Leieprisene i de fire store byene sank med 1 prosent i fjerde kvartal 2023. Det siste året har leieprisene steget med 7,7 prosent.
– Leieprisene falt som normalt i årets siste kvartal. Gjennom året steg leieprisene i de store byene med 7,7 prosent, noe som er mer enn rekordåret 2022. Vi legger nå bak oss to år med historisk stor vekst i leieprisene, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.
– I 2022 og 2023 har leieprisene i Norge steget med hele 15,2 prosent. Det er nesten like mye som leieprisene steg fra 2013 til 2021, da de vokste med 15,8 prosent, sier han.
Sterkest utvikling i fjerde kvartal hadde Stavanger og Sandnes med en oppgang 0,8 prosent.
I Bergen var leieprisene uendret, mens de i Oslo sank med 0,7 prosent. I Trondheim sank de med 5,8 prosent i årets siste kvartal.
– Det var store forskjeller i leieprisutviklingen i 2023. Stavanger og Sandnes og Oslo skilte seg ut med en spesielt sterk vekst i leieprisene. I oljehovedstaden vokste leieprisene med 9,3 prosent gjennom året, mens de vokste med 9,2 prosent i hovedstaden. Bergen fikk en moderat utvikling med 3,3 prosent, mens Trondheim endte med en negativ utvikling på minus 2,7 prosent, forteller Lauridsen.
Utbud tilbake til prepandemisk nivå
Antall boliger til leie på Finn.no i de store byene ved utgangen av fjerde kvartal 2023 var 3439. Av disse er 1925 i Oslo, 543 i Bergen, 622 i Trondheim og 349 i Stavanger/Sandnes.
– Antall boliger til leie ved inngangen til 2024 er nesten nøyaktig det samme som ved inngangen til 2020. Dette kan tyde på at det noe bedre balanse i leiemarkedet enn hva vi har sett under pandemien og ut av pandemien, sier Lauridsen.
– Til tross for dette er vi bekymret for forholdene i leiemarkedet fremover. Det er forsvunnet mange sekundærboliger fra markedet og flere større utleiere har varslet de planlegger å selge større porteføljer av utleieboliger på grunn av manglende lønnsomhet i dyrtiden, sier han.
Flere utleieboliger gir lavere utleiepriser
I 2024 skal regjeringen sende Stortinget en melding om boligpolitikk og Husleielovutvalget skal levere en utredning av husleieloven.
– Når vi vet det er stor etterspørsel etter utleieboliger i Norge blant annet på grunn flyktninger fra Ukraina, forventer vi at regjeringen adresserer problemet med helhetlig politikk, sier Lauridsen.
– Det norske utleiemarkedet er basert på småskala utleie, og rammebetingelser som stimulerer utleie som virksomhet er avgjørende for et bredt utleietilbud. Dessverre har regjeringen kraftige økning i formueskatten og skatteskjerpelse for sekundærboliger bidratt til motsatte, nemlig å redusere tilbudet av utleieboliger i Norge, sier han.
– Færre utleieboliger vil øke leieprisene og sende regningen til leietagerne som er de i samfunnet med svakest økonomi. Økningen i formueskatt rammer derfor paradoksalt nok de svakest mest, sier Lauridsen.
