– 30 kroner literen for diesel er helt forkastelig

Markedssjef Glenn Westbryhn i Dekk og Felg Lillestrøm reagerer kraftig på de høye dieselprisene. Han frykter at økte transportkostnader vil ramme både næringslivet og vanlige familier.

– Til syvende og sist er det du og jeg som må betale regningen, sier han.

For transportbransjen er diesel en av de store driftsutgiftene. Når literprisen stiger fra 19 til over 30 kroner, kan konsekvensene bli dramatiske for bedrifter som har lastebiler på veien hver eneste dag.

Glenn Westbryhn møter transportører og yrkessjåfører gjennom sitt daglige arbeid. Han forteller om en bransje som opplever et stadig sterkere kostnadspress.

– Det gjelder transportbransjen generelt, med varelevering og alt som hører med. Men det rammer også fiskeindustrien og ikke minst jordbruket. Traktorer og anleggsmaskiner bruker mye diesel. Denne økningen går rett på bunnlinjen, sier Westbryhn. Han viser til at bedriftene allerede har flere utgifter som øker.

– Drivstoff er én ting, men så kommer alle bompengene i tillegg. Når jeg hører hva enkelte store transportselskaper bruker bare på bompenger, blir jeg helt satt ut.

Fem liter diesel i én eneste bakke

Westbryhn trekker frem et eksempel som illustrerer hvor kostbar tungtransport kan være.

– Hvis du kjører en lastebil med henger fra Oslo til Tromsø med tøff topografi, bruker den gjennomsnittlig fem liter diesel på mila. Med en pris på 30 kroner literen utgjør det 150 kroner mer pr mil, sier han.

Med en dieselpris på 19 kroner ville de samme fem literne kostet 95 kroner. Prisforskjellen er 55 kroner. På lange transportstrekninger kan selv moderate endringer i literprisen gi betydelige utslag.

– En lastebil som kjører 1 846 kilometer fra Oslo til Kirkenes, vil med et gjennomsnittsforbruk på ca. 5 liter per mil bruke rundt 925 liter diesel én vei. Ved 19 kroner literen blir drivstoffkostnaden rundt 17 525 kroner. Med 30 kroner literen øker den til rundt 27 750 kroner. Det betyr over 10 225 kroner i økte dieselutgifter på én enkelt tur. Tur-retur er merkostnaden over 20 450 kroner. For transportfirmaer med flere biler og hyppige langturer, kan dette utgjøre millionbeløp gjennom et år, understreker Westbryhn.

Vanlige folk får regningen

Westbryhn mener det er urealistisk å tro at næringslivet kan absorbere alle kostnadsøkningene uten at det får konsekvenser.

– De som klarer å drive videre og tåler denne stigningen, må hente inn pengene et sted. Og da er det vanlige folk, du og jeg, som til slutt må betale.

Han peker på at store deler av varetransporten i Norge foregår på vei. Når det blir dyrere å frakte matvarer, byggevarer og andre produkter, kan økte transportkostnader etter hvert slå ut i prisene kundene møter i butikkene. Samtidig er det ikke alle transportører som uten videre kan øke prisene sine. Bedrifter med faste transportavtaler kan bli sittende med store deler av merkostnaden selv.

Westbryhn frykter at den samlede belastningen kan bli for stor for enkelte virksomheter.

Kritiserer myndighetene

Markedssjefen legger ikke skjul på sin frustrasjon over den økonomiske politikken.

– Jeg kan ikke skjønne hvorfor Sverige, Danmark og andre land i Europa, gjør noe for å hjelpe innbyggerne sine, mens vi i Norge går i motsatt retning. 30 kroner literen er helt forkastelig, sier han.

Han mener myndighetene burde legge større vekt på hvordan avgifter og andre kostnader påvirker både næringslivet og husholdningene.

– Vi drar inn så mye penger her til lands, men samtidig skal det spares og kuttes overalt. Jeg skjønner ikke hvordan dette henger sammen.

Westbryhn trekker også frem utfordringer innen jernbane, helsevesen, skole og samferdsel. Han mener mange opplever at de betaler stadig mer uten å få tilsvarende forbedringer i offentlige tjenester.

Kritikken er hans vurdering av den samlede utviklingen. Dieselprisen påvirkes imidlertid både av skatter og avgifter, internasjonale olje- og produktpriser, valutakurser og konkurranseforhold. Hele prisøkningen kan derfor ikke tilskrives myndighetene alene.

Frykter at dyrere dekk også kan ramme miljøet

Som markedssjef i en dekk- og felgbedrift er Westbryhn særlig opptatt av hvordan kostnadspresset påvirker kundenes valg. Han frykter at pressede transportbedrifter i større grad vil prioritere lavest mulig innkjøpspris fremfor kvalitet og levetid.

– Hvis du tar miljøet, som er veldig viktig nå, blir det kjøpt billigere og dårligere dekkprodukter. Det kan igjen føre til mer forurensning, raskere slitasje og økt drivstofforbruk på lastebilene. Vi går i helt feil retning, mener han.

Dekk med høy rullemotstand kan øke drivstofforbruket, og forskjeller i slitestyrke kan påvirke både kostnader og ressursbruk. Samtidig er ikke alle rimelige dekk nødvendigvis dårligere enn dyrere alternativer. For Westbryhn er hovedpoenget at økonomisk press kan føre til valg som på lengre sikt blir dyrere.

– Sjåførene er like fortvilet som oss. Det er jo de som lever med dette hver eneste dag.

Alle bor ikke i Oslo

Westbryhn understreker at høye drivstoffpriser ikke bare rammer næringslivet. Også vanlige bilister, særlig i distriktene, merker utviklingen.

– Alle bor ikke i Oslo, Bergen eller Trondheim. Mange er avhengige av å kjøre fem, seks eller sju mil én vei for å komme seg på jobb.

Han anslår at enkelte pendlere kan oppleve mellom 1 500 og 2 000 kroner i økte månedlige drivstoffutgifter, avhengig av kjørelengde og forbruk.

– Så kommer bompengene i tillegg. Strømmen blir dyrere, maten blir dyrere, og rentene er høye. Alt dette skal vanlige familier håndtere.

Han mener avstandene i Norge gjør det spesielt viktig å ha et avgiftsnivå som tar hensyn til dem som ikke har et reelt alternativ til bilen.

Etterlyser bedre og tryggere veier

Westbryhn mener Norge fortsatt vil være helt avhengig av lastebiltransport i overskuelig fremtid.

– Mesteparten av varene går på vei. Jernbanen fungerer ikke godt nok, og båtene kommer ikke frem til alle steder. Skal vi ha en fungerende vareflyt, må vi ha veier som fungerer.

Han etterlyser større satsing på veivedlikehold og trafikksikkerhet.

– Vi må bygge ut og sikre veiene, slik at folk kan kjøre trygt uten å være redde for ras og andre farer.

For markedssjefen handler dette om mer enn dieselprisen isolert sett. Det er summen av kostnadsøkningene som bekymrer ham.

– Når alt blir dyrere samtidig, og bedriftene skal klare å holde hjulene i gang, må noen betale. Og til slutt havner regningen hos oss alle, sier Glenn Westbryhn.

Dieselprisen kan gi 740 000 kroner i ekstrautgifter for én lastebil i året

– En lastebil som kjører mellom Oslo og Kirkenes én gang i uken, kan få nærmere trekvart million kroner i økte årlige dieselutgifter dersom literprisen stiger fra 19 til 30 kroner. For et transportfirma med fem lastebiler kan merkostnaden nærme seg 3,7 millioner kroner, sier Westbryhn, og gir følgende regneeksempel:

Oslo-Kirkenes, én vei:

Avstand: 1 846 km – Forbruk: 925 liter

– Forutsetter ca. 5 liter per mil og likt forbruk begge veier. Avstanden er oppgitt som grunnlag for beregningen, sier han.

– Så mye øker utgiftene:

– Beregningene viser økte drivstoffutgifter basert på pumpepriser inkludert merverdiavgift. For momsregistrerte transportselskaper vil kostnaden normalt vurderes eksklusive fradragsberettiget merverdiavgift, og eventuelle drivstoffavtaler og rabatter vil påvirke regnestykket, understreker han.

Hvorfor har dieselprisen steget?

Den midlertidige reduksjonen i drivstoffavgiftene som ble innført våren 2026, opphørte 1. september. Dermed økte avgiftsbelastningen på diesel med 4,51 kroner per liter inkludert merverdiavgift. Den 17. september ble det registrert dieselpriser på minst 30 kroner literen ved 650 norske bensinstasjoner. Prisoppgangen skyldes både avgiftsendringen, internasjonal uro og knapphet på diesel.

– Dette gjør regneeksemplet relevant, men 19 og 30 kroner er sammenligningspriser, ikke dokumenterte gjennomsnittspriser for hele landet, sier Westbryhn.

Om beregningen:

– Regnestykket er et eksempel basert på en kjøreavstand på 1 846 kilometer mellom Oslo og Kirkenes, et antatt dieselforbruk på 5 liter per mil og dieselpriser på henholdsvis 19 og 30 kroner literen. Beregningene viser hvor mye drivstoffutgiftene øker ved disse prisnivåene. Faktiske kostnader vil variere med kjøreforhold, last, drivstofforbruk og eventuelle rabattavtaler, sier Glenn Westbryhn avslutningsvis.