– Solenergi, grunnvarme og sesongvarmelagring i borehull blir nødvendige brikker i fremtidens grønne puslespill.
Av Odd Borgestrand
– Dersom vi løser oppvarming av bygninger på en fornybar måte vil vi nå klimamålene og vi vil også oppnå en langt større energisikkerhet.
Det mener fagansvarlig for grunnvarme i Asplan Viak, Randi K. Ramstad. Hun var en av ekspertene som tok for seg bærekraftige energiløsninger under et frokostseminar i regi av nettopp Asplan Viak torsdag. Hun mente oppvarming av bygninger får alt for lite oppmerksomhet i energi- og klimadebatten. Norge er på verdenstoppen når det gjelder bruk av strøm, og spesielt til oppvarming av bygninger.
Avlaster strømnettet
– Asplan Viak mener det er viktig å sette kombinasjonen av solenergi, grunnvarme og borehullsbasert sesongvarmelager på agendaen. Potensialet for energi av grunnvarme er stort og tilsvarer 21 prosent av Norges kraftproduksjon i et normalår. Grunnvarme kan avlaste strømnettet. Ved å etablere grunnvarme kan 90 til 100 prosent av byggets varmebehov bli dekket, – da inklusiv en varmepumpe som bidrar til å øke temperaturen fra fjelltemperaturen og opp til ønsket temperatur i bygningen, hevdet Randi K. Ramstad.
– Dette er lønnsomt, men det er foreløpig en høy investeringskostnad som oppleves som en barriere for mange. God drift av anleggene gir imidlertid god økonomi over tid, mente hun.
Energibrønner kan etableres over hele landet. Varmen hentes fra 100 til 300 meter under bakken, og anlegget kan plasseres under bygg, parkeringsplasser, parker eller idrettsanlegg.
Solenergi
Solenergi er også et viktig bidrag til det grønne skiftet. Da handler det om produksjon av strøm ved hjelp av sollys, med at solstrålene treffer solcellepanel. Det er få konflikter for mennesker og natur ved bruk av solenergi, mente sivilingeniør og energi- og miljørådgiver i Asplan Viak, Vidar Lind Yttersian. Han mente også at solenergien har størst verdi for egenforbruk. Produksjonen i Norge foregår selvsagt i sommerhalvåret. Asplan Viak har nå utvidet en metode for lønnsom solenergi. Dette for å identifisere de gode prosjektene og kunne starte med de mest lønnsomme solenergianleggene. Her handler det om tak- og solforhold, byggets energibruk, tekniske undersøkelser, lønnsomhetsanalyse og prioritering av bygg. De siste par årene er 300 bygg vurdert og totalt 20 prosjekter er gjennomført for kommuner og fylkeskommuner.
– Behovet for varme er størst om vinteren, mens solenergi produseres om sommeren. Drømmen er å flytte varmebehovet fra vinter til sommer eller flytte strømproduksjonen fra solcellene fra sommer til vinter. Dette kan vi gjøre ved å etablere et sesongvarmelager, forklarte Lind Yttersian.
Sesongvarmelager
– For de store anleggene anbefales sesongvarmelager. Det betyr at borehullene lades med overskuddsvarme om sommeren, og dette kan bli gigawatt-timer på store anlegg, noe som tilsvarer lading av 10-12 tusen Teslabiler. Ved å skape flyt av energi gjennom en brønn vil temperaturen i berggrunnen stige. Sesongvarmelageret kan levere betydelige mengder varme og varmeeffekt om vinteren, forklarte sivilingeniør i Asplan Viak, Henrik Holmberg.
– Et eksempel på sesongvarmelager er et nytt prosjekt ved Nyhavna i Trondheim, der kommunen har ambisjoner om at dette skal bli et nullutslippsområde. Da er det nødvendig med mye solcellevarme , sesongvarmelagring og overskuddsvarme for søppelforbrenning. Dette er en teknologi som er godt egnet for bruk ved nyanlegg, mener Holmberg.
Et borehullsbasert sesongvarmelager med sommerlagring av overskuddsvarme fra for eksempel avfallsforbrenning som ellers ville gått tapt, vil kunne dekke tilnærmet hele Nyhavnas energi- og effektbehov til varme vinterstid. Temperaturen i sesongvarmelageret vil være høy nok til at varmen kan leveres direkte som «frivarme» til byggene på Nyhavna, uten bruk av varmepumpe. En slik løsning vil være en god måte å redusere belastningen på øvrig energiforsyning om vinteren.
Mye å spare på drift
Under frokostseminaret til Asplan Viak ble det lagt fram et regneeksempel med sammenligning mellom el-fyring, grunnvarme og sesongvarmelager.
Eksempelet viste at det det på en kald januardag vil bli en kostnad med el-fyring på 6.700 kroner, mens det ved bruk av sesongvarmelager vil bli en kostnad på en drøy tusenlapp. Det kan oppnås kutt på drøyt 70 prosent ved å ta i bruk grunnvarme eller et sesongvarmelager. Dermed ble dette stående: Sol + høytemperatur sesongvarmelagring = sant.
Oppsummert
Fagansvarlig for grunnvarme Randi K. Ramstad var tydelig i sin oppsummering,
– Vær mest mulig selvforsynt med lokal energi og bruk den mest mulig optimalt. Grønne lån og tredjepartsleveranser er nødvendig for å finansiere dette fornuftig. Sol og grunnvarme står godt på egne ben, men kombinasjonsløsninger med sesongvarmelager er arealeffektivt og kan redusere belastningen på de kaldeste dagene. Potensialet er stort, og Norge ligger også her langt etter svenskene, slo hun fast.
Bildet: Tre Asplan Viak-eksperter delte av sin kompetanse innen Solenergi, grunnvarme og sesongvarmelagring. Fra venstre: Fagansvarlig for grunnvarme Randi K. Ramstad, forklarte sivilingeniør Henrik Holmberg og energi- og miljørådgiver Vidar Lind Yttersian. Foto: Odd Borgestrand
