Boligbyggingen er direkte knyttet til tilstrekkelig kapasitet i kommunale formålsbygg, som skoler, barnehager, omsorgsboliger, veier og annen infrastruktur.
Av Heidi Finstad,
administrerende direktør i Treindustrien
Regjeringens mål er å øke boligbyggingen med 130 000 nye boliger innen 2030. Kommunene har en nøkkelrolle for at målet kan nås, både som planmyndighet og som eiendomsaktører.
Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anslår i november 2024 at netto driftsresultat for kommunesektoren kan bli negativt og rundt minus 1 prosent i 2024. Utvalget understreker stor usikkerhet knyttet til dette anslaget, men forventer at driftsresultater i kommunene vil ligge godt under det anbefalte nivået på 2 prosent også i 2025.
Betydelige disposisjonsfond
Samlet har kommunesektoren bygget opp betydelige disposisjonsfond de siste årene, selv om det er store variasjoner mellom kommuner. På samme tid har gjeldsgraden i kommunen økt kraftig de senere årene. Kommuner uten fond å tære på i dårlige tider, må i tråd med balansekravet i kommuneloven dekke inn et merforbruk i løpet av to år. Uansett må kommunesektoren sørge for et netto driftsresultat på om lag 2 prosent av inntektene for å sikre et bærekraftig driftsnivå. Det betyr at driftsutgiftene må reduseres i forhold til driftsinntektene i store deler av kommune-Norge.
Nødvendige virkemidler
Kommunesektoren har ansvaret for viktige oppgaver i innbyggernes hverdag. Gode helse- og omsorgstjenester, barnevern, kollektivtrafikk, veier, vannforsyning, nok barnehager, skoler, avløp og renovasjon er grunnleggende tjenester. Samtidig sitter kommunene på nøkkelen for at det gjøres mulig for private aktører å bygge nok boliger.
Byggenæringens aktører har brukt stemmen til å sette dagsorden for å få fart på boligbyggingen, dette ved å ta til orde for tiltak som å styrke Husbanken, sørge for forenklinger og raskere plan- og byggesaksbehandling og for å lempe på utlånsforskriften. Disse virkemidlene er helt nødvendige, men vil alene ikke være tilstrekkelige for å nå målet om økt boligbygging. Uten at kommunene sørger for at det bygges nok skole- og barnehagekapasitet, så vil det ikke være mulig å realisere mange reguleringsplaner.
Presset på kommuneøkonomien vil øke
Ofte gir rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanene krav om tilstrekkelig kapasitet i offentlig infrastruktur som skole, barnehager, veier osv. før boligbyggingen kan igangsettes. Kommunene er pålagt større og større oppgaver de senere årene knyttet til tjenester uten at det har fulgt med nok bevilgninger, eksempler er bemanningsnormer og pedagognormen for å nevne noe. Krigen i Ukraina påvirker også kommuner ved at ankomst av flyktninger øker behovet for kapasitet i barnehage, skole, sosialtjenester og helse- og omsorgstjenester.
I lys av handelskrigen og den sikkerhetspolitiske krisen som nå utspiller seg, vil presset på kommuneøkonomien øke ytterligere. Kommunene har en helt sentral rolle og funksjon for å sikre tilstrekkelig beredskap, det betyr at kommunene nå må prioritere knappe ressurser til beredskapsarbeid. Kommune etter kommune kunngjør nå dundrende underskudd for regnskapsåret 2024, dette er illevarslende nyheter som kommer i tillegg til en ellers dyster økonomisk situasjon – også for byggenæringen og for boligproduksjonen.
Behov for stabile og gode rammebetingelser
Kommuner som Lillestrøm, Ullensaker, Lørenskog, Bergen, Oslo, Fredrikstad, Elverum, Kristiansand og Bodø er eksempler på noen viktige markeder for byggenæringen, dette er bare noen få eksempler på kommuner med store underskudd i 2024. Her hjemme betyr internasjonale handelskonflikter at det er enda viktigere med stabile og gode rammebetingelser. Med uro ute trengs ro på hjemmemarkedet for å stå imot det som kommer nå.
Hittil har kommunens økonomi og boligbygging ikke vært nok på dagsorden sett i forhold til den avgjørende betydningen dette har for å gjøre det mulig å bygge nok boliger. Raskere saksgang og mer til Husbanken er viktig. Men uten at man også sørger for nok skolekapasitet, kommunale veier osv., er det ikke mulig å nå målet om 130 000 nye boliger innen 2030.
