ENERGISMART 2026: Norge kan frigjøre store mengder kraft uten å bygge nye kraftverk. Ifølge næringspolitisk direktør Tore Strandskog i NHO Elektro ligger noe av det største potensialet i energieffektivisering og lokal energiproduksjon i bygg.
– Hvis vi ser på potensialet i bygg, snakker vi minst om 10 TWh i frigjort energi og sannsynligvis mer. I tillegg kan lokal solenergiproduksjon bidra med betydelige volum, sier han.
Til sammen kan dette utgjøre flere titalls terawattimer energi som kan frigjøres uten store naturinngrep. Strandskog mener debatten om kraftmangel i Norge ofte overser en viktig løsning.
– Energieffektivisering og lokal produksjon er konfliktfritt og lønnsomt. Det burde vært en mye større del av energipolitikken.
Ny kraftproduksjon møter motstand
Strandskog peker på at flere av de tradisjonelle løsningene for ny kraftproduksjon møter store utfordringer.
– Havvindprosjektene sliter med lønnsomheten. Vindkraft på land er politisk vanskelig. Ny vannkraft møter sterke naturverninteresser. Derfor vil mye ny kraftproduksjon ta lang tid. Samtidig øker energibehovet. Elektrifisering av industri og transport krever mer kraft. Da må vi også frigjøre energi der det er mulig, sier Strandskog.
Politikerne lever i en illusjon
Strandskog mener deler av energidebatten er preget av urealistiske forventninger.
– Politikerne lever fortsatt i en illusjon om at alle disse prosjektene skal løse kraftsituasjonen raskt. Men realiteten er at de fleste av dem ligger langt frem i tid.
Denne usikkerheten er også en av årsakene til at kjernekraftdebatten har fått nytt liv.
– Folk tror rett og slett ikke på de politiske løftene lenger. Da begynner man å lete etter andre løsninger.
Markedet driver utviklingen
Samtidig skjer det store endringer i energimarkedet, særlig innen teknologi og tjenester knyttet til energibruk i bygg.
– Det foregår en betydelig bransjeglidning. Aktører som tidligere opererte i separate markeder begynner nå å smelte sammen. Når hele verdikjeden samles fra teknologiutviklere til finansmiljøer og myndigheter, oppstår nye samarbeidsmuligheter. Mye av innovasjonen skjer nå bak strømmåleren i bygg. Der utvikles nye tjenester og forretningsmodeller, sier han.
Solbransjen kan få nytt løft
Solenergimarkedet har hatt en krevende periode, men Strandskog mener potensialet fortsatt er stort.
– I privatmarkedet kan etterspørselen forbli svak en periode, blant annet på grunn av Norgespris og andre subsidietiltak. Men i offentlig sektor og næringsbygg er potensialet enormt.
Samtidig advarer han mot at norsk solkompetanse kan forsvinne.
– Hvis vi ikke klarer å holde på den, vil utenlandske aktører komme inn og ta markedet.
Også et spørsmål om beredskap
Strandskog peker også på en annen dimensjon ved lokal energiproduksjon.
– I en beredskapssituasjon blir lokal energiproduksjon stadig viktigere. Hvis sentral infrastruktur svikter, kan løsninger med sol, batterier og lokal energistyring bli avgjørende.
Han mener derfor energipolitikken også må ses i et sikkerhetsperspektiv.
– Desentraliserte energiløsninger gjør samfunnet sterkere.
Nå må politikerne levere
Strandskog mener tiden for utredninger er over.
– Vi har diskutert dette lenge. Nå må vi få en konkret handlingsplan.
Han mener både finansielle aktører, teknologiutviklere og industrien allerede er i gang. – Markedet beveger seg raskt. Spørsmålet er om politikken klarer å holde tritt, sier han til slutt.
