Aktuelt

Er hundre år gamle trebjelker like gode som nye?

Det kan se sånn ut. Mange av dem har minst like gode egenskaper som nye, ifølge SINTEF. Det er godt nytt for ombruk.

Tekst: Ida Rambæk 

Ombruk av materialer er et av de mest effektive klimatiltakene for byggenæringen. Men brukte materialer må tilfredsstille samme krav som nye, til for eksempel bøyestyrke og elastisitet. 

Norsk Standard har utarbeidet en standard for visuell styrkesortering av ombruksbjelker, som nå er ute på høring. Derfor har SINTEF fått tak i et parti med hundre år gamle bjelker som testes etter  standarden NS-EN 408, altså samme standard som brukes for nye materialer. 

 Vi måler påført kraft og deformasjoner, og kan dermed si mye om styrken til bjelkene. Mange av dem har minst like gode egenskaper som nye materialer, forteller seniorrådgiver Sigurd Eide. 

Er ombruk mulig uten å teste? 

Ombruks-bjelkene er grå og på flere måter preget av tidens tann, det er ikke alltid lett å se kvaliteten på trevirket ved første øyekast. Likevel er det flere ytre kvaliteter som forteller mye om styrken til materialene. 

 Før vi tester bjelkene, registrerer vi sprekker og hakk, hvor tette årringene er og hvordan materialene er skåret i forhold til fiberretningen i treet. De bør helst være skåret parallelt med fiberretningen, jo rettere, jo bedre. Fuktinnholdet blir også målt, sier Eide. 

 Vi har derfor en ganske klar idé om hvilke bjelker som er sterke nok, før vi tester dem. 

Så langt har testene bekreftet forskernes vurderinger av hvilke materialer som vil bestå styrketesten. Resultatene fra testingen vil være nyttige innspill til standarden for visuell styrkesortering av ombruksbjelker, NS 3691-3.

KILDE: Gemini.no

logo
Bjørn Laberg