Plan- og bygningsetaten (PBE) har valgt å avslå å legge Grønlikaia-planen ut på offentlig høring, noe som vil forsinke utviklingen av Fjordbyen. Planen inkluderer 1500 boliger, 3000 arbeidsplasser og flere offentlige rom og park. Hav Eiendom mener dette bryter med politiske føringer og vil be bystyret sikre at planen legges ut til offentlig ettersyn.
Den 1. oktober annonserte PBE i en pressemelding at de ikke vil sende Hav Eiendoms planforslag for Grønlikaia på høring, med henvisning til høyhus som hovedgrunn for avslaget.
– Vi har hele tiden forholdt oss lojalt til politiske føringer om utnyttelsesgrad og ønsket om å bygge grønne flater på det som i dag er en asfaltert containerhavn sier Kjell Kalland, administrerende direktør i Hav Eiendom.
Ønsker en langt lavere utnyttelse av området
Hav Eiendom sitt forslag er i tråd med områdeplanen fra Oslo bystyre
Arealutnyttelsen i planen som Hav Eiendom har lagt frem, ligger innenfor rammene av den gjeldende områdeplanen, Bjørvikaplanen. PBE har imidlertid signalisert at de ønsker en langt lavere utnyttelse av området, noe som vil bety færre boliger og arbeidsplasser på Grønlikaia. PBE sin innfallsvinkel er dermed i strid med bystyrets vedtak. Hav Eiendom understreker at Grønlikaia kan bli et av de mest attraktive stedene å bo og jobbe i hele landet.
– PBE virker uvillig til å følge opp politiske vedtak om volum og utnyttelse. Dette fremstår som en omkamp fra etatens side. Det inntrykket forsterket av at etaten nylig forsøkte å overstyre Bjørvikaplanen i forbindelse med fremleggingen av utkast til kommuneplanens arealdel, sier Kalland.
Sistnevnte møtte kraftig motstand fra både bransje og det politiske Oslo og utkastet måtte senere trekkes.
– Vi er derfor overrasket og skuffet over at PBE med dette fortsetter å motsette seg det brede politiske forankringen i Bjørvikaplanen. At PBE i tillegg sender ut en pressemelding midt i høstferien, uten å informere eller inkludere oss på mottakerlisten, oppleves som et bakholdsangrep, sier Kalland.
Ønsker offentlig debatt
Hav Eiendom mener at deres planforslag fortjener å komme på høring etter fem år i dialog med plan- og bygningsetaten. Hensikten med offentlig høring er å få innspill fra alle berørte parter, slik at prosjektet kan tilpasses innspillene. Offentlig ettersyn betyr ikke godkjenning, men gir innbyggerne mulighet til å uttale seg.
LES OGSÅ: Mener Grønlikaia vil gi betydelig verdiskapning
– At saksbehandlere ikke er enige i sentrale politiske vedtak om Grønlikaia og Bjørvikaplanen gir ikke etaten noen fullmakt til å kortslutte demokratiske prosesser eller overprøve politiske beslutninger, sier Kalland.
– Faktafeil fra PBE
Hav Eiendom mener de allerede har avdekket sentrale feil i PBEs pressemelding og enda flere i etatens avslagsbrev.
– Blant annet hevder PBE at planen omfatter ni høyhus. Men Høyhusplanen i Oslo definerer et høyhus som bygg over 42 meter, og det er kun fire slike bygg i planen. Hav Eiendom oppfatter det også som alvorlig at etaten underslår at det kun er tre hus som er merkbart over 42 m, men at disse til gjengjeld er innenfor høyhusintervallet, 42-70 meter, som for sammenlignbare større byutviklingsområder i Strategi for høyhus i Oslo, som eksempel Nydalen og Bryn, sier Kalland.
Hav Eiendom viser også til konsekvensutredning gjennomført av Norsk institutt for kulturminneforskning, som fastslår at planforslaget fra Hav Eiendom er en forbedring for «Visuell fjernvirkning» og for «Tiltakets utforming», dette sammenlignet med den vedtatte Bjørvikaplanen.
– Landets ledende fagmiljø innenfor kulturminneforskning konkluderer altså motsatt av hva som er etterlatt inntrykk når man leser etatens pressemelding, sier Kalland.
Politisk støtte til planene
Byrådet har i Hammersborgerklæringen understreket viktigheten av å unngå forsinkelser og sikre raskere saksbehandling. De har også påpekt behovet for tidlige politiske avklaringer om volum, formål og høyder. Byrådserklæringen er eksplisitt om at man ønsker å gjennomføre Grønlikaia. Hav Eiendom har opplevd bred støtte for planene fra det politiske Oslo. Også tidligere byråd, med Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og SV, var tydelig i sin støtte om Grønlikaia.
LES OGSÅ: Nye steg i retning realisering av Grønlikaia
Planforslaget legger til rette for 3000 nye arbeidsplasser og 1500 nye boliger på det som i dag er en asfaltert containerhavn. Forslaget inkluderer også forlengelsen av havnepromenaden med 1 km og en 21 mål stor park mot syd. Finansieringen av fellesgodene langs sjøen er avhengig av bidrag fra utbyggingen. Hvordan infrastrukturen finansieres er avtalt i avtaler mellom staten, Oslo kommune og grunneierne allerede i 2003. Arealreduksjonene som PBE krever, vil redusere infrastrukturbidragene med omkring 400 millioner kroner, noe som vil kunne medføre stopp i bygging av parker og havnepromenaden også i resten av Bjørvika.
– Vi er klar til å bygge mer havnepromenade og nye møteplasser til glede for hele byens befolkning, helt uten kostnad for kommunen. Med færre boliger, møteplasser og arbeidsplasser veltes store deler av regningen over på kommunekassen og folk i Oslo, sier Kalland.
Står på videre for Grønlikaia
Hav Eiendom ser frem til videre dialog med folk i byen og politikerne om hvordan Grønlikaia kan bli en ny delbydel til glede for alle.
– Byen trenger boliger og møteplasser for alle. Vi opplever god støtte for planene for Grønlikaia og kommer til å stå på videre sammen med alle gode krefter for å utvikle Grønlikaia til det beste for byen og menneskene som bor her, avslutter Kalland.
Fakta om reguleringsprosessen:
• Reguleringsplanen for Bjørvika ble vedtatt av bystyret i august 2003. Grønlikaia er en del av reguleringsplanen for Bjørvika.
• Samtidig som Bjørvikaplanen ble vedtatt, inngikk stat, Oslo kommune og grunneierne avtaler for hvordan allment tilgjengelige arealer og infrastruktur skal finansieres.
• Hav Eiendom sendte planinitiativ for Grønlikaia til Plan- og bygningsetaten i juni 2020. Initiativet var basert på en dialogprosess som startet med PBE i 2019.
• Etter dette har Hav Eiendom gjennomført arbeid med å utarbeide forslag til reguleringsplan, som har inkludert;
• En omfattende medvirkningsprosess som resulterte i 10 anbefalinger for Grønlikaia.
• Et grundig arbeid med bærekraftig byutvikling basert på Kate Raworths «Doughnut Economics». Tilnærmingen har fått navnet DeiG (Doughnut Economics in Grønlikaia) og setter søkelys på hvordan utbyggingen skal bidra til å gjøre Oslo by til en mer bærekraftig by i et lengre perspektiv.
• En bred involvering av fagmiljøet innen arkitektur, landskap og byutvikling. 118 søknader ble mottatt etter en åpen pre-kvalifisering, og 16 tverrfaglige team ble valgt til å jobbe med prosjektet.
• Bidragene ble utstilt under Oslo arkitekturtriennale i 2022.
• Team A-lab, Team Adept, Team LPO, Team Vandkunsten og Team Norconsult ble valgt som delområdearkitekter. Rodeo arkitekter er reguleringsarkitekt.
• Det er forventet at bystyret vil kunne behandle saken i løpet av 2025/2026 og byggestart i 2026/2027.
Fakta om prosjektet:
• Grønlikaia i Bjørvika omfatter 208 000 m² ny bebyggelse som vil romme over 1500 boliger og opptil 3 000 arbeidsplasser.
• Prosjektet inkluderer en ny ytre Havnepromenade på over én kilometer, med tilhørende byrom og friområder som samlet dekker over 42 000 m².
• En flytende grønn øy på 3 000 m² vil bli etablert i hjertet av Grønlikaia, som en del av det grønne byrommet.
• Et kultur- og aktivitetshus på 8 000 m² vil tilby ulike kulturelle og sosiale aktiviteter for beboere og besøkende.
• To barnehager med kapasitet til 240 barn vil sikre tilstrekkelige tilbud for familier i området.
• Minst 550 trær vil bli plantet for å bidra til grønnere omgivelser og bedre luftkvalitet.
• Et grendehus på 300 m² vil bli etablert som et samlingspunkt for nærmiljøet.
• Tilrettelegging for fjordferge vil forbedre transporttilbudet og knytte området tettere til resten av byen.
Fakta om ringvirkninger:
• Delområdene har potensial for å oppnå over 30 % økning i andel natur.
• Grønlikaia skal bidra med nye byrom og til å øke tilgjengelighet til fjorden for alle byens innbyggere, spesielt de som bor i bakenforliggende byområder som Grønland, Tøyen, Gamlebyen og Nordstrand. Havnepromenaden og de nye byrommene vil være viktige kvaliteter for rekreasjon og dermed bidra til bedre folkehelse.
• Området er et forbilledlig eksempel på Nærhetsbyens visjon, som fremmer høy livskvalitet gjennom tilgang til daglige nødvendigheter, grønne områder og sosiale møteplasser innen gangavstand.
• Umiddelbar nærhet til kollektivtransport, inkludert gangavstand til Oslo S, landets største kollektivknutepunkt, gjør området svært tilgjengelig.
• Den høye kollektivandelen blant både ansatte og beboere på Grønlikaia bidrar til et betydelig lavere klimaavtrykk per person sammenlignet med mindre sentrale byutviklingsområder.
• Transformasjonen fra containerhavn til et mangfoldig byområde med boliger, kontorer, handel og service drar nytte av eksisterende infrastruktur, noe som reduserer behovet for kostbare oppgraderinger.
Fakta om utbyggingsavtalen for Bjørvika:
• Hav Eiendom skal bruke 3,4 milliarder på offentlig rom, møteplasser, havnepromenade, strender og tilsvarende gjennom utbyggingsavtalen for Bjørvika.
• 66 prosent bærer Hav Eiendom alene. Oslo S Utvikling bidrar med det øvrige.
• Det felleseide datterselskapet Bjørvika Infrastruktur har ansvaret for planlegging og bygging av tekniske anlegg og alle de offentlige rommene i og rundt byggene i Bjørvika.
• De offentlige rommene på Grønlikaia er fullfinansiert gjennom utbyggingsavtalen for Bjørvika. Dersom utbyggingen blir mindre omfattende enn hva politikerne tidligere har bestemt, vil kostnadene for dette bli veltet over på innbyggerne i Oslo. Det ønsker Hav Eiendom å unngå.
Fakta om Hav Eiendom:
• Heleid aksjeselskap av Oslo Havn KF, opprettet i 2003 for å skape verdier for havna og samfunnet
• Hav Eiendom har siden opprettelsen levert utbytter til Oslo Havn KF tilsvarende 1,9 milliarder etter dagens pengeverdi
• Utbyttet fra Hav Eiendom brukes til å investere i en mer effektiv og mer klimavennlig havn og til å flytte havnefunksjoner ut av sentrum, slik at f.eks. fra Filipstad kan byutvikles.
• Selskapet besitter en av landets mest attraktive eiendomsporteføljer i Bjørvika og Filipstad med totalt utbyggingsvolum på om lag 500.000 m2
• Ledes av administrerende direktør Kjell Kalland
• Prosjekt- og innkjøpsorganisasjon med høy kompetanse og enestående resultater innen byutvikling i Bjørvika.
• Har gjennom sitt datterselskap Bjørvika Infrastruktur utviklet og bygget folkekjære møteplasser som havnepromenaden, Operastranda, Sørenga Sjøbad og Stasjonsallmenningen
• Har lansert ambisiøse planer for eiendomsprosjektene Fiskebrygga og Sadelmakerbryggen, samt Grønlikaia med 208.000 kvadratmeter, 1000 meter havnepromenade og ca. 1500 boliger og 3000 arbeidsplasser
