– Regjeringen gjør ingenting i statsbudsjettet for å motvirke det største tilbakeslaget for boligbyggingen siden andre verdenskrig, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.
Regjeringen la i dag fram sitt forslag til statsbudsjett for 2025 i Stortinget.
Ikke overraskende anslås statsbudsjettet å være nøytralt på utviklingen i norsk økonomi og oljepengebruken anslås til 2,5 prosent og regjeringen varsler en oppgang i norsk økonomi i 2025.
– Gitt at vi nå er inne i det største tilbakeslaget for den viktigste norske fastlandsnæringen, nemlig boligbygging, kunne regjeringen ført en betydelig mer aktiv motkonjunkturpolitikk. Det er ikke grunnlag for regjeringens optimisme for boligbyggingen og norsk økonomi i 2025, sier Lauridsen.
– Regjeringens manglende offensivitet for å stimulere boligbyggingen er oppsiktsvekkende. Man kunne ganske så enkelt brukt mange ti-talls milliarder på målrettete tiltak for byggenæringen som bygging av studenter-boliger og grunnlån til boligbygging via Husbanken. Sistnevnte er ikke en gang en utgift, sier han.
BNP-veksten er usedvanlig svak
Ifølge SSB har norsk økonomi vært usedvanlig svak i lang tid nå. BNP-veksten har vært nær null siden november 2022.
– Vår vurdering er at den svake boligbyggingen vil fortsette å dra ned norsk økonomi i hvert fall i et til to år fremover, da en slik svikt i nyboligsalget som vi har hatt siden 2022 kommer med lang hale med lite boligbygging, sier Lauridsen.
– Dette betyr at de store effektene av boligkrisen for norsk økonomi og arbeidsledigheten vil skje først i 2025. Derfor er makromiljøene og også Finansdepartementets prognose om et oppsving i boliginvesteringene i 2025 svært lite sannsynlig.
– Selv om nyboligsalget nå er historisk lav, er byggingen fortsatt relativt høy, men dette vil snu i 2025, hvor ferdigstillelsen vil falle dramatisk. Først da vil det virkelig effekten av fallet i nyboligsalget på over 50 prosent slå inn i norsk økonomi og nasjonalregnskapet, poengterer han.
Ny modell for boliginvesteringene
Når regjeringen og Finansdepartementet ikke forstår hva som forgår i byggenæringen, så skyldes det at modell-rammeverket for å beregne boliginvesteringene i norsk økonomi har betydelig svakheter.
– Modellens svakhet ble illustrert i fjorårets budsjett, hvor Finansdepartementet prognostiserte boliginvesteringene for 2024 på -4 prosent etter et fall på over 15 prosent i 2023.
– I revidert budsjett i mai 2024 ble det denne oppjustert til – 16,1 prosent, noe som også stemmer godt over tallene publisert i det løpende nasjonalregnskapet, sier Lauridsen.
– Denne prognosebommen illustrerer modellens svakhet som styringsredskap, og Finansdepartementet har ikke forbedret modellen fra i fjor. Modellens svakhet skyldes at de bruker kommunale igangsettingstiltaler og løpende regnskapstall for boligbyggerne inn i modellen.
– Begge disse er betydelige feilkilder. For det første fordi en kommunal igangsettingstillatelse ikke nødvendigdvis bli benyttet. Og for det andre fordi løpende regnskapstall for boligbyggere er gammelt nytt. En solgt bolig i dag, blir først regnskapsført når den overleveres til boligkjøperne.
– Det er behov for både en ny modell for boliginvesteringene og massive tiltak for økt boligbygging i statsbudsjettet, sier Lauridsen.
Eiendom Norge tiltaksliste for økt boligbygging:
• Mer midler til Husbankens grunnlån til boligbyggere. Den forslåtte økningen på 3 milliarder er for lite. Det er i tider som nå Husbanken skal være en motkonjunkturbank, samtidig som de bidrar til det grønne skifte med enda mer energieffektiver boliger.
• Kommunale boligkjøp i nyboligmarkedet. Låneordninger fra staten og øremerkede midler til kommunene for å kjøpe nye boliger på kontrakt for å få i gang boligprosjekter og stimulere til boligbygging der boligene trengs.
• Lavere formuesskatt på sekundærboliger. Formuesskatten rammer de svakeste gjennom økte leiepriser. Skatt på sekundærbolig gir færre utleieboliger og enda høyere leiepriser.
• Bygging av studentboliger der behovet er størst. Bevilgningen til 1650 studentboliger i 2024 er for lite. Enda flere studentboliger vil gi lavere vekst i leieprisene og avlaste presset på det ordinære leiemarkedet.
• Fra elbilstøtte til boligstøtte. Den foreslåtte støtten til Enova er liten gitt hvor mye forbrukerne betaler. Vi trenger en gradvis overføring av elbilstøtten til boligstøtte. Forbrukervennlig støtte til lav-terskel energieffektivisering i norske boliger, som vi bidra til redusert energiforbruk og grønn omstilling. Det er estimert at 10 TWH kan frigjøres i eiendomsmassen i Norge.
• Kost-nytte gjennomgang av byggereglene. De lave rentene de siste 15 årene har fordekket de reelle kostandene med de omfattende kravene til nye boliger. Byggereglene må kost-nytte evalueres med mål om å redusere byggekostnadene i Norge.
• Avskaffelse av utlånsforskriften. Med normalisering av renten har forskriften gått ut på dato. Inflasjonen fører også til realgjeldsnedgang og derav økt finansiell stabilitet. Høyere pris på penger begrenser i seg selv faren for finansielle bobler.
