheising til åpning
- Først et prøveløft dagen før innheising for å sikre balansen (brua løftes etter 4 stk. løfteører)
- Brua løftes på plass
- Brua plasseres i riktig posisjon på jekkepunktene
- Kran demonteres
- Lager monteres og støpes fast
- Fuge monteres
- Løfteører skjæres av
- Støttemurer og vei bygges ferdig
- Bru og tilstøtende sykkelvei med fortau asfalteres
- Brøyteskinne monteres over brua
- Lys monteres i håndløper på rekkverket
Hangarbrua – en «gave» til teknologibyen Trondheim
Hangarbrua er et forsknings- og utviklingsprosjekt i regi av FjordX-programmet i Statens vegvesen som har til hensikt å utvikle ny kunnskap og teknologi for bygging av kostnadseffektive, miljøvennlige og trygge konstruksjoner.
Hangarbrua har allerede blitt forsket på av både mastergrads- og doktorgradsstudenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), og vil også bli forsket videre på i lang tid fremover. Hangarbrua er altså en «gave» som vil ha stor nytteverdi langt utover nytteverdien for gående og syklende som får et miljøvennlig og trygt transportalternativ inn til Trondheim sentrum.
Hangarbrua vil ha mange installerte sensorer som blant annet registrerer hvordan brua beveger seg. Data som hentes inn fra sensorene kan brukes i mange ulike sammenhenger, og vil bidra til enda mer kunnskap om aluminium som materialvalg. Erfaringene fra Hangarbrua vil kunne bidra til etablering av et regelverk som kan brukes i prosjektering og produksjon av fremtidige aluminiumsbruer. Hittil er det Norge og Canada som i verdenssammenheng leder «kappløpet» med å ta i bruk aluminium i brukonstruksjoner. Nå som Hangarbrua er løftet på plass fortsetter arbeidet med blant annet asfaltering frem mot åpningen.
– Alt ligger til rette for at den vil åpne for gående og syklende i løpet av høsten. Jeg gleder meg til fortsettelsen, avslutter Torstein Ryeng.
Aluminium – vedlikeholdsfritt i 100 år
Hangarbrua er en «ekte» grønn bru, siden resirkulert, kortreist aluminium er et materialvalg som ifølge en fersk rapport fra COWI gir 30 prosent mindre klimagassutslipp enn om brua hadde blitt bygd i rustfritt stål. Hovedårsaken til dette er at aluminium har lavere vekt, noe som gir en fordel sammenlignet med stål blant annet med hensyn til materialbruk for fundamentering av brua. Stålkjernepelene er en av komponentene i stålbrua med høyest utslipp. I tillegg er det benyttet resirkulert dekke fra Gyda-plattformen i aluminiumsbrua, noe som gir lavt utslipp for denne komponenten. COWI har kommet frem til disse konklusjonene ved å gjennomføre en livssyklusanalyse av Hangarbrua fra planlegging til drifts- og vedlikeholdsfasen.
COWI-rapport_Hangarbrua 2025.pdf
Flere fordeler med aluminium som materialvalg:
- Aluminium ruster ikke, dermed kreves mindre vedlikehold.
- Det er fleksibelt i design og form og dermed tar det kortere tid å installere brua.
- Aluminium kan resirkuleres og har derfor et relativt lavt karbonavtrykk.
- Omkring 75 prosent av all aluminium som noensinne er produsert, er fremdeles i bruk.
Dette er de involverte partene i Hangarbruprosjektet
Leirvik AS har prosjektert brua sammen med COWI, og har samarbeidet med Hydro, Aker Solutions og Stena om det resirkulerte brudekket. Statens vegvesen har et tett forskningssamarbeid med Sintef og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) hvor Vegvesenet er partner i SFI Physmet, et senter for forskningsdrevet innovasjon ved NTNU. Winsnes AS har utført grunnarbeidene for Hangarbrua.
