Strengere energikrav, EU-regelverk og krav fra finansmarkedet er i ferd med å endre spillereglene for næringsbygg. Nå blir energieffektive løsninger avgjørende for både lønnsomhet og attraktivitet.
– Vi forventer at finansmarkedet vil spille en stadig viktigere rolle. Grønne lån og strengere bærekraftskrav, vil i stor grad påvirke hvem som får de beste betingelsene. Varmepumper peker seg ut som en nøkkelteknologi, sier daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening (NOVAP).
Bølge av energioppgraderinger
Dette vil utløse en bølge av energioppgraderinger, særlig i eksisterende bygningsmasse.
– Mange gårdeiere sitter med bygg som må løftes for å forbli attraktive i leiemarkedet. I et marked med mange ledige kontorlokaler vil lav energibruk bli et konkurransefortrinn, påpeker Hagemoen.
Nye energikrav favoriserer varmepumper
Den kanskje viktigste endringen ligger i forslagene til nye energikrav i byggeteknisk forskrift (TEK).
– I dag er energikravene basert på netto energibehov, der varmepumpenes effektivitet faller utenfor beregningene. Når det nå foreslås å gå over til vektet levert energi, vil man endelig få uttelling for de faktiske energibesparelsene en varmepumpe gir, forklarer Hagemoen.
Samtidig strammes energirammene inn.
– Det blir i praksis vanskelig å bygge nye yrkesbygg med kun direkte elektrisk oppvarming.
EU-direktiver kan tvinge frem raskere omstilling
Norge har lenge hatt et betydelig etterslep i implementeringen av EUs bygningsenergidirektiv (EPBD). Selv om 2010-versjonen nylig ble en del av norsk rett, er det den reviderte 2024-versjonen, som nå ligger til behandling, som vil få størst betydning for norsk næringsliv.
– Den nyeste versjonen av direktivet introduserer det som kalles MEPS (Minimum Energy Performance Standards) for yrkesbygg. Dette betyr at man for første gang setter en «utløpsdato» på de dårligste byggene; de 16 prosent minst effektive byggene må oppgraderes innen 2030, og de 26 prosent dårligste innen 2033. Dette vil tvinge frem kraftigere virkemidler, både i form av strengere reguleringer og mer treffsikre støtteordninger, forklarer Hagemoen.
Han peker på at Norge fortsatt ligger langt bak sine egne ambisjoner.
– Regjeringens mål om 10 TWh strømsparing i bygg innen 2030 er i praksis uoppnåelig med dagens tempo. Men det betyr ikke at vi kan gi opp; vi må heller øke farten nå.
Advarer mot manglende systemforståelse
Til tross for teknologisk modenhet og mange gode referanseprosjekter, mener Hagemoen at kunnskapsnivået fortsatt er for lavt i deler av bransjen.
– Mange undervurderer både potensialet og kompleksiteten knyttet til ulike varmepumpeløsninger. Det handler ikke bare om å installere en varmepumpe; hele systemet må prosjekteres riktig.
Særlig peker han på behovet for tidlig involvering i prosjekter.
– Ventilasjon, oppvarming og kjøling må prosjekteres fra dag én. Hvis man kommer inn for sent i prosessen, blir løsningene både dårligere og dyrere.
Marked i vekst, men potensialet er langt større
Økte strømpriser har bidratt til økt interesse for varmepumper i yrkesbygg.
– Vi ser vekst for alle varmepumpetypene i større bygg, men det er fortsatt et stort uutnyttet potensial.
Han peker på at drivkreftene er sammensatte:
– Økonomi er avgjørende. Strømpriser og støtteordninger er viktige, men også reguleringer og klimakrav spiller en stadig større rolle.
Finansmarkedet som premissleverandør
En av de viktigste endringene fremover er rollen til banker og investorer.
– Finansinstitusjonene har krav om å bygge grønne porteføljer. Eiendom utgjør en stor del av dette, så de må bidra til at flere bygg blir energieffektive.
Dette påvirker også leiemarkedet.
– Flere leietakere stiller krav til god energikarakter. Dermed blir gode energiløsninger ikke bare en kostnad, men en investering i byggets markedsverdi.
Mangel på vannbåren varme er en barriere
En stor utfordring for energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse ligger i selve varmesystemet.
– Mange eldre yrkesbygg mangler i dag vannbårne systemer og baserer seg kun på direkte elektrisk oppvarming. Dette er en betydelig barriere, da man i praksis blir avskåret fra å benytte væske-til-vann- og luft-til-vann-varmepumper, som oftest gir de aller største energibesparelsene, forklarer Hagemoen. Her har det imidlertid nylig kommet drahjelp.
– Enova har lansert nye støtteordninger rettet spesifikt mot større bygg med helelektrisk oppvarming som velger å konvertere til vannbåren varme. Dette er et svært viktig grep for å senke terskelen for de tunge og mest effektive oppgraderingene, sier han.
Teknologisk utvikling og nye løsninger
Utviklingen skjer nå i et høyt tempo, både når det gjelder selve teknologien og hvordan systemene samspiller med resten av bygget.
– Vi ser en tydelig dreining mot bruk av naturlige kuldemedier. Dette er et viktig skritt for å redusere miljøavtrykket, men det stiller også strengere krav til sikkerhet og spisskompetanse i alle ledd, forklarer Hagemoen.
Samtidig blir energisystemene mer integrerte.
– Kombinasjonen av varmepumper, solenergi og energilagring åpner helt nye muligheter. Ved å bruke energibrønner til sesonglagring kan man «høste» overskuddsvarme om sommeren og hente den ut igjen når behovet er størst om vinteren. Da fungerer i praksis energibrønnene som et termisk batteri for hele bygget, sier han.
– Alle bygg vil ha varmepumper
Hagemoen er ikke i tvil om utviklingen fremover.
– I fremtiden vil alle bygg ha varmepumper, enten lokalt i bygget, i nærvarmeanlegg eller som del av fjernvarmesystemer.
Han sammenligner utviklingen med teknologien vi omgir oss med ellers:
– På samme måte som varmepumper finnes i kjøleskap, tørketromler og elbiler, vil de være overalt i byggene våre.
Tre tydelige krav til myndighetene
Skal potensialet for varmepumper i yrkesbygg realiseres, må myndighetene ta en langt mer aktiv rolle, mener Hagemoen. Han peker særlig på tre forhold: strengere energikrav i nybygg som stimulerer de mest effektive løsningene, bedre og bredere støtteordninger som utløsere flere prosjekter og en tydeligere offentlig bestillerrolle.
– Det må stilles strengere krav til energiytelse, samtidig som det må settes av mer penger til støtteordninger som monner. I tillegg må det offentlige gå foran og velge de beste langsiktige løsningene, ikke bare de som har lavest investeringskostnad, sier han.
Tydelig rolleambisjon
Norsk Varmepumpeforening har en tydelig rolleambisjon i utviklingen av energiløsninger i næringsbygg. Som en nettverksbasert organisasjon samarbeider foreningen tett med aktører i hele verdikjeden, fra utbyggere og rådgivere til entreprenører og myndigheter. Målet er å bidra til økt kompetanse og bedre samspill i bransjen, slik at energiløsninger planlegges helhetlig og tidlig i prosjektene. Hagemoen understreker at varmepumper må ses i sammenheng med andre tiltak som godt isolerte bygg, effektive ventilasjonsløsninger og solenergi.
Troverdig aktør
Samtidig er foreningen opptatt av å være en troverdig og faglig sterk aktør i samfunnsdebatten.
– Vi skal ikke overselge varmepumper, men være en objektiv kunnskapskilde som gir realistisk informasjon om både muligheter og begrensninger, sier han.
Ifølge Hagemoen er kompetanseheving i hele byggenæringen avgjørende for å lykkes med det grønne skiftet, og foreningen ønsker å bidra til at flere aktører får øynene opp for potensialet som ligger i moderne energiløsninger.
En tydelig oppfordring til bransjen
Budskapet til Hagemoen er tydelig. Tiden for å se på energiløsninger som en teknisk detalj er forbi.
– Varmepumper vil bli en helt sentral del av alle bygg fremover. Spørsmålet er ikke om du skal bruke varmepumper, men hvordan du gjør det riktig. Bransjen står nå ved et veiskille. De som tar dette på alvor og bygger nødvendig kompetanse, vil stå langt sterkere i markedet. De som ikke gjør det, vil falle bak, avslutter han.
