På St. Hanshaugen i Oslo har et nytt leilighetsbygg skapt mye debatt. Mens fasaden er mørk og kantete, oser det av lyst, lunt treverk og bærekraftige løsninger når du kommer inn.
Tekst: Hanne Røn Arntsen og Ragnhild Erevik Fosse / foto: Ragnhild Erevik Fosse
Det første som møter deg bak døra i Geitmyrsveien 36 er en gang og en stor tretrapp som strekker seg gjennom hele bygget. De store hjørnevinduene kaster lys over det eksponerte treverket som dominerer oppgangen.
Trang og vanskelig tomt
I øverste etasje bor Nikolaos Farmakis og Guro Sollien Eriksrud sammen med sine tre barn. De bodde opprinnelig i murvillaen ved siden av, men da de trengte mer plass, kom ideen om å realisere et nytt boligprosjekt. De rev garasjene som sto der og satt igjen med en trang og vanskelig tomt.
– Vi ville bygge noe skikkelig fint som kan stå i mange hundre år. På grunn av den krevende tomten måtte vi legge en strategi for å få rammetillatelse fra Plan- og bygningsetaten. Vil ville bygge et fantastisk bygg i tre, med vekt på moderne design og arkitektur, forteller Farmakis.
Naboklager og runder med Statsforvalteren
Det skulle vise seg å bli vanskeligere enn de først hadde trodd. Mange hadde meninger om nybygget og naboklager, saksbehandlingen og to runder innom Statsforvalteren gjorde byggeprosessen krevende. Det tok åtte år fra ideen først kom på bordet, til familien endelig kunne flytte inn sommeren 2023. Resultatet er blitt en lavblokk bygget i tre. Trolig det første private boligprosjektet i massivtre som er ført opp i Oslo. Utvendig er bygget kledd med brede, svartbeisede bord av limtre. Mot veien er bygningskroppen på sitt største, før den smalner innover mot hagen. Fasaden preges av store vinduer og ulike vinkler som glir nesten umerkelig over i takkonstruksjonen. – En monolittisk treskulptur i et ellers ganske brokete kryss, ifølge eier og utbygger selv.
Massivtre og limtre
– Bygget er hatet av noen få, men elsket av mange. Jeg har jo fordelen av at jeg bor her, så jeg opplever at folk har lyst å ta på det, at de vil gå en runde i hagen og at de vil komme inn og se på det, sier han.
Huset er tegnet av arkitektene Hamran og Johansen Arkitekter.
– Arkitektene fikk stor frihet til å tegne og skape noe helt spesielt, og det var de som foreslo å sette opp bygget i massivtre. Konstruksjonen består av vegger i massivtre og sammenføyde bjelker og søyler i limtre. Ved å bygge i tre kan du bygge veldig fine og annerledes hus som står seg over tid. Det var sånn vi bygde hus før i tiden, men fordi mye i dag bygges i betong, har vi mistet en del av den gamle byggetradisjonen i tre. Vi ønsket å hente opp igjen gamle byggetradisjoner, men gjort på en moderne måte, sier Farmakis.
Litt som lego for voksne
Treelementene er laget av norsk gran og kommer fra Splitkon sin fabrikk på Åmot i Modum kommune. Her ble alle delene produsert ferdig før de ble fraktet til Oslo og montert på plass som et byggesett. Prinsippet er litt som lego for voksne, alle bitene skal passe nøyaktig sammen.
– Det var veldig moro å se hvordan bygget tok form. Det tok kort tid å sette opp reisverket. På fire uker hadde to mann bygget fire etasjer. Tre er et bærekraftig og lett materiale som gir lite karbonutslipp i produksjon og transport. I motsetning til andre byggematerialer, som slipper ut store mengder CO2 ved produksjon, er tre et materiale som lagrer CO2. Huset fungerer altså som et stort karbonlager, sier Farmakis.
Farmakis var også opptatt av at matarielene skulle være kortreiste, derfor var det viktig å velge materialer laget av skog hugget i Norge.
– Jeg hadde ikke lyst på planker som har reist helt fra Sveits. Vi har valgt kortreiste materialer og bærekraftige løsninger så langt vi har kunnet, understreker han.
– Fantastisk inneklima
Nikolaos viser stolt fram detaljer i bygget. Han peker de spisse vinklene, på foringene rundt vinduene og de avanserte sammenføyningene i takkonstruksjonen. Kjøkken- og badeinnredning er i eik. Finishen på gulvet har en betongkunstner satt sitt preg på.
– Materialpaletten er dempet og naturlig, men veldig sofistikert. Ingenting skal få konkurrere mot arkitekturen og treverket, mener han.
Og tre er det mye av. Til glede for de som bor i bygget. Treet nemlig hygroskopisk, noe som betyr at det både tar til seg og avgir fuktighet. Dette er med på å regulere luftfuktighet og innetemperatur.
– Inneklimaet er helt fantastisk. Det er veldig behagelig å være inni i et trehus, og det kjenner vi hver dag. Vi sover veldig godt her, smiler han.
Tretopphytte midt i byen
Farmakis forteller at folk ofte blir overrasket når de kommer inn i huset.
– Ute har huset et stramt design, med mørk kledning mange vinkler. Når du kommer inn er det lyst og trivelig, og mye større enn folk tror når de bare ser huset utvendig. Alle som kommer inn, slapper av med en gang. Det er noe med den gode luften, lukten av treverk og at det er så stille. Det er litt som en tretopphytte midt i byen.
Nikolaos står i toppetasjen og peker ut av vinduene i ulike retninger. De store vinduene gir utsyn til et av Oslo mest populære nabolag. På godværsdager ser han Oslofjorden der nede. Et steinkast unna ligger St. Hansparken. Norges fineste park, ifølge han selv. Om kvelden kan han ligge i sofaen å se på månen. Dette er favorittstedet han i huset. På toppen av byen. I katedralen. Det er et tilnavn håndverkerne kom med, og noe av det mest kompliserte de hadde vært med på å produsere og bygge. Det er lett å forstå hvor assosiasjonen kom fra. Vinduer og bjelker strekker seg mot taket som et spir og skaper et stort og åpent rom.
– Har du angret på at du satte i gang i prosjektet?
– Ja, det har jeg. – Det ble både mer komplisert og annerledes enn jeg hadde tenkt. Jeg hadde gjort det mye enklere for meg selv om jeg hadde smelt opp en murblokk. Det har blitt mange våkenetter, fortvilte samtaler og anger. Men når du først har satt spaden i jorda er det for sent å snu. Da må du stå i det.
Til tross for utfordringer underveis er utbyggeren kjempefornøyd med resultatet.
– Jeg liker risiko, jeg liker kvalitet og jeg liker å være best. Vi har bygget et av Norges fineste bygg med de beste kvaliteter og det er jeg veldig stolt av.
(Denne reportasjen ble først publisert på www.tenktre.no)
