NORSK VANN FAGTREFF 22: Arbeid på vannledningsnettet kan medføre økt risiko for mage- og tarminfeksjon hos abonnentene. Nå kommer Norsk Vann med en ny rapport for å sikre hygienisk sikker drift ved reparasjoner, inkludert bedre varslingsrutiner.
Av Odd Borgestrand
De to rådgiverne Hans Jørgen Haugen og Fredrik Ording fra Asplan Viak presenterte den nye veilederen under Norsk Vann sitt digitale fagtreff i dag.
Rapporten, som først og fremst skal være til hjep for driftspersonell og ledere ved norske vannverk, er nå til trykking og vil foreligge i løpet av våren. I Norge er det ulik praktisering av tiltak, kokeråd og varsling av abonnentene ved arbeid på vannledningsnettet. Teknologien gir stadig nye muligheter for varsling, og abonnentenes forventning om informasjon øker. Rapporten er en viktig del av Norsk Vann prosjektet «Helsemessig sikker drift av vannledningsnett» som inkluderer utarbeidelse av kortfattet informasjonsmateriell om hygienisk sikker drift ved reparasjoner, trykkløsepisoder, rengjøring og varslingsrutiner.
Forskning viser at det er høyere risiko for mage- og tarmsykdom ved arbeid på vannledningsnettet.
– Dermed ligger det et klart ansvar hos alle som utfører dette arbeidet at de må sørge for å gjøre seg kjent med rutinene og sørge for å utføre jobben på en slik måte at de bidrar til et helsemessig trygt drikkevann. Utstyr som benyttes skal være rent og skal også rengjøres etter bruk.
God tilstand på både vannforsyning og avløspnettet reduserer forurensingsfaren. Rehabilitering av dårlig ledningsnett vil selvsagt øke sikkerheten, sa Haugen i sitt foredrag.
Ved lekkasjeutbedringer er det ofte et tidspress for å gjenopprette vannforsyningen. Dette tidspresset beskrives ofte av driftspersonell som en ekstra stressfaktor, som kan medføre at det syndes mot en hygienisk betryggende utbedring av lekkasjen. Driftspersonellet kan oppleve krevende abonnenter og bli stresset i slike situasjoner. Slik skal det ikke være. Tidspress er ikke en unnskyldning for ikke å utføre helsemessig sikker drift av vannledningsnettet. Det er viktig at det settes av nødvendig tid til reparasjoner og andre driftsoppgaver, og at prosedyrer for å sikre helsemessig sikker vannforsyning følges. Dette gjelder særlig ved trykkløshendelser.
– Hygiene er førsteprioritet, og driftspersonell og entreprenører må ha nødvendig opplæring og riktige holdninger, står det i rapporten, og dette ble også sterkt understreket av både Haugen og Ording under dagens konferanse.
Arbeidsoppgaver som medfører stengning av vannet, eller store endringer i strømningsforholdene, kan utgjøre en fare for at forurensninger kommer inn i ledningsnettet. Det er heller ikke uvanlig at det kan oppstå feil ved ventilhåndtering, fordi man enten stenger feil ventil eller tar feil av hvilken retning ventilen åpnes eller stenges, noe som kan føre til undertrykk i ledningsnettet.
Faren for forurensning er gjerne større ved akutte situasjoner som brudd kontra ved planlagte arbeider på ledningsnettet. Det er derfor viktig å ha særlig stort fokus på krav og arbeidsprosedyrer for å minimalisere sannsynligheten for forurensning. Ved store brudd og lekkasjeutbedringer er det ofte behov for å stenge av vannet helt eller delvis, og det er i slike situasjoner det er viktig at driftspersonellet blir utsatt for høy stressfaktor, understreket de to foredragsholderne.
Fredrik Ording tok for seg hvor viktig det er med desifinsering av ledningsnettet etter brudd og lekkasjeutbedringer.
Rapporten tar for seg tre ulike prosedyrer for desinfisering, der det handler om sjokk-klorering innenfor en tidsramme på minimum to timer eller svak-klorering av vann på nettet eller fra vannbehandlingsanlegget. Denne prosedyren er mindre effektiv enn sjokk-klorering, men har den fordelen at vannet kan distribueres til abonnentene. Klor er effektivt mot en rekke smittestoffer, men ikke mot parasitter som Cryptosporidium og Giardia. Klor er derfor ikke en garanti for at alt smittestoff er nøytralisert.
– Ideelt sett bør ledningene desinfiseres på samme måte som for nyanlegg, der det klores i 24 timer. Det viser seg imidlertid at dette sjelden mulig for ledninger i drift, sa Ording.
SMS-tjenester blir benyttet i stadig sterkere grad i norske kommuner. I rapporten understrekes det at bonnentene skal varsles dersom hendelser eller analyser viser fare for at vannet ikke er helsemessig trygt eller at vanntilførselen er stanset på grunn av akutte hendelser.
Abonnentene skal varsles i forkant ved planlagt vannavstengning og dersom arbeider på nettet kan gi fare for vesentlig forverring av vannkvaliteten.
– Her er det viktig å utarbeide enkle og klare tekster slik at folk flest forstår budskapet, avsluttet Ording.
Ved vurdering av om det skal sendes ut varsel eller ikke, må det alltid brukes skjønn i tillegg til de generelle retningslinjene.
