– Skolering og involvering av mellomlederne på ledelse og økonomi er en nøkkel for bedre lønnsomhet. Det er forstemmende å se hvor lite baser og formenn får innsyn i av kalkyler og prosjektstatus, sier Rune Frøyslie.
Rune Frøyslie er en erfaren rådgiver innen lederrekruttering og organisasjonsutvikling. Han har fulgt byggebransjen tett i mange år, blant annet gjennom NESOs lederprogrammer hvor han har jobbet tett med lederne i mange av NESOs medlemsbedrifter. Frøyslie har også vært en viktig bidragsyter til NESOs Lønnsomhetsprosjekt.
I forlengelsen av dette har han de siste årene vært aktivt inne i Formannskolen og BAS-skolen, for å øke fokuset på lønnsomt i mellomlederleddene til entreprenørene. Det har gitt han en klar formening om at mange ledere i byggebransjen har mye å gå på når det gjelder å spille mellomlederne sine gode.
– NESO-medlemmene har ansvarlige ledere som tar ansvar for forretningen og folkene sine. I det ligger også forståelsen av at man må drive lønnsomt for å drive trygt, sier Frøyslie til neso.no
– Men å ha «nok» fokus på lønnsomhet er ikke mulig – det er alltid noe man kan gjøre bedre.
Enkeltpersoner betyr mye
De siste årene har vært krevende for mange i bransjen, men det har også bidratt til profesjonalisering, mener Frøyslie.
LES OGSÅ: – Ta kontakt om dere ønsker å ta inn lærlinger!
– Det å drive fra hånd til munn er blitt vanskeligere. Myndighetene stiller flere krav – samfunnet har også klarere forventninger til hva entreprenørene skal levere på, sier han.
Parallelt med denne utviklingen har markedet etter covid også vært tungt for mange, spesielt for de som har satset mye på boligbygging.
– Når boligmarkedet har falt ut, har det også blitt trangere i døren og økt konkurranse i de øvrige segmentene. Samtidig har det vært en ekstrem prisøkning på alle innsatsfaktorer – driftskostnader, lønnskostnader og vareinnkjøp. I sum har både endrede markedsbetingelser og prisstigning bidratt til endring i bransjen, sier Frøyslie.
Krav til ledelse
Å navigere i et landskap i endring stiller krav til bedriftenes ledelse. Frøyslies klare budskap er at god lønnsomhet starter med systematisk ledelse.
LES OGSÅ: NESO og Byggmakker inngår samarbeidsavtale
– Noen bedrifter klarer seg bedre enn andre i krevende tider. Det handler om ledelse og det må vi tørre å si høyt. Lønnsomhetsprosjektet til NESO viste stor avstand mellom medlemsbedriftene, så at enkeltpersoner betyr mye kommer vi ikke forbi, sier Frøyslie.
For å underbygge dette drar han paralleller til den krevende situasjonen mange nordnorske kommuner står i.
– Vi har en rekke kommuner på ROBEK – eller som er på full fart inn på ROBEK-lista. Samtidig kan en nabokommune, med ganske like forutsetninger, ha en langt mer positiv utvikling. Enkeltpersoner i politikken og administrasjonen har stor innflytelse på det. Der noen ikke evner å ta store, strukturelle grep når det kreves, er det andre som ligger i forkant av utviklingen og lykkes, påpeker han.
Frøyslie mener det koker ned til to grunnleggende elementer i lederfilosofi, enten man skal styre en kommune eller en entreprenørbedrift:
– Du må forstå forretningen din og du må forstå folkene dine. Du må skjønne hva du skal drive med og forstå økonomien, menneskene og situasjonene, sier Frøyslie.
Mellomlederne
I forlengelsen av lønnsomhetsprosjektet, har NESO tatt grep på Formannskolen og BAS-skolen, for å få et større fokus på økonomi og ledelse i mellomlederrollene på byggeplassen.
– Når du har møtt deltakerne på BAS- og Formannskolen, hvordan opplever du interessen for lønnsomhet og det å forstå økonomien i prosjektene man jobber med?
– Det vil jeg nesten si har vært en rørende opplevelse. Jeg blir så begeistret for den enorme viljen de har for å lære seg både ledelse og økonomi, sier Frøyslie engasjert.
Men det er her Frøyslie ser seg nødt til å gi et spark i skarpleggen til bedriftslederne rundt om i entreprenørbedriftene.
Han mener baser og formenn i alt for liten grad får innsyn i kalkyler og prosjektstatus, og at det i for liten grad gjøres prosjektevalueringer.
– Mitt inntrykk er at det i mange bedrifter har vært et for lavt nivå på involvering av bas- og formannsleddet ved styring av prosjekter. Kalkyler, og det å forstå hvordan prosjektene går og hvordan man øker lønnsomheten, har de i liten grad et forhold til. Det er ganske nedslående, sier Frøyslie.
– Det er bare noen få prosent av deltakerne på skolene som sier at de har oversikt eller innsikt i lønnsomheten i prosjektet de jobber med. Det er bare et fåtall som får oppdatering på hvordan prosjektet går. Det er ikke bra, sier Frøyslie.
– Så forstår jeg begrunnelsen til dels – hovedårsaken er alltid mangel på tid. Man TAR seg ikke tid til å gjennomgå kalkylen med formann- og bas-nivået, eller å forklare status og fremgang, legger han til.
Men at medarbeiderne forstår sammenhengene og spilles gode, er en nøkkel for å lykkes, mener han.
– Det er veldokumentert. Vi har ganske grundige eksempelet på gode prosjekter hvor hele produksjonsleddet involveres og gjennomføringskvaliteten er vesentlig bedre enn i andre eksempler med lav grad av involvering, sier Frøyslie.
Han mener også planleggingsfasen i prosjektene er undervurdert.
– Kommer man inn i «hytten og styrten», da har man tapt 20 prosent av prosjektbidraget før man har kommet i gang. Det er utrolig viktig med god planlegging, mener Frøyslie.
Vil involveres
Erfaringene Frøyslie har fra de siste årene med undervisning på Formannskolen og BAS-skolen, tilsier at mange av mellomlederne har et sterkt ønske om å bli mer involvert. Lederne som tar seg tid til det, får mye igjen, mener han.
– Man må bygge ledelse i hele organisasjonen, fra bakerst til helt fremst. Helt fremst, der står basene og formennene – for det er de som leder produksjonen! Sier Frøyslie.
– Det er der lønnsomheten avgjøres, med både planlegging, effektiviteten i produksjonen og gjennomføringen. Det ligger til eksempel mye økonomi i å få gjort det riktig første gangen, legger han til.
Skolering er viktig
Mellomledere som forstår rollen sin og har kompetanse til å lede folk, følge opp og ta ansvar, bidrar til bedre flyt og færre kostbare feil.
– Å investere i folkene sine i form av å skolere mellomlederne, det høster man igjen av på lønnsomheten. Et klassisk symptom på en virksomhet som vil slite, er der lederen springer rundt og skal fikse alt selv, mener Frøyslie.
Han understreker at det man ønsker å oppnå er et samspill – hvor alle forstår og behersker sine roller.
– Hvis man ser til idretten, med de beste håndballagene og fotballagene, så handler mye om å forstå sin rolle og samspillet mellom menneskene. Det er det som også gjør at noen tømrerlag blir sinnsykt gode, mens andre ikke lykkes, sier Frøyslie.
– Kanskje har de noen som ikke er tro mot laget, som gir faen. Da blir det vanskelig å prestere før det blir ryddet opp i, eksemplifiserer han.
– Hvor ser du at de største pengene forsvinner i prosjekter?
– I all hovesak knyttet til planlegging og oppfølging. Kostnadene går opp når det gjøres feil, eller når underentreprenørene blir stående å vente. De går også opp når man er dårlig på logistikk eller bestilling av varer. Da øker innkjøpskostnader, eksemplifiserer han.
– Noe av det som smerter mest, er at dårlige prosjekter også får dårlig effekt på samarbeidet med byggherre. Det gir fort en langvarig negativ effekt for entreprenøren, sier Frøyslie.
– Har du flere konkrete tips til hva flere i bransjen kan gjøre for å bedre lønnsomheten?
– Når man først er kommet dårlig ut, må man sette alt inn på å få kontroll. Og så må man lære av sine feil. Det tristeste jeg ser er mangel på læring. Man kjører et dårlig prosjekt, men gjør ingen evaluering. Dermed gjør man de samme feilene på ny og på ny. Det er mange som mangler systematikk for læring, mener Frøyslie.
– Man tar seg ikke tid til å evaluere og det som skjer er at man forsterker det man ikke har fått til før, legger han til.
Frøyslie understreker at endring ikke er gjort over natten, det må man jobbe langsiktig med for å lykkes.
– Det er seigt arbeid å jobbe med forbedring, det er ingen «quick fix» når man skal forankre en kultur i en bedrift. Det krever systematisk arbeid fra helt bakerst til helt fremst, men det er verdt investeringen, avslutter Frøyslie.
Om NESO:
Nordnorske Entreprenørers Service Organisasjon SA (NESO) er den største organisasjonen for byggebransjen i Nord-Norge og Trønderlag, og den største frittstående næringslivsorganisasjonen i landsdelen.
NESO har 135 eiere / medlemsbedrifter fra hele landsdelen og Trønderlag, som i sum omsetter årlig for omkring 15 milliarder kroner og har ca. 5400 medarbeidere.
