En ny rapport viser at det er for få boliger i pressområdene der folk ønsker å bo, og at boligmangel i nærheten av arbeidsplassene skaper et klasseskille i befolkningen.
Nå frykter Norsk Eiendom, NBBL og Spekter at byene tømmes for kompetanse. I et felles utspill ber de om at det bygges mer i pressområdene.
– Boligene i pressområdene er i ferd med å bli tilgjengelige kun for de kapitalsterke. Det er svært bekymringsfullt at vanlige folk ikke kan bo i nærheten av jobbene sine. Får denne bosettingstrenden festet seg, vil det påvirke hele samfunnet, sier Tone Tellevik Dahl, administrerende direktør i Norsk Eiendom.
Rapporten «Bolighorisont 2030» fra Samfunnsøkonomisk analyse, som er bestilt av Norsk Eiendom, NBBL og Spekter, viser at etterspørselen etter sentrale boliger er ekstremt høy, men at det bygges altfor lite der folk faktisk vil bo. Nordmenn er villige til å betale 43 300 kroner ekstra per kvadratmeter for å bo i Oslo sentrum, i stedet for 25 minutter unna.
– Mangelen på boliger får nå direkte konsekvenser for arbeidsmarkedet. Spekters medlemmer rapporterer om knapphet på arbeidskraft på tvers av alle sektorer. Den langsomme boligbyggingen i pressområder forsterker denne tendensen. Nå ber vi om en boligpolitikk som spiller på lag med arbeidsmarkedet, sier Odd Erik Stende, viseadministrerende direktør i Spekter.
Kompetansen forsvinner
En særlig utfordring, ifølge analysen, er at arbeidstakere i aldersgruppen 35–55 år i økende grad flytter bort fra storbyene. Dette er arbeidstakere i sin mest produktive fase, med både erfaring og utdanning – og som trengs i både offentlig og privat sektor.
– Når disse ikke har råd til å bo i byene, får det direkte konsekvenser for jobbmarkedet og arbeidslivet. Vi risikerer en kompetanseflukt og lavere produktivitet i arbeidslivet, sier Tellevik Dahl.
Rapporten konkluderer med at det må bygges 73 prosent flere boliger i Oslo og Bergen enn i dag for å dempe prispresset. I Stavanger er behovet en økning på 59 prosent, i Trondheim 49 prosent, og i Tromsø 47 prosent.
For Oslo tilsvarer det å bygge 26.395 boliger på under fem år, i Bergen 10.959, i Trondheim 11 107, i Stavanger 5845 og i Tromsø 4237. Til sammenligning ble det i hele fjor igangsatt bare 13.874 boliger over hele landet.
– Myten om det uregulerte markedet
Rapporten peker på at kostnadsdrivende reguleringer, lange planprosesser og omfattende krav til leilighetsstørrelse og sammensetning gjør det ulønnsomt å bygge boliger der behovet er størst.
– Dette slår hull på en utbredt myte om det norske boligmarkedet, mener Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).
– Rapporten avkler den seiglivede myten i norsk boligpolitikk om at boligmarkedet er helt uregulert. Det er det stikk motsatte som er tilfelle. Vi har riktignok ikke prisregulering, men selve byggeprosessen er tungt regulert – noe som koster både tid og penger, for utbyggere, byråkrati, boligkjøpere og skattebetalere, sier Fredriksen.
– Det hjelper lite å bygge småhus i Spydeberg når folk trenger en toroms i Oslo. Hvis vi skal unngå at storbyene blir rene investeringsobjekter og ikke steder folk faktisk kan bo, må vi få ned kostnadene og opp farten i regulering og bygging, sier Tellevik Dahl.
Krever politisk lederskap
Regjeringen har lovet igangsetting av 130 000 nye boliger innen 2030. Alle organisasjonene mener det haster å sikre at en stor andel av disse faktisk bygges i byene, der folk jobber og vil bo.
– Vi må tørre å prioritere bygging, særlig i pressområdene. Det betyr enklere regler, raskere prosesser og flere nasjonale føringer overfor kommunene. Alternativet er at helsefagarbeideren, læreren og IT-utvikleren ikke har råd til å bo der vi som samfunn trenger dem, avslutter Fredriksen i NBBL.
Fakta om rapporten «Bolighorisont 2030»:
Rapporten ser på hva som bremser boligbyggingen og hva som kan få opp byggetakten igjen.
Eksempler på bremser:
Rekkefølgekrav, standardkrav, sammensetningskrav, størrelseskrav, saksbehandlingstid, tomtekostnad og færre gode tomter, politikere for sent involvert, fokus fra Oslos Plan- og bygningsetat på teknisk og eksteriør, ikke boligvolum og pris, liten politisk vilje for bygging, urbaniseringsmotstand hos innbyggere i form av “not in my backyard”-tekning, lav terskel for innsigelse, manglende tillit og uforutsigbarhet.
Viktige tiltak for å få opp boligbyggingen:
- Nasjonale føringer på hva en kommune kan kreve av rekkefølgekrav
- En byggteknisk forskrift (og andre forskrifter) som har færre krav, og der samfunnsøkonomi balanseres opp mot nytteverdi
- Nasjonale insentiver for å stimulere kommunene til å bygge mer og raskere
- Færre krav ved bygging av studentboliger og seniorboliger
- Utvidelse av Husbankens kapital og mandat til å omfatte byggelån til studentboliger i privat regi, tilskudd til utleieboliger og seniorlån
- Revidering av innsigelsesinstituttets rolle, bruk, omfang og makt
Her kan du lese rapporten i sin helhet: «Bolighorisont 2030: Hva bremser boligbyggingen, og hva kan få opp byggetakten?»
