Treverk i sjøvann kan være et miljøvennlig alternativ til betong og stål. Under vann er det imidlertid mange organismer som vokser på treoverflaten, enkelte arter går også inn i trestrukturen og ødelegger den.
I dag finnes det ingen trebehandlinger som er godkjent for bruk i sjøvann i Norge.
Pælemark og pælelus er to marine organismer som raskt bryter ned treverk. Det er krevende å utvikle trebehandlinger som kan stå imot disse artene. NIBIOs avdeling for treteknologi får jevnlig henvendelser fra folk som skal bygge brygge og lurer på hva slags treverk som tåler bruk i sjøvann.
– Offisielt finnes det ingen alternativer nå, så situasjonen er litt prekær. Det finnes ingen middel du kan spraye på eller impregnere treverk med som både fungerer i sjøvann og er godkjent som et kommersielt produkt, sier forsker Andreas Treu i NIBIO.
Tester viser likevel at enkelte produkter holder i flere år før de brytes ned.
– Det finnes vitenskapelig dokumentasjon på at for eksempel Accoya og Kebony fungerer i mange år i sjøvann, sier Treu. Han understreker at produsentene foreløpig ikke kan gi noen garanti for ytelsen. Derfor leter forskerne etter nye løsninger. For øyeblikket arbeider de med å kommersialisere CIOL®, et nytt tremodifisert produkt (www.ciolwood.no).
– CIOL er en miljøvennlig og innovativ trebehandling basert på sitronsyre og sorbitol, begge fra naturlige kilder. De foreløpige marintestene viser lovende resultater etter flere år, sier forsker Erik Larnøy, som leder arbeidet med CIOL® i NIBIO.
Han håper at CIOL® på sikt kan bli godkjent for bruk i sjøvann.
Åpen for flere samarbeidspartnere som vil marinteste tre
NIBIO benytter NIVAs marine forskningsstasjon i Drøbak for å teste trebehandlinger til bruk i sjø. Her festes treprøver på en testkonstruksjon som senkes i vannet. Ved å kombinere feltprøver, laboratorieanalyser og røntgenanalyser undersøker forskerne hvor motstandsdyktige ulike treprodukter er mot pælemark og pælelus.
– Når vi tester i sjøen, utsetter vi treverket for naturlige påkjenninger. Dette gir oss et reelt bilde av hvor godt det er beskyttet, forteller Larnøy.
Røntgenbilder tatt på stedet gir forskerne innsyn i trestrukturen.
– Alt kan se fint ut på utsiden, men med litt kraft kan prøven være lett å knekke. Røntgenbildene avslører hvor mye som faktisk kan vokse inne i en liten prøve på kort tid, sier Treu.
Han forteller at de ser stor forskjell på ubehandlet treverk og modifisert tre.
– Vi ser at noen trebehandlinger holder seg godt i sjøvann i flere år. Ubehandlet treverk brytes derimot ned ekstremt fort.
Forskerne ønsker mer samarbeid med industrien for å løse utfordringene sammen.
– Teststedet vårt kan brukes til å prøve ut nye idéer, og vi kan bistå med feltarbeid og analyser med røntgenmaskin på stedet, avslutter Treu.
Fakta
Et tremodifisert produkt er trevirke som er kjemisk eller fysisk behandlet for å forbedre egenskaper som holdbarhet, dimensjonsstabilitet, råtebestandighet eller styrke – uten at det nødvendigvis er trykkimpregnert med tradisjonelle biocider.
Det viktigste er at treets struktur endres permanent, slik at det får bedre ytelser enn ubehandlet tre.
