De minste tilbringer mye tid på gulvet. I Bronsbu barnehage i Tvedestrand er dette brukt som utgangspunkt for utformingen av arealer og overflater.
Mange har nok opplevd å komme inn i en full barnehagegang, med rekker av våte støvler og kjeledresser langs veggene og barn som kryper over benker og gulv.
Scenen peker på noe sivilarkitekt Gunnar Amtedal mener er typisk for barnehager: Barn tar i bruk arealene som er tilgjengelige, selv om det ikke nødvendigvis er sånn de er tiltenkt. Dette åpner for å tenke annerledes om fellesarealer – et grep Amtedal har utforsket med Bronsbu barnehage i Tvedestrand.
Relasjonene fra nærmiljøet
– På Bronsbu har vi forsøkt å gjøre mer ut av fellesarealene, så barna kan møtes imellom avdelingene. Det er jo ikke sånn at man ønsker å lage skiller som er unaturlige for barna, men heller gi plass til relasjonene de har fra nærmiljøet. Derfor har vi utvidet garderober og gangarealer, slik at de også duger som lekeareal, forklarer han.
Spørsmålet blir hvordan disse arealene kan legges opp på en måte som stimulerer til lek og utfoldelse. For Amtedal bunner det i en enkel observasjon:
– De kryper voldsomt mye rundt, da. I tidlig alder er det der de er. Og når barna tilbringer så mye tid på gulvet, åpner det opp for å gjøre noe med det, sier han.
Hva gulvet kan gjøre
Det første grepet er farger, og på Bronsbu er mange av gulvene gule, oransje og blå. Det er heller ikke tilfeldig.
– Vi vet av erfaring at barn er veldig glade i farger. Det er ingen barn som ønsker at det skal være grått og hvitt. Så vi gir dem farger, sier Amtedal.
Farger og mønstre henger sammen med rollen gulvet spiller i barnas opplevelse av rom. Amtedal viser til erfaringer fra en skole han tidligere jobbet med, der barna fikk i oppgave å skrive om skolen.
– Det var sjokkerende mye fokus på gulvet. Farger, spetter og mønstre. Det var tydelig at det var gulvet som visuelt skapte oppmerksomhet, og en form for tilhørighet, sier han.
Skåret ut med vannstråleteknologi
På Bronsbu er denne erfaringen tatt et steg videre. Her er det tegnet egne figurer i gulvet, som både markerer overgangen mellom avdelingene og gir barna noe å bruke i leken. Figurene er skåret ut med vannstråleteknologi av Gerflor og innfelt i gulvet, slik at formene og fargene blir en sømløs del av overflaten.
– Tanken er at hver figur er forskjellig, men at det er et slektskap mellom dem. De skal være varme og litt morsomme – noe barna kan bli glad i. Slik skaper vi identitet, sier Amtedal og fortsetter:
– Samtidig henvender vi oss til barnas evne til lek. De er raske til å assosiere og gjøre noe ut av det de ser. Når de er nede på gulvet og leker, bruker de overgangene de finner, i leken. Plutselig har de veier og en parkeringsplass, eller et lite rom å være i.
Hva gulvet er laget av
Med grepene som er gjort for å gjøre gulvet morsomt å leke på, er det desto viktigere å gjøre det behagelig å være på – med hele kroppen.
– I barnehager bruker vi akustiske gulv med gulvvarme. Da blir de myke og gode å krabbe rundt på. Samtidig er de nyttige til å varme opp rommet, så det er godt å komme inn om morgenen, sier Amtedal.
For arkitekten handler det også om å finne et robust gulv som er lett å vedlikeholde.
– Det går helt tilbake til den første barnehagen vi tegnet. Den gang ringte vi til de som drev med vedlikehold, og spurte hva de hadde best erfaring med. Svaret var Gerflor, og siden har vi anbefalt det. De egner seg godt til rengjøring og vedlikehold, og akustikkbelegget tåler mer.
Både hans tidlige arbeid og prosjektet på Bronsbu har foregått i samarbeid med pedagoger. Erfaringene brukes til å utforme rom med utgangspunkt i hvordan barna faktisk bruker dem.
– Det er mange små grep som kan gjøres i øyehøyde med barna, som hjelper dem å ta rommene i bruk, avslutter han.
