På ett år har jernbanens behov for langsiktig vedlikehold økt med 11 milliarder kroner. Over en femtedel av anleggene trenger fornyelse de neste 12 årene.
Det framgår av den ferske rapporten «InfraStatus 2023», som beskriver jernbanens tilstand ved utgangen av fjoråret. Den årlige tilstandsundersøkelsen viser at behovet for vedlikehold stadig øker.
Det er grunnen til at Bane NOR har bedt politikerne bevilge mer penger til opprusting og fornyelse av jernbanen, noe som i mange år har vært underfinansiert. Det har vi bedt om i vårt innspill til ny Nasjonal transportplan, som skal behandles og vedtas i Stortinget.
Må fornye flomsikring og strømlinjer
«InfraStatus 2023» peker særlig på to store behov i årene framover:
- Deler av kontaktledningsanleggene landet over må rustes opp. Det er disse anleggene som gir togene strøm så de kan kjøre. Det er nylig satt i gang et stort arbeid for å skifte ut kontaktledningene mellom Hønefoss og Haugastøl på Bergensbanen.
- Vi må utbedre dreneringen langs jernbanen, for å hindre flom og ras. I den forbindelse må minst 5000 stikkrenner fornyes. Dette er dreneringsrør som går under jernbanen – fra en side til den andre, slik at vannet kan renne fritt og ikke skaper oversvømmelser og ødeleggelser.
– Årets rapport viser tydelig at det må satses på oppgradering av flere anlegg, hvis jernbanen skal imøtekomme samfunnets forventninger og krav til punktlighet og pålitelighet. Politikerne har sett behovet og foreslår nå mer penger til drift og vedlikehold, sier Sverre Kjenne, konserndirektør for Digitalisering og teknologi i Bane NOR.
Sterk økning fra 2022
I 2023 ble jernbanens tilstand klassifisert som «god», til tross for at 22 prosent av anleggene trenger fornyelse de neste 12 årene. Det vil koste 123 milliarder kroner. I 2022 var det tilsvarende anslaget på 112 milliarder kroner. Behovet for vedlikehold har med andre ord økt med 11 milliarder kroner på ett år.
På sensommeren i fjor ble store deler av Østlandet og Sør-Norge rammet av enorme nedbørsmengder under ekstremværet «Hans». De delene av jernbanen som klarte seg bra var nye anlegg eller hadde godt vedlikeholdte stikkrenner og drenering. Andre steder ble det derimot store skader etter ras og oversvømmelser. Bane NOR har nylig kartlagt flomkapasiteten langs jernbanen, og det viser seg at flere anlegg ikke er dimensjonert for å håndtere klimaendringene vi opplever.
Uavhengig av dette har Bane NOR nylig kartlagt nedbørsfeltene til stikkrennene langs jernbanen. Vi har funnet ut at minst 3000 av dem ikke er dimensjonert til å tåle mindre flommer (femårsflom). Bane NOR er allerede i gang med å oppgradere dreneringen mange av disse stedene.
Vi må ta vare på det vi har
Over tid har antall togavganger og passasjerer på jernbanen økt betydelig. Det er svært positivt, men på flere strekninger er kapasiteten sprengt, og togene kjører i kø. Dermed vil små feil spre seg raskt, og føre til at flere avganger blir forsinket. Den store trafikkmengden fører også til at gammel og utdatert jernbane slites ned raskere enn vi klarer å fikse den.
– Vi har mye gammel infrastruktur og en del nedslitte anlegg. Det gjør arbeidet vårt komplisert, tidkrevende og dyrt. Det finnes ingen enkle løsninger som gir raske resultater. Vi jobber for å styrke jernbanen på sikt, i samarbeid med togselskapene og våre øvrige kolleger i sektoren, sier Thor Gjermund Eriksen, konsernsjef i Bane NOR.
