NFF og engelske FA er fornøyd. Det går helt fint å spille på bjørk i stedet for gummi. Testingen i Storbritannia ser lovende ut. Nå skal GOE-Production selge 50 baner i 2025, 200 baner i 2026 og 1000 baner i året fra 2030. Det teknologiske tregranulatet, NorFill, var egentlig brukt i oljereservoarer. Nå skal det redde oss fra mikroplasten på kunstgressbanene. Gründer Asle Ravnås mener flere oljebedrifter bør tenke nye markeder.
Innen 2031 må alle kunstgressbaner med gummigranulat byttes ut. Ikke bare i Norge, men i hele EU. Kunstgressbanene har gjort det enkelt å spille fotball året rundt, men mikroplast er et stort miljøproblem.
Klar for en storskalering med NorFill
– Det finnes cirka 2000 kunstgressbaner i Norge. Hvert år forsvinner 6000 tonn med mikroplast ut fra Norske fotballbaner. Mye av dette ender opp i naturen. Det kleber og følger barna med hjem, i skoene, i klesvasken. Gummigranulatet på kunstgressbanene står for 30 prosent av mikroplastutslippene fra Norge på land. Jeg og alle andre har spilt på dette underlaget i mange år. Hvem vet hva som er konsekvensene. Men dette skal vi altså gjøre noe med. Nå er vi klar for en storskalering med NorFill, sier Jonas Ravnås salgssjef i GOE-Production.
Hjelmeland-bedriften har testet, utviklet og perfeksjonert bjørkegranulatet som skal erstatte gummigranulat på kunstgressbaner, siden ideen kom i 2016. Nå er selskapet klar for en storskalering i 2025. Produktet, NorFill, er klart. Gjengen i GOE-Production tror det er erstatningen fotballverdenen har ventet på.
Gode testresultater fra Norge og UK
NorFill er testet på kommersielle baner i Norge. Testprosjektet har pågått siden 2021, på 19 forskjellige baner. GOE sendte fem kilogram av granulatet til Sports Labs, et FIFA-akkreditert laboratorium, som slo fast a granulatet oppfyller de fotballtekniske kravene og at det kan brukes som underlag til kunstgressbaner. NorFill er også testet i England, i regi av Engelsk FA i Sheffield, hvor seks forskjellige gummigranulat-alternativer fra utviklere i hele verden er blitt testet. Prosjektet overvåkes nøye av samtlige fotballforbund i Europa. Tilbakemeldingen på NorFill fra Hjelmeland er gode. Engelskmennene vil trolig gå videre, og installere kommersielle baner i fase to i 2025. Potensialet er stort dersom GOE skal levere til engelske baner.
Levering til baner i Norge, Sverige, England, Spania, Italia og Frankrike er i horisonten. Målene for de kommende årene er satt.
1000 baner i året i 2030
– I 2025 er målet vårt å levere 50 baner. Det betyr at vi må levere 5000 kubikk med granulat. I 2026 skal vi levere til 200 baner. Fra 2030, like før forbudet mot gummigranulat er gjeldende, er målet å levere 1000 baner i året, sier salgssjef Ravnås.
Mens produksjonen foregår på Viganeset på Hjelmeland, sitter salgsteamet på Forus. Jonas Ravnås, teknisk sjef Are Bjørkum Arneson og økonomisjef Etienne Rott Vidrequin – har stor tro på at mange land og fotballforbund vil velge deres produkt når baner skal erstattes.
– Markedet er jo enormt. Det er 5000 kunstgressbaner som må etterfylles i Europa hvert år, sier Etienne Rott Vidrequin.
Ravnås sier det er en misoppfatning at man bare holder på med kunstgress i Norge og Nord-Europa.
Tåler alle typer klima
– Det er mange baner i Nederland, Belgia, Tyskland og Frankrike. I tillegg til landene sørover. Man øker bruksaktiviteten 4-5 ganger med kunstgress. Dessuten krever naturgress mye vann, og jo lenger sør man kommer er vann ikke en ubegrenset ressurs. Verden blir tørrere og varmere flere steder. Markedet for kunstgress vil bare øke, sier Arneson.
– Hvordan konkurransen er? Det er litt forskjellig. Noe funker bra, andre ikke like bra. Vi har et godt forsprang fordi GOE var tidlig i dialog med NFF, og vi har oppfylt deres spesifikasjoner og krav til et godt erstatningsprodukt. Dette skal være et granulat som tåler alle typer klima. Dessuten gjør vår kjemiske behandling at det varer mye lengre enn mange av konkurrentenes produkter, sier Ravnås.
Trioen som nå skal selges seg in i Europa spiller selv fotball, på Madlas C-lag. Og selvsagt har de testet å spille fotball på eget granulat.
– Karakteristikken er ganske like som gummi. Forskjellen er ikke stor. Nå er vi jo partiske, men også andre fotballspillere sier at de ikke har tenkt over at de har spilt på et annet granulat. Det er jo et godt tegn. At vi kan erstatte gummigranulat med et bærekraftig produkt uten av det går utover det fotballtekniske, forteller trioen Ravnås, Arneson og Rott Vidrequin.
Høyteknologisk produkt
Gründerne og utviklerne Asle Ravnås, Eimund Gilje og avdøde Trygve Maldal står bak teknologien. Ravnås og Gilje vil framover trekke seg litt mer til siden.
– Nå som vi går fra mindre intensiv forskning og utvikling til mer salg og økt produksjonsvolum, er det tid for andre som vet mer om å få produktet ut i den store verden, til å ta over, sier gründer Ravnås.
For nå har yngre krefter i selskapet lagt planen klar for hvordan de skal ta markedsandeler i Europa. Ravnås er meget fornøyd med sluttproduktet. Granulatet består av to komponenter: tre og en kjemisk blanding.
– Hemmeligheten er kjemien. Egentlig er dette et svært høyteknologisk produkt. Bjørk råtner fort, men vi gjør en preservering som gjør at produktet lever lengre. Det kan ligge på en bane i 12-15 år, forteller gründer Ravnås.
NorFill er biologisk. Ifølge GOE brytes det ned dersom det havner i naturen.
– Du kan faktisk spise det, sier Ravnås og tar seg en munnfull når Næringsforeningen er på besøk i produksjonshallen på Hjelmeland.
Økonomisk selvmord?
– Egentlig er dette et høyteknologisk produkt. Det oppfyller de fotballtekniske kravene, samtidig som det er biologisk, ikke giftig for barn eller dyr. Granulatet kleber ikke, i motsetning til gummigranulat.
Ravnås forteller at utviklerteamet har jobbet lenge med å finne naturlige stoffer til å erstatte den syntetiske, giftige kjemien som ble brukt da produktet ble brukt i oljereservoarene. For produktet som skal erstatte gummigranulat kommer fra oljeindustrien. Granulatet blir brukt av moderselskapet, GOE-IP, til å utvinne enda mer olje fra modne oljereservoarer. Asle Ravnås synes det er fantastisk å tenke på at et produkt kan brukes som noe helt annet. I et helt annet marked.
– Fra olje til fotball. Hvem hadde trodd det var mulig. Da vi begynte var det mange økonomer som mente det var økonomisk selvmord å satse på dette. Det ser ut som vi likevel kommer til å klare det. Ting ser lovende ut, sier Ravnås.
Støtte fra Innovasjon Norge og Ulla-Førrefondet
Selskapet vil ikke offentligjør beløpet, men har fått solid støtte fra Innovasjon Norge og Ulla-Førrefondet – hvor GOE-Production fikk 8,06 millioner.
– Vi er meget takknemlige for vekstmulighetene som Innovasjon Norge og Ulla-Førre fondet har gitt oss, inkludert investeringskapitalen vi har hentet, sier Asle Ravnås.
I tillegg har Aarbakke Innovation gått inn på eiersiden. Gründeren sier Aarbakke blir motoren i den kommende skaleupen. Kenneth O. Rosén, styreleder i AarbakkeGOE AS, sier det strategiske samarbeidet startet tidligere i 2024, og de så et unikt potensial i produktet og teamet bak.
– NorFill er et innovativt produkt som kombinerer bærekraft med høy teknisk ytelse, underbygget av testprosjektene i Norge og Storbritannia. Aarbakke Innovation gikk inn på eiersiden fordi vi har stor tro på både produktet og menneskene. Gründerne og utviklerne har vist et imponerende nivå av skaperkraft og teknisk kompetanse, som har vært avgjørende for utviklingen av produktet. Kombinert med energien og kompetansen i salgsteamet, styrker dette vår overbevisning om at NorFill kan bli en ledende løsning i markedet for bærekraftige alternativer til gummigranulat, sier Rosén.
Han sier at Aarbakke Innovation bidrar med sin lange erfaring innen maskinbygging og automatisering for å effektivisere produksjonsprosessen og sikre at NorFill kan møte den økende etterspørselen i markedet.
– Ambisiøse
– Vi støtter de ambisiøse, men realistiske produksjonsmålene og bidrar til å realisere dem gjennom vår kompetanse og engasjement. Dette prosjektet er et spennende tilskudd til våre prosjekter innen teknologi og løsninger som skaper bærekraftige verdier for både industri og samfunn. I det strategiske partnerskapet bygger vi en sterk industriplattform som kombinerer tradisjon, sirkulærøkonomi, innovasjon og fremtid – dette passer perfekt med vår visjon – «Designing a Better Tomorrow». Sammen med Asle og teamet hans har vi etablert et sterkt samarbeidsteam hvor vi deler entusiasmen for både tekniske utfordringer og ambisiøse mål, sier Rosén og forsikrer om at fotballentusiasmen er stor på Bryne.
– Vi nesten i overkant entusiastiske når det gjelder fotball, så det å engasjere oss i et prosjekt som handler om kunstgressbaner ligger nærmest i blodet vårt. Dette er noe vi brenner for, og vi er stolte over å bidra til et prosjekt som forener vår lidenskap for fotball og vår teknologiske kompetanse med bærekraftige løsninger, avslutter Rosén.
Ukrainere og flytteplaner
GOE-Production er på flyttefot fra Viganeset på Hjelmeland. På nyåret skal de inn i nye lokaler i Årdal, altså fortsatt i Hjelmeland kommune.
– Der har vi større lokaler og bedre infrastruktur til å vokse. Vi har blant annet god tilgang til kai. Bjørkevolumet vi trenger er for stort for lastebiler. Vi må ha båt. Det har vi god infrastruktur på i Årdal. Bjørken fraktes fra Sør- og Østlandet, forteller gründer Ravnås.
GOE-Production er bærekraftig på flere vis. Halve arbeidsstokken er ukrainske flyktninger.
– Vi hadde problemer med å finne folk, fordi «ingen» vil gå fra en trygg jobb til å jobbe i en startup med stor usikkerhet. Nå har vi et fantastisk team. Ukrainerne har den samme arbeidskulturen som vestlendingene. Vi står på, sier Ravnås.
Fakta: GOE-Production AS
Etablert: 2021
Hovedkontor: Produksjon i Hjelmeland. Administrasjon på Forus
Antall ansatte: 11
Forretningsområde: Produserer bærekraftig granulat til kunstgressbaner
Omsetning: 15 millioner kroner (2023)
Driftsresultat: 1 million kroner i minus fra 2023. Kommer til å ha negativt resultat i 2024, men forventer et skattbart overskudd på 10-15 millioner i 2025.
(KILDE: Næringsforeningen i Stavanger-regionen)
