Kan tilslag laget av betongrester og slam fra trommelbiler ha gode mekaniske egenskaper og i tillegg være bra for klimaet? Tester tyder på det. Forskere og betongprodusenter tester ut et nytt, resirkulert tilslag laget av betongavfall og slam fra trommelbiler.
– Om tilslaget viser seg å ha gode nok mekaniske egenskaper, betyr det mindre behov for å deponere betongslam, og betong som absorberer mer CO2, sier rådgiver Line Døssland i SINTEF.
Det er gode nyheter for både betongprodusentene og miljøet.
Betongslam kan bli tilslag
Når man produserer betong, må produksjonsutstyr og trommelbiler vaskes flere ganger om dagen. I dag vaskes bilene med vann, og det skaper store mengder slam. Slammet inneholder flere miljøskadelige tungmetaller, blant annet bly, kadmium, nikkel, sink og krom. Avfallet må leveres til godkjent deponi etter behandling i slambasseng.
– Kostnadene knyttet til deponering blir stadig høyere, og slammet kan bli en stor utfordring for betongprodusentene, både praktisk, miljømessig og økonomisk, sier Døssland.
Tørrvasking er billigere og mer miljøvennlig
Et alternativ til denne dyre og forurensende prosessen er tørrvasking av bilene. Da bruker man et eget tilslag som tar opp i seg slammet i betongbilen. Det gir mindre slam og dermed redusert behov for deponi. Det gir også redusert pH på vaskevannet, som da forurenser mindre, for man må fortsatt bruke noe vann for å få bilen helt ren etter en tørrvask.
Forskerne har sammen med industripartnerne i prosjektet RECONC utviklet en egen tørrvaskeprosess: Man starter med å produsere vasketilslag med returbetong fra byggeplass og Re-Con Zero Evo fra Mapei. Etter at tilslaget har herdnet tilstrekkelig lenge og har blitt vendt med hjullasterskuffen noen ganger, kan det brukes til å vaske betongbilen, helt uten å tilsette vann. Da blir slammet som ligger igjen etter betongproduksjon, omdannet til små harde kuler. Disse kan senere erstatte stein og pukk som tilslag i bygging av veier og konstruksjoner.
Absorberer mer CO2 enn vanlig betong
Betong og betongprodukter binder CO2 gjennom karbonatisering i bruksfasen. CO2-bindingspotensialet er 250-330 kg CO2 per tonn sement og oppstår ved at kalsiumhydroksid, Ca(OH)2 i sementen reagerer med CO2 i luften slik at det dannes kalsiumkarbonat, CaCO3, og vann.
Når man lager betong med tilslag av returbetong med ukarbonatisert betongslam, vil både tilslaget og sementen absorbere CO2. Det totale CO2-bindingspotensialet til betongen øker med over ti prosent. Forsøk med mørtelprismer hvor 50 prosent av tilslaget har blitt byttet ut med knust tilslag av returbetong med ukarbonatisert betongslam, viste at mørtelens evne til å binde CO2 økte med ca. 20 prosent.
Pilotprosjekt hos Ølen Betong og Velde
Forskjellige pilotprosjekter med tørrvasking har vært gjennomført hos Ølen Betong og hos Velde. I 2023 planlegges en pilot med tørrvasking i fullskala. Da skal forskerne blant annet se hvordan antallet vaskesykluser med tørrvasking påvirker de mekaniske egenskapene til tilslaget med forskjellige typer sement.
– Det vil gi oss kunnskap om hvor mange ganger man kan gjenbruke samme vasketilslag uten å miste vaskeeffekt og at tilslaget får tilstrekkelige mekaniske egenskaper for videre bruk, sier Døssland.
Vasketilslaget skal også brukes videre i betongstøping med ulike typer sement og blandingsforhold.
Fakta om RECONC-prosjektet:
RECONC (Resirkulert tilslag fra betongslam med CO2-bindende egenskaper) er et fireårig innovasjonsprosjekt for næringslivet. Hensikten er å produsere resirkulert tilslag fra betongslam med CO2-bindende egenskaper som også har tilfredsstillende mekaniske egenskaper og lav utlekking av skadelige stoffer. Partnere er Mapei (prosjekteier), Ølen Betong, Velde, Norcem, Schwenk Norge, Agder fylkeskommune, SINTEF Community (FoU-ansvarlig), Universitetet i Agder og Norsus. Prosjektet er støttet av Forskningsrådet.
