STATSBUDSJETTET 2024: – Regjeringen er i statsbudsjett for 2024 blind for den største krisen i boligforsyningen siden bankkrisen i 1988-92. Det haster med statlige tiltak for økt boligbygging, hvis vi skal unngå finansiell ustabilitet i årene som kommer, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.
– Koblingen mellom arbeidsmarkedet og boligmarkedet er ekstremt viktig i en moderne økonomi. Det hjelper ikke med industrisatsninger, hvis disse satsningene fortrenger ressurser i økonomien til sårt tiltrengt boligbygging og høyproduktive næringer i Norge for øvrig, sier han.
Boliginvesteringene drar ned BNP
Ifølge SSB har den stadig lavere boligbyggingen det siste året dratt ned BNP i Norge. SpareBank 1 Markets mener fallet i nybyggingsmarkedet vil redusere bemanningen i bygg og anlegg med hele 20 prosent, noe som utgjør 2 prosent av sysselsettingen i Norge.
– Det er paradoksalt at vi er på vei inn i en supersyklus i olje og gass, og samtidig er på vei inn i en lavkonjunktur i landets viktigste fastlandsnæring, nemlig byggenæringen, sier Lauridsen.
– Vi har for øyeblikket det svakeste nyboligsalget siden bankkrisen for 30 år siden. Dette betyr at impulsen fra boligbyggingen på BNP vil fortsette å være negativt i lang tid fremover. Vi vet det er behov for boligene som nå ikke blir bygget. Bare i Oslo er det bygget om lag 40 000 for få boliger siden år 2000, og den sterke folkeveksten nå gjennom blant annet flyktninger fra Ukraina bidrar til enda større ubalanser i boligmarkedet, fortsetter han.
– Lav boligbygging nå vil legge grunnlaget for en sterk rekyl i boligprisene, når renten må settes ned igjen i 2024 på grunn av svak utvikling i norsk økonomi grunnet blant annet lav boligbygging. Det er nok å minne om at fallet i boligbyggingen under finanskrisen er en viktig årsak til at boligprisene i Oslo steg over 23 prosent i 2016. Lav boligbygging nå kan kan gi finansiell ustabilitet siden gjennom kraftig boligpris- og gjeldsvekst, sier Lauridsen.
Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) lanserte i juni en kampanje kalt boligdugnaden for å øke tilbudet av utleieboliger i Norge.
– Det er få satsninger i budsjettet som støtter opp under boligdugnaden og å øke boligtilbudet i Norge. Derfor krever vi en tiltakspakke fra regjeringen for økt boligbygging i Norge, avslutter Lauridsen.
Eiendom Norges tiltak for økt boligbygging:
• Mer midler til Husbankens grunnlån til boligbyggere. Den forslåtte økningen på 3 milliarder er for lite. Det i tider som nå Husbanken skal være en motkonjunkturbank, samtidig som de bidrar til det grønne skifte med enda mer energieffektiver boliger.
• Kommunale boligkjøp i nyboligmarkedet. Låneordninger fra staten og øremerkede midler til kommunene for å kjøpe nye boliger på kontrakt for å få i gang boligprosjekter og stimulere til boligbygging der boligene trengs.
• Lavere formuesskatt på sekundærboliger. Formuesskatten rammer de svakeste gjennom økte leiepriser. Skatt på sekundærbolig gir færre utleieboliger og enda høyere leiepriser.
• Bygging av studentboliger der behovet er størst. Bevilgningen til 1650 studentboliger i 2024 er for lite. Enda flere studentboliger vil gi lavere vekst i leieprisene og avlaste presset på det ordinære leiemarkedet.
• Fra elbilstøtte til boligstøtte. Den foreslåtte økningen til Enova på 400 millioner er lite gitt hvor mye forbrukerne betaler. Vi trenger end gradvis overføring av elbilstøtten til boligstøtte. Forbrukervennlig støtte til lav-terskel energieffektivisering i norske boliger, som vi bidra til redusert energiforbruk og grønn omstilling. Det er estimert at 10 TWH kan frigjøres i eiendomsmassen i Norge.
• Kost-nytt gjennomgang av byggereglene. De lave rentene de siste 15 årene har fordekket de reelle kostandene med de omfattende kravene til nye boliger. Byggereglene må kost-nytte evalueres med mål om å redusere byggekostnadene i Norge.
• Avskaffelse av utlånsforskriften. Med normalisering av renten har forskriften gått ut på dato. Inflasjonen fører også realgjeldsnedgang og derav økt finansiell stabilitet. Høyere pris på penger begrenser i seg selv faren for finansielle bobler.
