– Norfo opplever for tiden stor etterspørsel på produkter og tjenester rundt tilfluktsrom fra kommuner og andre eiere. Særlig er det kommuner som ønsker trygghet for sine innbyggere. Vi har ikke hatt så stor interesse på istandsetting av gamle rom siden 1990-tallet, da nybygging av tilfluktsrom opphørte i tråd med et stortingsvedtak. De som kontakter oss ønsker enn komplett pakke, i form av rådgivning, befaring og kartlegging av behov, tilstandsrapport og utbedring av tilfluktsrommene, sier Ivar Njøs i Norfo.
Forskriftene er klare på at tilfluktsromseiere plikter å holde tilfluktsrom i samme stand som da de ble bygget. Flere eiere av tilfluktsrom tror at det er Sivilforsvaret som skal vedlikeholde dem – når det er de selv som er ansvarlige.
– Vi finner til dels mange avvik når vi gjennomfører tilstandssjekk på rommene. Så her er det et stort etterslep som skal dekkes. Ved gjennomgang av rom får man en tilstandsrapport med opplistede mangler og et kostnadsoverslag på hva det vil koste å sette rommet i stand, sier Njøs.
Typiske feil og mangler
Kan du si noe om hva som er typiske mangler i rommene som avviker fra forskriftene?
– Svært ofte ser vi at det er boret hull gjennom vegger og trukket ledninger og rør, uten å bruke gass- og trykktette vegg-gjennomføringer. Vi ser også mange dører som ikke er tette pga. gamle pakninger. Grunnet manglende vedlikehold ser vi ofte at tilfluktsromdører og luker som vender mot det fri gjerne er angrepet av rust. Ofte i så stor grad at det kreves omfattende mekaniske tiltak for å sette disse i stand, sier Njøs videre.
– Så har vi filtrene for krigsventilasjon, såkalte ABC filtre, som kan se fine ut på utsiden, men pakningene på filtrene blir etter hvert dårlige, noe som fører til at forurenset luft som radioaktive gasser og stridsgasser kan trenge urenset inn i tilfluktsrommet og at personer blir eksponert for dette. ABC-filtre har en foreskrevet levetid på ca. 25 år forutsatt at det er ubrukt og vedlikeholdsinstruks er overholdt. De fleste ABC-filtre i tilfluktsrom i Norge er over 25 år, sier han.
Fra befaring til ferdig rom
Norfo gjennomfører prosessen fra A-Å når det gjelder istandsetting av tilfluktsrom, fra gjennomgang av rom – med rapport, til montering og selve istandsettingen. Til slutt merkes rommet med driftsinstruks, klargjøringsinstruks og bruksinstrukser for bruk av det ulike utstyret i rommet, for at brukerne skal være trygge på at de får brukt alt riktig når det virkelig gjelder.
– I tillegg leverer vi alt av utstyr som en må ha for å klare seg i rommene over de nødvendige 6 timene, som tørrklosetter, vanntanker og sanitetsutstyr.
I Ukraina har vi sett hvor viktig rommene har blitt etter den russiske invasjonen. De pusset opp og bygde mange nye rom etter invasjonen på Krim i 2014, blant annet i Kiev. Dette har betydd mye for å sikre livene til svært mange, og vi håper at norske politikere tar lærdom av dette og innser betydningen av nok og gode nok tilfluktsrom for vår befolkning, avslutter Njøs.
Norfo er det selskapet i Norge med størst kompetanse når det gjelder tilfluktsrom. Gjennom 60 år har de opparbeidet seg betydelig kompetanse på ulike typer tilfluktsrom.
Siden andre verdenskrig har bygging av tilfluktsrom vært et viktig tiltak for å verne sivilbefolkningen under en krig. I 1998 fjernet myndigheten kravet om at offentlige bygg måtte ha tilfluktsrom. Dermed har antallet tilfluktsrom stått på stedet hvil.
Rommene ble bygget for å beskytte oss mot flyangrep, bomber, kjemiske og biologiske våpen, samt redusere skadene av radioaktiv stråling. Tilfluktsrommene skal kunne tas i bruk på 72 timers varsel.
Spørsmålet er om dette kun er på papiret.
- I 2016 konkluderte Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) med at ordningen med tilfluktsrom er utdatert.
- I 2020 innrømmet Solberg-regjeringen at de sivile beskyttelsestiltakene samlet sett er «mangelfulle og utdaterte, og tiltakene vil ikke kunne beskytte befolkningen på en tilfredsstillende måte.»
- I 2021 vedtok Stortinget at vi må finne ut hvordan tilfluktsrommene skal benyttes og holdes i stand fremover i tilfelle kriser. Regjeringen ga dette oppdraget til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Innrømmer stort etterslep
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) vedgår at det er et stort etterslep på klargjøring og istandsetting av tilfluktsrommene. Regjeringen ønsker å styrke Sivilforsvaret i neste års budsjett.
– Er tilstanden til norske tilfluktsrom god nok?
– Regjeringen mener det er viktig at vi går igjennom tilfluktsrommene og gjør en vurdering av hvilken rolle de skal spille i samfunnet vårt i fremtiden. Den gjennomgangen er altså igangsatt, og DSB holder på med det nå.
– Hvordan kan det norske folk være trygge på at vi får den beskyttelsen vi har krav på, ifølge folkeretten, ved eventuell krig og andre store kriser?
– Nå har regjeringen styrket beredskapen veldig mye det siste halvåret etter at krigen i Ukraina brøt ut. Vi har styrket politiet og PST. Men også Sivilforsvaret, sånn at de kan ha mer oppdatert utstyr og øve mer. Blant annet på dette med klargjøring av tilfluktsrom.
– Hva har regjeringen tenkt å gjøre for å styrke ordningen med tilfluktsrom og sivil beredskap?
– For Senterpartiet og Arbeiderpartiet har det vært helt grunnleggende å styrke Sivilforsvaret. Hvis man skal bruke penger på oppussing av tilfluktsrom, eller å etablere flere, så vil det være en betydelig kostnad som til slutt Stortinget må ta stilling til.
Det vil ifølge DSB være snakk om milliardbeløp hvis man skal ruste opp dagens system med tilfluktsrom.
FAKTA / TYPISKE FEIL OG MANGLER:
- Planverk, som gir retningslinjer på hvordan tilfluktsrommene settes i stand ved bruk
- Manglende kompetanse/opplæring av driftspersonell
- Manglende vedlikeholdsrutiner, rustskader
- Bygningsmessige endringer som ikke er tatt med i reviderte instrukser
- Manglende løsutstyr
- Manglende opprydding
