Nylig ble bjelkelaget mellom første og andre etasje løftet på plass, og bindingsverket kommer fra FutureBuilt-prosjektet Nedre Sem låve i Asker.
Tradisjonell konstruksjon, enkle løsninger, naturlige materialer, høy ombruksgrad og et lavt klimaavtrykk er stikkord for TradLab TRE, som skal bli et møtested for formidling av tradisjonshåndverk. Første etasje skal romme museets vindusrestaureringsverksted og benkeverksted med plass til en skoleklasse i byggfag. I andre etasje blir det et spikkotek, hvor barn og unge skal lære seg å spikke og hugge.
– Tradisjonshåndverk bruker metoder og tenkemåter som er bygd opp gjennom en tid hvor vi hadde mindre ressurser og måtte spille på lag med naturen. TradLab TRE skal bli et sted for formidling av tradisjonshåndverk, og selve bygget og byggingen av det er en del av formidlingen, forteller Terje Planke, førstekonservator på Norsk Folkemuseum.
TradLab TRE ble tatt opp som fullverdig innovasjonspilot i FutureBuilt på forrige stryingsgruppemøte i Oslo, og det var en en entusiastisk gjeng som da var på befaring på museet.
En stor del av materialene som brukes i TradLab TRE er ombruksmaterialer fra Nedre Sem låve i Asker – et annet forbildeprosjekt i FutureBuilt som sto ferdig sommeren 2024. Den falleferdige låven ble demontert, og deler av de gamle trebjelkene fra låven er nå blitt en del av den reiste konstruksjonen i innovasjonspiloten som ligger mellom Festplassen og Østlandstunet på Folkemuseet. Rester av bjelkene skal brukes som «kubb» i veggene, en gammel teknikk der bindingsverket er utmurt med trekubber og leire.
– Vi bruker tradisjonen som læremester. Fortiden har med seg en logikk og en rasjonalitet som vi kan nytte i dag og som har god bærekraft. Vi tenker nedenfra og opp og har med oss tømrerne – ikke bare arkitektene og ingeniørene – i hele prosessen. For å maksimere ombruken av tømmer i prosjektet bruker vi tradisjonskunnskap, men målet er likevel å bruke så lite tømmer som mulig og ha rett kvalitet i alle ledd. Less is more, og vi jobber hele tiden med å unngå overdimensjonering og sløsing, forteller Planke.
– Tidligere var det knapphet på materialer, og husene ble skapt for ombruk og flytting. Når man i dag snakker om vedlikeholdsfrie materialer, betyr det egentlig bare at det ikke er mulig å reparere. Med gjennomtenkt kvalitet og fornuftig vedlikehold kan det vi bygger bli stående i mange hundre år. Vi skal ta med oss håndverket fra fortiden og inn i fremtiden, og derfor kaller vi håndverkerne våre for håndverksantikvarer. Vi ser på jobben vi gjør som et omsorgsarbeid, sier Planke.
– TEK gir også sløsing og overforbruk
TradLab TRE får det førstekonservatoren kaller et janusansikt. Mot Festplassen får bygget en moderne fasade og mot Østlandstunet blir utseendet tradisjonelt, med tømmermanns- og låvekledning. Utgangspunktet for bygget er den østnorske rødlåven. Koblet på kommer et bygg som er en tolkning av det vestnorske grindbygget. Grindbygget vil fungere som en slags drombegang, altså en overdekket gang, som også skal sikre universell tiljgengelighet, og hvor det blant annet blir muligheter for å henge fra seg ransler før man går inn i spikkoteket.
Planke forteller at både tradisjonskunnskapen og ombruket bulker med moderne ekspertsystemer.
– Mange av kravene i TEK er fornuftige ut fra visse forutsetninger, men det fører også til mye sløsing og overforbruk. I denne bygningen gjør det for eksempel ingenting at det det er svikt i bjelkelaget når vi går på det, men det må selvsagt ikke kollapse om det skulle oppstå en brann. Det samme med bindingsverket. Godt treverk klassifiseres som C24 eller C30, selv om treforskerne sier at halvparten av norsk skog er bedre enn det. Men det får ikke måle- og klassifikasjonssystemet med seg, og da ender man opp med overforbruk. TradLab TRE er jo et spesielt bygg, vi har verken baderomsløsninger eller gips, og lager ikke et bygg på den vanlige, enkle måten. Vi jobber mer etter slagordet «staying with the trouble». Vi gir oss ikke så lett, sier Planke og legger til at dialogen med Plan- og bygningsetaten har vært veldig god og en fin opplevelse, selv om de gjennom prosjektet har utfordret systemene.
– Å tenke og jobbe annerledes er veldig ressurskrevende, men siden vi er et museum har vi muligheten til både å legge opp et prosjekt med lang tidsplinje og å tørre å tenke smått nok, påpeker Planke.
Han trekker også frem viktigheten av å være en del av FutureBuilt.
– FutureBuilt har gitt oss masse inspirasjon, et godt nettverk og vist vei inn i et fagmiljø. Det har gitt oss mye læring. Det har også vært en enorm frihet å skulle levere innovasjon på konseptnivå, ikke gjennom BREEAM. Og at vi er en innovasjonspilot i FutureBuilt hjalp oss også i dialogen med Plan- og bygningsetaten, forteller Planke.
Immateriell kulturarv som del av beredskapen
Neste steg i prosjektet er å få sylla oppå bjelkelaget, og så blir det å bygge bindingsverk i andre etasje. Etter det blir det å sette sammen takstolene, eller sperrebinda som det gjerne heter. De skal monteres sammen på bakken, og så kommer kranbilene tilbake om en måneds tid for å løfte dem på plass. Målet er å få bygget ferdig til desember.
– For meg som kulturhistoriker er det interessant å se at den immaterielle kulturarven nå er kommet inn i beredskapsplanen. Jeg har alltid følt at jeg har vært før eller etter min egen tid, og vi sa mye av det samme på 80-tallet som vi sier nå. Kunnskap om det manuelle, det praktiske er essensielt. Vi håper TradLab TRE kan gi nyttige erfaringer og læring til andre prosjekter, avslutter Planke.
KILDE: FutureBuilt
