Vanskelige grunnforhold mange steder i Trondheim krever innovasjon for å kunne ta i bruk bærekraftige energiløsninger.
I forbindelse med at Sit, Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, planlegger en ny, stor studentby i Nardovegen 12-14, utredes muligheten for å hente ut varme fra grunnfjellet under tomten som et ledd i arbeidet med å lage fremtidsrettede og bærekraftige energiløsninger for studentbyen.
Testboring og undersøkelse av ulike isolasjonsmetoder for å hindre oppvarming av leire og løsmasser i bakken kan få stor betydning for adgangen til å bruke slike miljøvennlige løsninger andre steder i Trondheim.
Klimamål
For å nå nasjonale og internasjonale klimamål, er det avgjørende at også byggsektoren bidrar. Klimautfordringene må løses, og smarte og effektive løsninger i boligsektoren er
nødvendige for å nå målene som er satt. Energibrønner av den typen som planlegges på Sit sin nye studentby i Nardovegen er nettopp en slik del av fremtidens klimaløsninger.
Skal teste ut «isolasjonsløsninger» for energibrønner i leire
Sit ønsker å etablere energibrønner til oppvarming og kjøling på den nye studentbyen i Nardovegen 12-14. Energibrønnene etableres i fjell, og som mange andre steder i Trondheim er det også i Nardovegen flere områder med sand og leire over fjellet. Det må bores foringsrør for energibrønnene gjennom disse massene, og med eksisterende teknologi for energibrønner, avkjøles og varmes disse løsmassene opp, noe som kan føre til endring i grunnen.
– Dette kan være kritisk i områder med kvikkleire, der en temperaturendring i verste fall
kan føre til at leira blir ustabil. Samtidig ligger mange sentrale tomter i Trondheim på kvikkleire, og det er absolutt et behov for å undersøke muligheten for etablering av energibrønner også på disse stedene, sier Åge Dyb Hagerup, geotekniker i Multiconsult.
Hva skjer nå?
Det er gjennomført testboring av en brønn, og nå testes ulike isolasjonsmetoder i Nardovegen 12-14. Målet er å prøve ut forskjellige isolasjonsteknikker som skal redusere temperaturendringen i leira.
– Flere av løsningene som skal benyttes er ikke utført tidligere, og det har vært mange diskusjoner mellom entreprenør og konsulent i forkant, forteller Randi Kalskin Ramstad, rådgiver grunnvarme hos Asplan Viak. -Dialogen har vært god og vi har kommet fram til løsninger vi har god tro på, og som i tillegg lar seg gjennomføre i praksis, legger Ramstad til.
Testarbeidet utføres av grunnvarmeeksperter i Asplan Viak, som også har involvert master- og PhD-studenter fra NTNU i gjennomføring og analyse av resultatene.
– Dersom testene viser positive resultater, vil dette kunne åpne opp for at energibrønner trygt kan installeres også i områder med kvikkleire, noe som vil være et fantastisk bidrag til fremtidige bærekratstiltak ikke bare i Trondheim, men også andre steder med lignende grunnforhold, avslutter Åge Dyb Hagerup.
