Aktuelle prosjekter

Storstilt åpning av samisk storstue i Kautokeino

Bildet: Bygningsformen er inspirert av det innerste leddet på et reinsdyrhorn med fløyer som strekker seg i tre retninger. Foto: Lars Petter Pettersen

Det samiske nasjonalteatret Beaivváš er nå samlet under samme tak som Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Den nye storstuen ble høytidelig åpnet av sametingspresidenten og to statsråder.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, sametingspresident Silje Karine Muotka og kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery klipper snoren under åpningen i Kautokeino.

Nybygget Čoarvemátta like utenfor Kautokeino sentrum legger vekt på samisk kultur og identitet, miljø og bærekraft.

– Regjeringen har ambisjon om at den nye skolen bidrar til at samisk ungdom styrker sin identitet og sitt språk. Skolen vil være viktig for reindriftsnæringen og samisk tradisjonshåndverk. Dette gleder jeg meg til å følge videre, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Čoarvemátta skal romme noe av det viktigste Sápmi har, nemlig det samiske nasjonalteateret og den samiske ungdommen, fastslår sametingspresident Silje Karine Muotka:

– Det er et vakkert bygg som viser oss viktigheten av å satse for fremtiden og anerkjenne det vi allerede har, men som ikke har hatt de rammene de fortjener. Det er mange som har jobbet for dette i lang tid, og når vi nå har nådd målet vekker det en stolthet i oss alle, sier hun.

Fasaden er kledt med stående trekledning i malmfuru, taket er kledt med kebony. Alta-skiferen på teaterets gavlvegg er gjenbrukt fra bygdas gamle barneskole. Foto: Lars Petter Pettersen

Utnytter ressursene

I 1988 ble Statens reindriftsskole slått sammen med Den samiske videregående skole. Fem år senere fikk Beaivváš status som en av Norges fire nasjonale teaterinstitusjoner. Siden den gang har skolen og teatret hatt stor betydning for samisk kultur og utdanning, men begge har også lenge hatt behov for nye lokaler.

Bygget er 90% selvforsynt med energi takket være 40 jordbrønner, som er boret 250 meter ned i bakken. Brønnene forsyner to varmepumper, som varmer og kjøler ned bygget mens vekslere sender overskuddsvarme tilbake til brønnene igjen. Foto: Lars Petter Pettersen

– Noe av det mest bærekraftige vi kan gjøre, er å utnytte arealene våre best mulig. Det harmonerer godt med prinsippet i den samiske kulturen om å ta vare på og utnytte alle ressurser, og her i denne flotte, nye bygningen kan teatret og skolen bruke mange av de samme arealene til ulike tider av døgnet, sier administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg.

Kautokeinos nye teater og skole er tegnet av Snøhetta Oslo og 70°N arkitektur med kunster Joar Nango. Econor AS har vært totalentreprenør.

Som et torg er vestibylen det naturlige møtepunktet når man forflytter seg fra en fløy til en annen. Den store amfitrappen er et samlende fellesrom for studenter og teaterpublikum. Foto: Lars Petter Pettersen

Navnet Čoarvemátta kommer fra de samiske ordene for horn og rot, “čoarvi” og “mátta”. På samme måte som det innerste leddet i et reinsdyrhorn symboliserer ulike styrker og representerer elementer som forenes, er Čoarvemátta en samlende kraft for teateret og skolen, og frigir potensialet som ligger i skjæringspunktet mellom skolens praksis og teaterets historiefortellende egenskap.

Teatret har en egen teatersal i tillegg til prøvesal og utendørsscene. Foto: Lars Petter Pettersen
Interiørbilde. Foto: Lars Petter Pettersen
logo
Bjørn Laberg