– Norsk vannbransje kan bli mer effektiv dersom vann- og avløpsorganisasjonene styrkes, slik at de blir bedre i stand til å bruke riktige teknologier og arbeidsmetoder.
Av Odd Borgestrand
Det kommer fram i en omfattende mulighetsstudie for VA-sektoren, som også inneholder samfunnsøkonomiske analyser. Rapporten er utarbeidet av Oslo Economics i samarbeid med rådigverselskapene COWI og Kinei. Studien er bestilt av Kommunal- og distriktsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Studien har i stor grad de samme konklusjoner som en bredt sammensatte arbeidsgruppe i Norsk Vann presenterte under Norsk Vanns årskonferanse i Bergen i september i fjor.
– Bransjen har en rekke utfordringer blant annet knyttet til reservevann, avløpshåndtering og ledningsfornyelse. En forutsetning for å drive effektive vann- og avløpstjenester er å ha tilstrekkelig kompetanse på både vann- og avløpsdrift- og -investeringer. I Norge har om lag halvparten av landets kommuner færre enn 5 000 innbyggere, og svært få av disse samarbeider om vann- og avløpstjenester for å løse problemet med kompetansemangel, står det i studien.
Større enheter
Studien slår fast at det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme vil være å vedta at de kommunale vann- og avløpsenhetene skal organisere seg i regionale enheter, for å sørge for en best mulig bruk av vannkilder, resipienter, infrastruktur og fagfolk. I tillegg bør staten innføre en mer systematisk styring av sektoren, blant annet ved å samle myndighetsansvaret for avløp.
Rapporten er bestilt på bakgrunn av at sektoren må gjøre betydelige investeringer de neste årene for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet i vann- og avløpsnettet.
Kommunalt ansvar
I dag har den enkelte kommune ansvar for å sikre gode drikkevann- og avløpstjenester til sine innbyggere. Det har over flere år utviklet seg et vedlikeholdsetterslep i vann- og avløpsnettet, og mange kommuner sliter med å ta igjen dette etterslepet
For å ta igjen etterslepet på vann- og avløpsnettet på en effektiv måte, viser studien at vann- og avløpsorganisasjonene bør styrkes for å være bedre i stand til å bruke riktige teknologier og arbeidsmetoder. For å utnytte disse mulighetene må kommunene sikre rett kompetanse, og særlig små kommuner sliter i dag med tilgang til kompetanse og at fagmiljøene er små.
Tre departementer skal følge opp
– Det er viktig å redusere de store investeringsbehovene i vann- og avløpssektoren de kommende årene. Denne studien er et godt bidrag inn i det arbeidet. Vi vil nå vurdere forslagene i rapporten og komme tilbake til hvordan vi skal følge opp, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram i en felles pressemelding fra de berørte departementene.
– En god avløpshåndtering er viktig for miljø- og helse, men det er ikke tvil om at vann- og avløpssektoren står overfor store utfordringer. Klima- og miljødepartementet vil sammen med de andre departementene gå grundig gjennom funnene og vurdere hvordan vi best kan følge opp studien, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
– Selv om befolkningen i all hovedsak har tilgang på trygt drikkevann, utgjør dårlig ledningsnett en alvorlig trussel dersom ikke utskiftingstakten økes. Mulighetsstudien vil være et viktig grunnlag i regjeringens videre arbeid for en helsemessig trygg og sikker vannforsyning også i fremtiden, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
Et usynlig problem
De store lekkasjene fra vannledningsnettet kan i vesentlig grad forklares med at forfallen VA-infrastruktur er et usynlig problem og at det er god tilgang på vann i landet.
Reduksjon av vannlekkasjer krever ikke bare ledningsfornyelse. Andre viktige tiltak er systematisk lekkasjesøking og overvåking av lekkasjenivået i hele vannledningsnettet. En viktig årsak til store vannlekkasjer kan i mange kommuner være manglende kompetanse/ressurser, vannmålere, systemer og gjennomføringsevne på dette området, heter det blant annet i rapporten.
Kritisk også på avløp
På avløpssiden er bare om lag 50 prosent av innbyggerne tilknyttet offentlig renseanlegg som overholder gjeldende rensekrav. Transporten av avløpsvann fører også til utslipp ved at for mye overvann og annet fremmedvann fører til urensede utslipp med lokal forurensning som følge. For dårlig avløpsrensing er en av flere årsaker til at bare 74 prosent av de naturlige vannforekomstene har god økologisk tilstand. I små kommuner er fornyelsen så lav at vedlikeholdsetterslepet øker. En økonomisk utfordring er de store gebyrforskjellene mellom kommuner.
God vannkvalitet
Rådgiverne bak studien slår fast at kvaliteten på drikkevannet i Norge er relativt god. Dette skyldes at tjenesten er umiddelbart livsviktig, og at kvaliteten er observerbar, til dels til og med for vanlige abonnenter.
– På myndighetssiden er vår vurdering at samlingen av ansvar hos Mattilsynet bidrar til å sikre kvaliteten, ved at mindre kommuner ikke lenger kan føre tilsyn med egen drikkevannstjeneste. Samtidig er det fortsatt enkelte mangler i sikkerhet og beredskap, inkludert metodebruk for vurdering av hygienisk barrieresikring, heter det i studien
Nødvendig samarbeid
Interkommunalt samarbeid er et tiltak som kunne bidratt til å løse blant annet kompetanse- og gjennomføringsutfordringene knyttet til avløpshåndtering. Fagfolk i kommunene er ofte positive til dette, men det er flere steder lokalpolitisk motstand mot samarbeid. Større, regionale avløpsrenseanlegg gjør det mulig å rense mer, på en mer kostnadseffektiv måte. Etablering av flere mindre og kommunale renseanlegg nå kan derfor stå i veien for fremtidig, mer omfattende rensing, står det videre i rapporten.
Det blir slått fast at myndighetene historisk ikke har gjort tilstrekkelig arbeid for å motvirke forurensende utslipp fra kommunalt avløpsvann. I lovverket er kommunene gitt en viktig rolle som forurensningsmyndighet for utslipp fra bolighus, fritidsbebyggelse.
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Oslo Economics, COWI og Kinei mener at det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme alternativet er regional organisering. Da vil kommunale vann- og avløpsansatte og vann- og avløpsanlegg samles i én felles organisasjon per fylkeskommune, med mandat om å organisere bruk av vannkilder, resipienter, infrastruktur og fagfolk på en best mulig måte. Dette mener rådgiverne vil gi en betydelig kvalitetsøkning og en reduksjon i kostnader sammenlignet med dagens situasjon.
Det nest mest lønnsomme alternativet er statlig organisering, etterfulgt av krav til kommunal organisering og systematisk statlig styring. Det minst lønnsomme alternativet er nasjonal delfinansiering, heter det i studien, som altså i stor grad har de samme konklusjoner som ble presentert under Norsk Vanns årskonferanse i Bergen i september i fjor.
