De står tyngst på betongfoten, men har ikke bare støpt fundamenter og satt opp bygg. På 1980-tallet var bedriften nære ved å bli avviklet etter en tragisk hendelse, men Fauskebygg ble gjenreist. Nå nærmer de seg en imponerende milepæl – neste år blir det 80-årsfeiring!
På Søbbesva, ett næringsområde 2-3 kilometer fra Fauske sentrum, holder den erfarne og velrennomerte entreprenøren Fauskebygg til i trivelige lokaler. Bedriften, som ble etablert helt tilbake i 1946, har vokst jevnt og trutt siden etableringen. I dag er det ca. 50 fast ansatte.
I 2023 hadde Fauskebygg en omsetning på 240 millioner og kunne vise til en resultatgrad på 8 prosent.
– I 2024 har vi hatt en lavere omsetning, vi lander nok litt i underkant av 200 millioner. Det er volumet på UE og materiell i kontraktene som påvirker vår omsetning. Egenproduksjonen er ganske stabil, så resultatmessig lander vi nok på det jevne med 6-7 prosent, anslår økonomisjef Tor-Eivind Karlsen.
– Vi har med andre ord god grunn til å være fornøyde med det vi leverer, sier daglig leder Ørjan Valla.
Betong er førstevalget
Bedriften har hatt flere spennende prosjekter, blant annet Jektefartsmuseet i Bodø som trekkes særskilt frem.
– Det sto ferdig i 2019, og ble et flott landemerke, sier Karlsen.
– Ellers er det jo mange av kraftutbyggingene vi har gjort som vi også er veldig fornøyde med og stolte av, sier Valla.
I stor grad er kundene deres fra det offentlige, eller andre større og proffe byggherrer.
– Vi jobber svært sjeldent i privatmarkedet for enkeltpersoner, sier Valla.
Fauskebygg kan ta oppdrag innen tømring, betongarbeid, mur- og flisarbeider og sprenging av tunneler og bergrom.
– Men vi gjør mest betongarbeid, det er vårt mest kjære produkt som vi trives veldig godt med, sier Valla.
– Vi gjør generelt også mye anleggsarbeid, i tillegg til byggeprosjekter, skyter Karlsen inn.
Fauskebygg tilbyr også tjenester som landmåling og stikning.
– Vi har egen stikningsingeniør. Vi gjør mye landmåling for kraftbransjen, men også for andre kunder her på Fauske. Vi har også kran- og lastebiltjenester vi kan selge, og vi er sjølberget på alt av verkstedtjenester, forteller Valla.
Siden 2012 har de også hatt en egen tunnelavdeling.
– Bakgrunnen for det var at vi regnet på mange betongjobber for tunnelbyggere og kraftutbygging, som vi ikke fikk. Da fant vi ut at vi kunne gjøre en satsing hvor vi kunne drive tunneler selv, for å øke sjansen for å komme til på kraftutbyggingene. I det siste har vi ikke hatt så mye drift på avdelingen, men vi har leid ut både utstyr og folk. Vi håper å komme til bordet på nye oppdrag etter hvert, sier han.
Fra lærling til leder
Selv startet Valla som Fauskebygg sin aller første lærling tilbake i 1988. Med unntak av to korte perioder, har han vært i bedriften siden. I 2019 ble han daglig leder.
– Det er en spennende jobb i en utfordrende bransje. Ingen dag er lik, og jeg gleder meg til å gå på jobb så å si hver eneste dag. Vi er en bra gjeng som har en god tone på huset. Selv om jeg er daglig leder, er det de ansatte – både i administrasjonen og produksjonen – som driver firmaet og får det til å gå rundt, mener Valla.
Han har fagbrevet sitt fra jernbinderfaget.
– Siden har jeg gått karrierestigen i Fauskebygg. Av skolering videre har jeg gått NESOs Formannskole, Prosjektlederskolen og Topplederskolen, sier Valla.
Ikke lenge etter at han overtok som daglig leder, ble også Tor-Eivind Karlsen ansatt som økonomidirektør.
– Det er noe av det smarteste vi har gjort, det har hatt masse å si for utviklingen vår. Som økonom har han ofte en annen tilnærming til ting enn vi andre har. Det har vært veldig bra for oss. Det er heller ikke bare økonomien han styrer, han har fått mye av ansvaret innenfor personal også, sier Valla.
Trivsel
Karlsen selv trives godt både i Fauskebygg og bransjen.
– Det er en omgjengelig gjeng som jobber her, vi har mye humor og stor takhøyde. Som de fleste bedrifter i bransjen er vi litt mannsdominerte, men de siste årene har vi også fått inn flere damer. To i administrasjonen, og alle tre lærlingene våre nå er også jenter, sier Karlsen.
En måte å måle trivselsfaktoren på, er at bedriften har svært lite gjennomtrekk.
– Det er sjeldent at noen slutter her for å gå til en annen arbeidsgiver. Hvis noen slutter er det som regel for å bli pensjonist eller det er sykdom inne i bildet. Så det sier jo litt, mener Valla.
Hvert fjerde år tar bedriften med alle ansatte og partnere på utenlandsreise.
– Det er noe det prates mye om, og som vi opplever at det settes stor pris på at vi gjør, sier Valla.
– I tillegg så er det fleksibelt her. Vi har runde kanter i forhold til personalpolitikk, skyter Karlsen inn.
Fauskebygg har en liten administrasjon sammenlignet med mange andre med omsetning på deres nivå.
– De fleste ansatte her jobber i produksjonen eller med salg og er en del av pengestrømmen. Unntakene er oss to og Gry Abelsen, som rett etter sommeren 2024 startet i stillingen som kvalitets- og HMS-leder, sier Valla.
Startet med Mosti
Fauskebygg har røtter helt tilbake til 1946, og kan dermed feire 80-årsjubileum i 2026. Det var Trygve Mosti som startet firmaet, og bygde det gradvis opp i etterkrigsårene.
– Det var et stort marked for gjenoppbygging etter krigen, så det ble starten på Fauskebygg, forteller Valla.
Mosti bygget virksomheten opp gradvis, og drev firmaet selv helt til starten av 1980-tallet. I en alder av 74 år var han fortsatt daglig leder, da en tragisk hendelse rammet bedriften 1. november 1983.
Ved et uhell antente en kasse med dynamitt i kjelleren av bedriftens lokaler i Storgata på Fauske. Eksplosjonen skjedde midt på dagen, og ødeleggelsene i Fauske sentrum var store. Mosti var en av to personer som mistet livet i ulykken, flere ble i tillegg skadet.
– På den tiden pågikk det krig i Beirut, og bildene fra krigen rullet over TV-skjermene hver kveld. Å komme ut i gata rett etter eksplosjonen, opplevdes som å gå inn i krigssonen man hadde sett bilder av på TV. Det var som om en bombe hadde eksplodert, forteller Arild Bjørnbakk.
I 1983 antente ved et uhell en kasse med dynamitt i kjelleren i Fauskebygg sine lokaler. To personer døde, flere ble skadet og hele bygget brant ned. Begge foto: Arild Bjørnbakk
Han jobbet i Nordlandsposten da ulykken skjedde og har delt to av sine bilder fra ulykken med oss. De levner liten tvil om hvilke voldsomme krefter som har vært i sving.
– Vi hadde kontorer bare 100 meter unna. Da vi kom ut, brant det. Flere biler var også knust eller blåst over ende. Det gjorde sterkt inntrykk, forteller Bjørnmyr.
Også Ørjan Valla husker dagen godt.
– Fauskebygg hadde verksted i kjelleren, og kontorer i 1. etasje. I etasjen over var det hybler. Det var en svært kraftig eksplosjon. Jeg satt selv som elev på sentralskolen på Fauske et godt stykke unna da det smalt, og vi trodde vinduene skulle komme inn i skolebygget. Etter skoletid dro vi ned til gata og så alle ødeleggelsene, minnes Valla.
Etter eksplosjonen var det usikkert om Fauskebygg skulle fortsette.
– Men Per-Arne Mosti, sønnen til Trygve som også jobbet i firmaet, valgte til slutt å videreføre driften, forteller Valla.
Eiere
Under Per-Arne Mosti sin ledelse ble Fauskebygg gjenreist. Siden 1990-tallet har bedriftens virksomhet vært samlet på industri- og næringsområdet Søbbesva. Per-Arne Mosti solgte seg ut i 1997, og bedriften ble overtatt av tre nye eiere: Kari Johansen (20 prosent), Størker Bjørnstad (40 prosent) og Paul Valla (40 prosent). Alle tre jobbet i firmaet. Den dag i dag er Fauskebygg fortsatt i eie til de samme tre familiene, selv om store deler av eierskapet nå er overført til neste generasjon:
- Størker Bjørnstad, som var daglig leder frem til 2008, eier fortsatt 20 prosent av aksjene. Sønnen Ketil Bjørnstad eier 20 prosent. Ketil er også styreleder og jobber som prosjektleder i Fauskebygg.
- Kari Johansen eier fortsatt 10 prosent, mens sønnen Espen Johansen eier 10 prosent.
- Ørjan Valla (sønn av Paul Valla) er daglig leder og eier av 40 prosent.
Kraftbransjen
Fauskebygg har over mange år jobbet med utbygginger for kraftleverandører og kraftanlegg, for kunder som blant andre Statnett, Statkraft, Salten Kraftsamband og Elkem. De har ofte oppdrag som Fauskebygg trives godt med å levere på.
– Akkurat nå har vi et prosjekt for Statskraft ved Kobbelv i Sørfold. Det er en revisjonsluke som skal skiftes i en kraftsjakt. Det skal bygges om, byttes og forsterkes. Det er en UE som skal gjøre selve lukemonteringen, mens vi skal holde rigg, drift og fasilitere dem, forklarer Karlsen.
– Det er et litt spesielt prosjekt, som foregår lagt inne på fjellet. Alt utstyret skal fraktes inn nå i vinter. Selve jobben skal gjøres i sommer, før utstyret skal fraktet ut igjen neste vinter. Det er mye utstyr, også tråkkemaskiner og gravemaskiner som skal opp dit. Oppdraget vil også kreve mye bruk av helikopter, sier Valla.
– På dette prosjektet blir det etablert moderne brakkerigg på fjellet, så det blir gode fasiliteter for de totalt 20-25 personene som skal jobbe der.
– Det er ikke alltid like gode fasiliteter når man er så langt fra allfarvei, på mindre og kortvarige prosjekter kan det være relativt simple forhold. Men vi har flinke og villige folk, så det er litt kult å få til slike prosjekter også, slår Karlsen fast.
Hall H for Sisomar
Et annet prosjekt, som NESO fikk være med å se på, er byggingen av Hall H for Sisomar i Straumen i Sørfold.
– Sisomar har et stort anlegg for smoltproduksjon her, som nå utvides. Hallen vi bygger er på ca. 3600 kvadrat, og det er en kontrakt på rundt 50 millioner. Nå etter jul har den største utfordringer vært at det har kommet mye snø, det har gått mye tid til snømåking, sier Valla.
Ute på Straumen møter vi også Rainer Hansen, som er formann på prosjektet.
– Vi startet opp her rett før ferien i 2024 og skal være ferdige litt over påske nå i 2025. Bygget skal lukkes i utgangen av februar. Da kommer taktekkerne, mens vi skal støpe alle bunnene i de åtte karene. Da gjenstår bare den tekniske delen som skal ligge ned mot sjøen, før alt skal stå klart til overlevering i slutten av april, forklarer Hansen.
Fauskebygg kan også vise til andre spennende oppdrag, som bygging av laksetrapp i Beiarelva, og et nylig vedlikeholdsarbeid for Elkem i forbindelse med en ovnstegning. For tiden jobber de også med to skolebygg.
– Vi er i startfasen på Nordfold Skole i Steigen, hvor vi gjør en rehabiliteringsjobb. I tillegg gjør vi en utbygging på barneskolen på Rognan, hvor en fløy er revet og skal bygges på nytt. Det er en samspillentreprise for Saltdal kommune. På den jobben var det krav om å være ISO-sertifisert. I utgangspunktet var det en annen tilbyder som fikk jobben på pris, men manglet miljøsertifiseringen på 14001 som det var stilt krav om. Den hadde vi. Det tror jeg er første gang vi har nådd frem med en klage, sier Valla.
Miljø og kvalitet
Det er to år siden Fauskebygg fikk på plass ISO-sertifiseringene på 14001 (miljø) og 9001 (kvalitetsledelse).
– Nylig var vi derfor igjennom en revisjon. Sertifiseringene ser vi er viktige å ha, det stilles mer og mer krav til dette i anbudene som vi ønsker å konkurrere på, sier Valla.
– Det ligger mye mer i anbudene nå enn bare pris. Klima- og miljøhensyn skal vektes med 30 prosent i offentlige anbud. Det kvalitative, som noen ganger kan oppleves litt «ullent», må vi bare fortsette å jobbe med for å bli enda bedre på, mener Karlsen.
Selv om ISO-sertifiseringene er viktige, er ikke det i seg selv alltid godt nok, understreker de.
– I offentlige innkjøp har vi nå flere ganger sett at en generell sertifisering i bedriften ikke vektlegges. Man må være spesifikk på hva man skal gjøre i det aktuelle prosjektet, forklarer Karlsen.
– Vi er derfor avhengig av å være gode til å beskrive hvordan man skal ta alle de miljøhensynene som kreves i det enkelte prosjektet. For eksempel på gjenbruk, som er veldig i tiden, sier Valla.
I 2024 opprettet Fauskebygg derfor stillingen som kvalitets- og HMS-leder.
– Stillingen er nyopprettet, og det er første gang i bedriftens historie at det settes av en dedikert ressurs til å jobbe med forbedringsarbeid. Gry Abelsen har relevant erfaring fra arbeid med kontinuerlig forbedring, og kjenner godt til krav og metoder som følger med ulike ISO-standarder, forklarer Valla.
– I fortsettelsen blir det viktig med internskolering, slik at vi blir enda bedre på å etterleve de standardene vi har sagt vi skal være en del av. Vi har ikke disse først og fremst for å tilfredsstille kunder og myndigheter – lista må vi legge for vår egen del, for å sikre at vi leverer bra. Så skal dette være i henhold til kravene i standardene og kommer kundene til gode i tillegg, legger Karlsen til.
Men å jobbe med endringer kan være krevende og sjeldent gjort over natta.
Det er mye humor, høyt under taket og lite gjennomtrekk i Fauskebygg. Da vi besøkte dem, var følgende til stede på kontoret: Bak fra venstre: Rune Solbakk (markedssjef) og Tore Rørnes (prosjektleder). Anita Laumann (prosjektleder), Stig-Arne Haldorsen (prosjektleder) og Tor-Eivind Karlsen (økonomisjef). Joakim Laumann (kalkulatør) og Gry Abelsen (KHMS-leder). Ole-Martin Karlsø (stikningsingeniør) og Stian Larssen (prosjektleder). Foran: Ørjan Valla (daglig leder).
– Vi har folk som har jobbet her i 25-30 år, som har lyktes godt med det de alltid har gjort. Da er det ikke alltid like enkelt å endre på rutinene, eller forstå hvorfor det skal endres. Men det går seg til, sier Karlsen.
Fra Saltfjellet til Vestfjorden
Per i dag har Fauskebygg sitt geografiske nedslagsfelt mellom Saltfjellet i sør og opp til Vestfjorden i nord.
– Så langt har det ikke vært aktuelt å gå utenfor dette området, men vi skal ikke utelukke noe for fremtiden. Vi ser jo at det stadig kommer flere aktører fra andre steder inn i vårt nedslagsfelt, og da må kanskje vi også vurdere å utvide vår horisont, sier Valla.
Så langt har unntakene fra regelen vært når de har fått spesialoppdrag fra Elkem ASA.
– Vi har opparbeidet oss en del spesialkompetanse i oppdragene vi gjør for kraftverk som er etterspurt. Uten å gå inn i detaljene så omhandler det blant annet vaiersaging. Det har tatt oss til Trøndelag, Mo og to ganger på oppdrag til Island på Elkem ASA sine smelteverk. Det er artig at de er så fornøyde med jobbene vi har gjort at vi har fått flere slike oppdrag langt utenfor vårt nedslagsfelt, slår Karlsen fast.
Tøffere konkurranse
At det er blitt tøffere kamp om oppdragene i deres nedslagsfelt, tilskriver de i stor grad tiden vi er inne i.
– Det er høyere renter og folk er blitt mer forsiktige med pengene sine. Boligmarkedet er dødt, og de som tidligere har bygget mye boliger ser nå over på markedet med proffe sluttkunder, sier Karlsen.
Dermed blir det flere som konkurrerer om de samme jobbene.
– Når trøndere plutselig viser interesse for en grunnentreprenørjobb i Steigen på 2-3 millioner, da er markedet presset, fastslår Karlsen.
– Vi ser at det nå kan være ti entreprenører som konkurrerer om jobber hvor det typisk ville kommet inn fire tilbud tidligere, samstemmer Valla.
Særlig i Indre Salten og på Fauske opplever de at det er lite jobb å hente i øyeblikket.
– Bodø, Hamarøy og Steigen er markedet vårt akkurat nå. På hjemmebane er det stilt og rolig, sier Karlsen.
– Men vi har tro på at det vil løsne her også nå. De offentlige investeringene er det som er drivkraften i bransjen lokalt. Fauske kommune har vært på ROBEK i mange år, og hatt lite rom for investeringer. Men nå er kommunen på vei ut av ROBEK-lista, så det håper vi kan føre til litt oppsving, sier Valla. Fauskebygg har like fullt hatt bra med arbeid også de siste årene.
– Hvis vi ser på tiden etter koronapandemien, så har vi vært i en heldig posisjon hvor vi har hatt nok mat på bordet til alle hele veien. Mer enn aktivitetsnivået har vi kjenner på at marginene blir presset, sier Valla.
– Vi har vært heldig med ordreboken vår, men det ser kanskje litt trangere ut fremover. Vi har ordrereserver, men det er mye smått, som er litt tungt å administrere, sier Karlsen.
– Samtidig har vi en del på gang, som vi har tro på at vi skal lande. Vi må bare kvesse blyantene, sier Valla.
Solid økonomi
De to lederne understreker også at Fauskebygg står på et solid økonomisk fundament.
– Vi har drevet godt over tid, er gjeldfri og dermed en trygg havn for de ansatte. Vi tåler å stå i perioder med mindre oppdrag uten å måtte ty til permitteringer, sier Karlsen.
– Hvis vi får slike perioder, har vi mulighet til å bruke tid på opplæring, forbedringer og annet forefallende. Vi tåler en støyt – det tror jeg oppleves som en sikkerhet for de ansatte også, samstemmer Valla.
Et prosjekt de nå har iverksatt innebærer imidlertid ikke byggevirksomhet, men merkevarebygging. I løpet av våren skal bedriften blant annet lansere ny nettside.
– Den vi har nå er mer enn moden for utskiftning, så det gleder vi oss til å få på plass. Vi har blant annet laget en video, som viser glimt fra arbeidshverdagen. Den ble veldig kul, og er med på å bygge yrkesstolthet. Vi har også satt oss et mål om å bli mye bedre i sosiale medier fremover. Totalt sett skal vi få et bra løft utad, sier Karlsen.
Kort om Fauskebygg AS
- Etablert i 1946 av Trygve Mosti.
- Kontorsted: Fauske.
- Omsetning: 240 millioner i 2023.
- Ansatte: Ca. 50
- Daglig leder: Ørjan Valla
KILDE: NESO (Nordnorske Entreprenørers Serviceorganisasjon SA)
