SVERIGE: Det handler om klimarenoveringer verdt milliarder. Det oppdaterte EU-direktivet EPBD, som trer i kraft neste år, vil bli dyrt for svenske eiendomseiere. Men én av vinnerne er byggebransjen, sier Björn Berggren, energiekspert hos Sveriges Allmännytta.
EU-direktivet om bygningers energiytelse har lagt press på det svenske eiendomsmarkedet. Rundt 14 000 lokale bygninger i Sverige skal renoveres innen 2030, og i 2033 vil kravet være økt til nesten 23 000 bygninger.
EPBD krever at energiforbruket i flerfamiliehus reduseres med 16 prosent, med fokus på å forbedre bygningsmassen med dårligst ytelse, men det er ingen eksakt grenseverdi i direktivet. I Sverige er det Boverket som har ansvaret for å fastslå hva dette betyr i praksis, og myndigheten skal legge frem en rapport innen 7. juli.
Store investeringer for å møte kravene
Innen 2050 må svenske eiendomseiere minst doble investeringene sine i energieffektiviseringer for å møte de nye energikravene. Vil det bli gitt statlige eller kommunale midler for å gjøre det mulig for eiendomseiere å nå energimålene?
– Hvis det kreves en dobling, må vi ha en eller annen form for støttesystem, fordi det ikke vil fungere for mange eiendomseiere i Sverige. Vi synes EPBD er bra, og det prøver å begrense klimaendringene. Utfordringen er om det kreves en stor økning i tempoet, sier Björn Berggren, energiekspert hos Sveriges Allmännytta til byggvarlden.se
Han mener at mye av det handler om timing, å legge ekstra isolasjon på fasaden samtidig som man bytter ut vinduene.
– Renovering kan være dårlig for klimaet. Vi må være forsiktige så vi ikke gjør oss selv en bjørnetjeneste, slik at klimaavtrykket fra materialene blir større enn det reduserte klimaavtrykket fra lavere energiforbruk. Men hvis vi i stedet for å kjøpe nye materialer resirkulerer så mye vi kan, er det bra for klimaet. Det er svært viktig at byggebransjen tar fatt på den grønne omstillingen med økt sirkularitet.
Vinner i byggebransjen
Ifølge Sveriges Allmännyttas egne beregninger vil renoveringskostnaden bli 750 000 SEK per leilighet, for de som trenger omfattende tiltak. For de som trenger svært omfattende tiltak, er regningen anslått til å bli 1,9 millioner SEK per leilighet.
Totalt for offentlige tjenester ville det være 565 milliarder kona. Hvordan vil eiendomseiere håndtere det?
– Det er en veldig stor sum, men hvis vi fordeler dette utover medlemsbedriftene våre over 25 år, ender vi opp med rundt 300 svenske kroner per kvadratmeter og år. Det er det medlemsbedriftene bruker på renovering i dag, men med mindre fokus på energitiltak. Så enten kan man bli tvunget til å redusere regelmessig renovering, eller så vil kostnadene øke, sier Björn Berggren.
Hvem drar mest nytte av EPBD?
– Byggebransjen har store muligheter gitt alle renoveringsprosjektene som EPBD skaper. Selvfølgelig må også den bransjen forberede seg, bli mer effektiv og komme opp med nye og smartere måter å jobbe på, sier han.
Sigrid Granström, energiekspert hos Byggföretagen, mener at EPBD kan «skape muligheter for byggebransjen til å ta konkrete skritt fremover i overgangsprosessen».
– Klimadeklarasjoner for hele livssyklusen, tydelige definisjoner av nullutslippsbygg og krav til energiytelse for alle bygninger med omarbeidede energideklarasjoner vil være konkrete verktøy for både entreprenører, kunder og myndigheter. Her ønsker vi å presse på for klimadeklarasjoner på prosjektnivå i stedet for per bygning. Innkjøp skjer på prosjektnivå, slik at regnskapsføringen blir enklere og mer nøyaktig på denne måten, sier hun.
Kan EPBD bli en melkeku for svenske byggefirmaer?
– Absolutt ikke automatisk. Alt avhenger helt av valgene lovgiverne tar, hvilke tolkninger som har innvirkning. Direktivet er tydelig på at tiltakene skal være kostnadsoptimale, mens det overordnede målet er en bygningsmasse med nullutslipp innen 2050. En i utgangspunktet for streng tolkning risikerer å tvinge frem investeringer som ikke er lønnsomme, sier Sigrid Granström, og påpeker at direktivet fortsatt åpner for mange nye arbeidsplasser.
– Det er først og fremst selskaper som identifiserer EPBD som en forretningsmulighet og bygger kompetanse innen energirenovering som kan vinne forretninger, bemerker hun.
– Må selvsagt energirenoveres
Hva bør gjøres med de mest energikrevende eiendommene?
– Å jobbe med klimaskallet er et tiltak som ofte blir oversett, men som har en god langsiktig effekt. Det blir imidlertid altfor ofte glemt til fordel for enklere tiltak i for eksempel oppdaterte kontrollsystemer og installasjoner. Disse tiltakene er også viktige, men det er viktigst å se helheten, sier hun.
Ifølge Sigrid Granström vil det sannsynligvis være behov for et eller annet politisk virkemiddel for å nå målene i tide. Men hun advarer mot direkte støtte til å implementere tiltak som gagner eiendomseiere som ikke har klart å vedlikeholde eiendommene sine.
Lotta Bångens, administrerende direktør i de svenske energieffektiviseringsselskapene, synes det er vanskelig å kommentere EPBD fordi Boverkets utredning ikke vil bli presentert før 7. juli.
– De mest energikrevende eiendommene må selvsagt energirenoveres. Enhver renoveringsmulighet bør benyttes til å forbedre energieffektiviteten. Det er da lønnsomheten er størst, og jeg håper at fremtidige reguleringer vil sikre dette.
Vil det bli noen sanksjoner mot eiendomseiere som unnlater å renovere?
– Det må finnes sanksjoner og tilsyn verdt navnet. Ellers er det ikke noe poeng i å ha lover og forskrifter. I dag henger tilsynet etter. For eksempel finnes det allerede såkalte endringsregler i BBR. Reglene innebærer at energieffektivitet alltid må tas i betraktning når man gjør endringer i bygninger. Mange ser ikke ut til å vite om dette, og kommuner utøver i utgangspunktet ikke noe tilsyn. Men med bedre tilsyn og nye tydelige forskrifter om energieffektivitet kan dette bli flott. Det er samfunnsøkonomisk fornuftig å sørge for at lønnsomme tiltak i bygninger blir utført, sier Lotta Bångens.
Agneta Persson, teknisk leder i konsulentselskapet Anthesis, synes også det er vanskelig å kommentere effektene av EPBD, siden den svenske Boverkets utredning ikke vil være ferdig før 7. juli.
– Minimumskrav til energieffektivitet (MEPS) innføres for lokale bygninger. Dette betyr at bygningene med dårligst energieffektivitet må implementere energieffektivitetstiltak. Kravene vil bli ytterligere skjerpet om noen år, sier hun, og legger til:
– For boliger handler det om å gjøre bygningene med dårligst energiytelse energieffektive. Den vanskeligste kategorien å mobilisere for energirenovering vil være eneboliger. Verdien på boliger varierer i forskjellige deler av landet, og det kan være vanskeligere å få banklån avhengig av beliggenhet.
Agneta Persson mener at EPBD kan være et godt marked for svenske byggefirmaer, men at det kreves nye finansieringsløsninger.
– Byggeselskaper som utvikler attraktive forretningsmodeller for energirenovering vil ha et godt marked. I Danmark finnes Landbyggefonden, som mange svenske offentlige forsyningsselskaper ser på med lengsel. I Nederland finnes det Statens Varmefond med fortrinnsrettslån som kan være en modell for Sverige.
EU-direktivet om bygningers energiytelse (EPBD), eller Bygningsenergidirektivet som det også kalles, er EUs rammeverk for å forbedre energieffektiviteten i bygninger. Direktivet har som mål å redusere energiforbruket, klimagassutslipp og energikostnader i bygningssektoren, og er et viktig virkemiddel for å nå EUs klimamål.
Hovedpunkter i direktivet:
- Mål:Redusere energibruk og klimagassutslipp fra bygninger, samt senke energikostnadene for forbrukere.
- Tiltak:
- Minimumskrav til energiytelse: Innføring av krav til energieffektivitet for nye og eksisterende bygninger, inkludert krav til renovering av dårligst presterende bygg.
- Energimerking: Harmoniserte energimerkeskalaer for bygninger.
- Solenergi: Krav om solenergiinstallasjoner i nye og renoverte bygg.
- Automatisering og kontrollsystemer: Krav til automasjon og kontrollsystemer i varme- og klimaanlegg.
- Inspeksjon av varme- og klimaanlegg: Regelmessige inspeksjoner av varme- og klimaanlegg for å sikre energieffektiv drift.
- Implementering:EU-landene har to år på seg til å implementere direktivet i nasjonal lovgivning.
- Norge:Direktivet er EØS-relevant, men det er foreløpig ikke klart hvordan det vil bli implementert i Norge.
Bakgrunn:
Bygninger står for en betydelig andel av energiforbruket og klimagassutslippene i Europa og Norge. Direktivet er en del av EUs «Grønne pakke» og er avgjørende for å nå EUs klimamål.
Viktige tidsfrister:
- 2027: Offentlige bygg over 2000 kvm skal ha solenergiinstallasjoner.
- 2030: Alle nye boliger skal være nullutslippsbygg.
- 2030: Bygninger må minst oppnå energiklasse E.
Implikasjoner for Norge:
Det er sannsynlig at Norge vil måtte tilpasse regelverket for å oppfylle kravene i det reviderte bygningsenergidirektivet, selv om det ikke er implementert formelt i EØS-avtalen ennå
