– Hadde kraftverkene vært operative i timen med høyest pris i 2024, ville prisen blitt halvert. Det har blitt en større ubalanse mellom forbruk og produksjon, og vi må tilpasse kraftverkene våre til nye behov i samfunnet, sier Sonja Chirico Indrebø, administrerende direktør i Eviny Fornybar.
– Vi ser nå på to nye kraftverk i Samnanger og ett i Vaksdal. Disse kraftverkene vil gi oss større fleksibilitet, slik at vi kan øke produksjonen når kraftbehovet er størst. Dette vil bidra til å jevne ut de høyeste pristoppene, sier hun.
Ekstrempris i januar 2024
Mellom kl. 17 og 18 den 5. januar 2024 var kraftprisen nesten 6 kr per kWh i Vest-Norge (prisområde NO5), eksklusiv nettleie og avgifter. Hadde de tre planlagte kraftverkene vært i drift, ville kraftprisen gått ned fra 593 til 276 øre/kWh, som er en reduksjon på 53 prosent. Snittprisen over døgnet vill blitt redusert med 41 prosent fra 213 til 126 øre/kWh, ifølge Eviny sine anslag der 500 ekstra MW er lagt til grunn.
De tre prosjektene er i tidlig fase, så teknisk spesifikasjon er ikke helt fastlagt. Det er likevel klart at samlet effektøkning vil bli over 500 MW. For å oppgradere vannkraften til dagens behov planlegger Eviny å søke konsesjon for Samnangerfjorden kraftverk (ca. 135 – 175 MW), Kvitingen pumpekraftverk (ca. 50 – 100 MW) og Dale III kraftverk (ca. 300 – 420 MW).
Blant Eviny sine eksisterende kraftverk har Evanger kraftverk størst effekt med 330 MW. Samlet leverer de 39 kraftverkene 1745 MW. Målet er å kunne levere 30 prosent mer effekt innen 2030. Dette er en del av Evinys strategiplan «100 på 10». I dette tiåret skal Eviny investere like mye verdi som er bygget opp over mer enn 100 års historie.
Mangel på effekt
Halvparten av energibruken i Norge kommer fra fossile kilder som olje og gass. For å kutte utslipp skal fossil energibruk erstattes med strøm, og mye av dette vil være uregulert kraft som vind og sol. I perioder med lite vind og sol kan vi få problemer med å ha nok effekt tilgjengelig i kraftsystemet. Det er bakgrunnen for at Eviny har kartlagt vassdrag som allerede er regulert til vannkraftproduksjon, for å se om det er mulig å oppgradere produksjonen til å bli enda mer fleksibel.
I Bergsdalsvassdraget er Dale III et aktuelt prosjekt. Kraftverket vil ligge skjult inne i fjellet. Planen er å bruke Hamlagrøvatnet som inntaksmagasin og ha utløp i Dalevågen.
– Prosjektene skal bygges på naturens premisser. Med et stort magasin og utløp i sjøen har vi gunstige forhold for et effektkraftverk. Dette vil både gi mer energi og større fleksibilitet til å produsere når behovet er størst, sier Indrebø.
Gunstig for laksen
Eviny har i dag tre kraftverk i Bergsdalsvassdraget: Kaldestad, Fosse og Dale. Dale er det største kraftverket, men utløp til en elv gjør at Eviny må kjøre kraftverket forsiktig av hensyn til laksen i Daleelva. Raske svingninger i vannføring kan føre til stranding av fisk. Eviny har gjort mange tiltak for å unngå dette i Daleelva, men Dale III vil ytterligere forbedre situasjonen.
– Med utløp i sjøen vil Dale III gi oss større fleksibilitet til å variere produksjonen raskt i takt med behovet. Redusert produksjon i dagens kraftverk vil gi mindre variasjon i vannføringen i Daleelva, og dette vil være gunstig for laksen. Vi har som mål at nye kraftprosjekter skal bidra til bedre miljøstatus i de eksisterende anleggene våre. Nå gjennomfører vi grundige konsekvensutredninger av miljø og andre relevante temaer for å få kunnskap om både fordeler og ulemper med prosjektet, sier Indrebø.
Gode magasin for pumpekraftverk
Eviny har i tillegg planer om et pumpekraftverk og et effektkraftverk i Samnanger, som også skal bidra til økt fleksibilitet i produksjonen.
Ved Kvitingsvatnet kan det være mulig å bygge et pumpekraftverk som kan produsere når kraftbehovet er stort, og pumpe vannet opp igjen i Svartavatnet når behovet er lite. I dag er det bare ti pumpekraftverk i Norge, der Eviny har ett av dem, Nygard pumpekraftverk i Modalen.
– I øvre del av Samnangervassdraget har vi to gode magasiner for å flytte vann opp og ned i et pumpekraftverk. Vi er i en tidlig fase, og det er et stykke frem før vi eventuelt søker konsesjon. Nå gjennomfører vi grundige konsekvensutredninger av miljø og andre relevante temaer for å få kunnskap om både fordeler og ulemper med prosjektet. Vi har som mål at prosjektene skal bidra til bedre miljøstatus i anleggene våre, understreker Indrebø.
Kraftverk inne i fjellet
Eviny undersøker også om det er mulig å bygge et kraftverk i nedre del av Samnangervassdraget. Planen er å bruke Kvitingsvatnet som inntaksmagasin med utløp til Samnangerfjorden. Kraftverket vil ligge inne i fjellet.
– Dette vil både gi mer energi og større fleksibilitet til å produsere når behovet er størst, sier Indrebø.
Vurderer konsesjonssøknader i løpet av året
De berørte kommunene er informert om prosjektene. I tiden fremover vil Eviny ha dialog med kommuner, grunneiere og andre interessenter, og prosjektene blir utviklet videre for å få frem mer kunnskap om konsekvenser. Målet er å sende inn konsesjonssøknader i løpet av 2025.
