Når innbyggere og utbyggere planlegger sammen, øker sannsynligheten for at nye og bærekraftige boligløsninger realiseres. Det er konklusjonen etter at SINTEF, NTNU og Bergen kommune testet nye metoder for byutvikling.
Kan arkitektur løse klimakrisa, ensomhetskrisa og boligkrisa i norske byer? Kanskje ikke alene, men boligområder og boligløsninger som fremmer folkehelse, inkludering og bærekraft, er garantert god samfunnsøkonomi.
Kommunene har, som planmyndighet og grunneier, stor innflytelse på boligutviklingen i norske byer. Hvordan kan de bruke denne innflytelsen for å få fart på en mer inkluderende og bærekraftig boligutvikling? Det var utgangspunktet for prosjektet Bopilot, hvor forskere og kommuner jobbet sammen for å få teste ut nye metoder for byutvikling.
Her kan du lese mer om Bopilot
Ønsket deling, nye boformer og barnefamilier til sentrum
– Vi ønsket å vise hvordan arkitekturen og måten vi bygger på kan være selve verktøyet for å skape bærekraftige samfunn, sier Tina Larsen, som er seniorarkitekt hos Byarkitekten og prosjektleder for Bopilot Bergen.
Bydelen Grønneviken er et område i utvikling, og her har Bergen kommune to mål: å gjøre det attraktivt for barnefamilier å bo i sentrum og å bygge boliger og nabolag med ulike former for deling. Potensielle beboere, boligutviklere og arkitekter ble involvert i ulike aktiviteter, og gjennom det ønsket forskere og kommunene å skape engasjement rundt nye boligmodeller, både internt i kommunen og ute i markedet.
– Hypotesen har vært at de ulike aktivitetene på ulike måter kan bidra til endring og innovasjon, sier seniorforsker Karin Høyland i SINTEF.
Hvem vil bo på nye måter?
Digital medvirkning ble tatt i bruk for å lodde stemningen for deleløsninger og for å komme i kontakt med innbyggere som ønsket å delta i de videre aktivitetene.
– Vi ville finne ut hvem som er interessert i deling og hva de vil dele, og vi ønsket å få frem konkrete løsninger for Grønneviken, sier Tina Larsen.
Det viste seg at det var mange som var interessert. Ulike boligkjøpere hadde ulike motivasjoner for å dele, men noen grupper var mer interesserte enn andre.
– Enslige og par med barn som har flyttet hjemmefra, er mest positive, mens barnefamilier med enebolig utenfor sentrum er de som er minst interessert i alternative boformer, forteller Larsen.
De som hadde vist interesse for deleløsninger i første runde, ble invitert med videre i en designsprint. Det er en metode hvor man definerer behov, prototyper og tester løsninger fortløpende i et prosjekt. Det ble fort tydelig at arkitektoniske løsninger er viktig for at det skal fungere, men ikke den største utfordringen for at det faktisk bygges boliger med deleløsninger. Her er prosessen i kommunen, jus og økonomi, vel så utfordrende.
Utbyggerne må se potensialet
Aktivitene i Bopilot viste at det er nødvendig trygge bransjen ved å vise fram etterspørselen.
– Først når de ser at det er et marked for det, tør utbyggere å satse på utradisjonelle boligkonsepter, sier Tina Larsen.
Og når potensielle beboere involveres tidlig i prosessen, fra idéstadiet, kan det senke terskelen for å vurdere alternative boformer med deleløsninger. Samarbeid i tidlig fase er også viktig for å gi fremtidige beboere tilhørighet og tillit til hverandre, innflytelse på utformingen og ikke minst vise boligutviklere at det finnes en vilje til å bo på nye måter. Derfor arrangerte kommunen hackaton, en 24 timers idékonkurranse for å skape en møteplass for dem som vil bygge og bo på nye måter.
– Drømmen var å få på plass et nytt, enkelt digitalt verktøy, som Tinder eller AirBnB, hvor fremtidige boligeiere kan møte arkitekter og byggherrer før boligene er tegnet og bygget, sier Larsen.
32 team fra hele landet var med i konkurransen som ble arrangert digitalt. Vinnerne, Sweco og 3rw arkitekter, jobber nå med å realisere plattformen Samdelt. Siste status er at de nærmer seg en forretningsplan og ser etter samarbeidspartnere, deriblant UX-designere og programmerere.
Her kan du lese mer om Samdelt og juryens begrunnelse
Kobler innbyggere og utbyggere
Prosjektet ble avsluttet med utstillingen «NABO – hvordan skal vi bo sammen?», der det blant annet ble vist fram en fullskala modell av et bofellesskap, tegnet av Helen og Hard (se bilde øverst). Det ble også arrangert nabokvelder der innbyggere, utbyggere, kommunen, politikere og arkitekter møttes for å diskutere både konkrete prosjekter og tema som sosialt mangfold, deleløsninger, boligkvalitet og nabolag. Oppslutningen viser at det finnes et stort engasjement for nabolag og arkitektur. 20.000 personer var innom utstillingen og over 1000 personer besøkte nabokveldene.
Arkitektene som deltok, ga uttrykk for at de fikk utvidet sin forståelse for hvordan det de skaper påvirker folks hverdagsliv. I løpet av prosjektperioden ble kommunen kontaktet av flere innbyggere på jakt etter boligprosjekter med deleløsninger og felleskap.
– Derfor tror vi det trengs en ny funksjon i byen, et ‘bopilotkontor’ som kan koble innbyggere og utbyggere som vil bo eller bygge på en ny måte, til å finne hverandre, sier Larsen.
Bildet: Utstillingen NABO viste 22 bolig- og nabolagsprosjekter som er på tegnebrettet og som kom inn gjennom en open call til arkitekter og boligutviklere. Foto: Tina Larsen
Fire anbefalinger til andre kommuner
På grunnlag av prosessene som har vært fulgt gjennom prosjektperioden, har forskerne fire anbefalinger til andre kommuner:
• Sett boligens betydning for bærekraftig samfunnsutvikling på agendaen.
• Forankre behovet for å endre boligutviklingen i kommunen.
• Gi noen et tydelig mandat til å være pådriver, og identifiser aktuelle pådriverroller.
• Bruk pilotprosjekter som endringsagenter.
