Aktuelt

Tar i bruk satellittbilder for å bekjempe arbeidslivskriminalitet

Bildet: Det beste tidspunktet for befaring på en byggeplass er når selve byggingen starter. Hyttefeltet i Hodlekve i Vestland er ett av områdene der a-krimsenteret i Vestland har testet om satellittbilder kan brukes til å finne ut når de skal dra på kontroll. Foto: a-krimsenteret i Vestland

Riktig timing kan være avgjørende for å avsløre arbeidslivskriminalitet. A-krimsenteret i Vestland tester om satellittbilder kan hjelpe dem til å treffe riktig tidspunkt for kontroller. Så langt ser det lovende ut.

– Arbeidslivskriminalitet kan foregå i alle bransjer, men bygg- og anleggsbransjen er spesielt utsatt. Svart arbeid, sosial dumping, skatteunndragelse, hvitvasking eller farlige arbeidsforhold er noe av det kontrollørene fra a-krimsenteret Vestland ser etter når vi er på kontroll, sier senterleder på a-krimsenteret i Vestland, Ove Boga.

Vet hvor, men ikke når

Målet med en kontroll er å avdekke lovbrudd, men også å informere de som jobber på byggeplasser om norske lover og regler. Da er det viktig å komme når det er flest folk til stede på byggeplassen.

– Fra byggetillatelsen er gitt og til bygget skal være ferdig, kan det gå tre år, sier Olav Aanestad Godiksen, som er seniorinspektør i avdeling arbeidskriminalitet, a-krimsenteret i Vestland.

Senteret ligger i Bergen og er ett av åtte nasjonale a-krimsentre som jobber med å avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Sentrene er et samarbeid mellom Skatteetaten, politiet, Arbeidstilsynet og NAV. Vestland er en stor region, og det går med mye tid når kontrollørene skal besøke for eksempel et nytt hyttefelt til fjells.

– For å effektivisere ressursbruken må vi legge besøket til den perioden det erfaringsmessig er mest aktivitet. Vi må treffe en periode på om lag åtte uker mens bygget blir reist, sier Aanestad Godiksen

Akkurat når dette skjer, er vanskelig å vite fordi det er krevende å finne oppdatert informasjon. Noe legges inn i offentlige registre, som databasene til Kartverket. Noe må man ringe kommuner og lokale kontakter for å komme på sporet av. Da dukket idéen om å bruke satellittbilder dukket opp.

Satellittbilder viser endring

Europa har satset tungt på å utvikle en flåte av Sentinel-satellitter som overvåker hav, land og atmosfære i jordobservasjonsprogrammet Copernicus. Fordelen med satellitter er at de tar nye bilder over de samme områdene uke etter uke, år etter år. Om det er skyet eller mørkt spiller ingen rolle. Sentinel-satellitter med radar tar bilder uansett.

Ulempen er at bildene er tatt fra en høyde på 700 – 800 kilometer over bakken og har en oppløsning på ti meter. Det betyr at man ikke kan se objekter på bakken som er mindre enn ti meter. Sammenlignet med Google eller bilder fra kommersielle optiske satellitter, er ikke ti meter imponerende. Men ved hjelp av smarte kombinasjoner, kan de brukes til å avsløre endringer. Og det er dette som kan bidra til å gi a-krimsenteret det de trenger for å sette seg i bilen og kjøre til fjells.

Lag på lag

For Romsenteret er det viktig å hjelpe til å utvikle operasjonelle tjenester slik at satellittdata bidrar til å løse samfunnsutfordringer.

– Forespørselen fra a-krim var en interessant utfordring, sier Bjørn Wangensteen, seniorrådgiver, jordobservasjon ved Norsk Romsenter. Initiativet ble startskuddet for et pilotprosjekt der Romsenteret ga tilskudd til Kartverket for å utvikle teknologi for endringsdeteksjon i tråd med a-krims behov.

Ved å legge tidsserier av radarbilder fra jordobservasjonssatellitten Sentinel-1 oppå hverandre, får man et referansebilde. En algoritme sammenligner det ferskeste radarbildet med referansebildet. Hvis det er forandringer, blir det registrert som endring, og overført til en kartdatabase. På byggeplasser kan det gå lang tid fra grunnarbeidene med planering og fundamentering står ferdig, til byggefasen er i gang. Da dukker det opp biler, stabler av materialer og reisverk i området.

Ved hjelp av endringsdeteksjon viser satellittbildene at det er ny aktivitet på byggeplassen.

– Med ti meters oppløsning er det ikke mulig å se detaljer, sier Wangensteen. Men det er heller ikke målet. Satellittbildene viser bare at noe er forandret, og det er den sentrale informasjonen i tjenesten.

Stort potensial

For å sjekke om endringsdeteksjonen i pilotprosjektet stemmer med det som foregår på bakken, dro a-krim til Hodlekve og Kvamskogen. Det er to populære hytteområder på Vestlandet med mange hytter under oppføring.

– Vi valgte ut de to områdene sammen med Kartverket som testområder, sier Godiksen. Vi vet at dette er kommuner med jevnlig byggeaktivitet i sine hyttefelt. Basert på erfaring regnet vi med at byggeaktiviteten ville ta seg opp i august. 

Godiksen og a-krim-kollegaen oppsøkte adressene på kartet der Kartverket hadde plottet inn endringer.

– De traff godt begge steder. I Hodlekve var det pågående byggeaktivitet på fem hytter, på nøyaktig samme sted som endringsdeteksjonen hadde vist at det var ny aktivitet.

Hensikten med besøkene til de to hyttekommunene var denne gangen primært ikke å avdekke ulovligheter, men å teste metoden. Senterleder Ove Boga og Olav Aanestad Godiksen ved a-krim Vestland mener at det er et stort effektiviseringspotensial i smart bruk av satellittbilder.

– Kontroller er ressurskrevende. Folk skal sette av tid, og ofte er det langt å kjøre. Å ha tilgang til fersk satellittinformasjon som viser når noe skjer, gjør at vi kan bli mer presise når vi planlegger kontroller. Da øker treffsikkerheten, og vi får brukt samfunnets ressurser mer effektivt, sier senterleder Boga.

logo
Bjørn Laberg