Byggebransjen synes i mange tilfeller å ha erklært de biogene byggematerialene som det mest bærekraftige alternativet, utelukkende basert på utvalgt og noen ganger ufullstendig informasjon. La oss nå se på andre faktorer enn bare tallet for globalt oppvarmingspotensial, som finnes i miljødeklarasjoner som Environmental Product Declarations (EPD), og som skal inkluderes i bygningens livsløpsanalyse.
Av Thom Erik Pape, Country Manager Xella Norge
Dette er viktig når vi diskuterer hvilke materialer som best støtter byggebransjens langsiktige grønne omstilling. Siden den nye klimadeklarasjonen trådte i kraft i 2022, har den grønne omstillingen i byggebransjen blitt et stadig mer aktuelt tema i media, på konferanser og i den generelle diskusjonen blant bransjens aktører.
Som medansvarlig for 16 % av Norges totale klimagassutslipp[1], erkjenner jeg fullt ut diskusjonens relevans. Likevel blir jeg gang på gang overrasket over at de biogene materialene, som for eksempel tre, ofte er i fokus som det beste materialet fra et miljøperspektiv. Jeg ser en tendens til ukritisk aksept av dette. Her i Norden har vi blitt oppdratt til å betrakte tre og andre biogene materialer som naturlige ressurser som bør kunne brytes ned eller gjenvinnes. Dessverre er virkeligheten ikke alltid slik.
Gjenvinning er ikke bare gjenvinning!
La oss ta tre som et eksempel. Selv om skogene i seg selv bidrar positivt til karbondioksidbalansen, utgjør skogindustrien en betydelig kilde til karbondioksidutslipp gjennom avvirkning og bearbeiding av trær. Gjenbruk av tre i en lukket sirkulær prosess er også en tidsbegrenset løsning. Etter noen få bruksområder blir det faktisk en form for nedcycling, for eksempel til sponplater. I praksis velges gjenvinning også ofte bort, fordi treet etter bruk vil være så bearbeidet og ‘forurenset’ med impregnering og andre byggematerialer at det vurderes som kostbart å klargjøre det for gjenbruk – noe som fører til forbrenning.
La meg være tydelig: Jeg tror absolutt at biogene materialer har en viktig rolle å spille for å bygge fremtidens mindre klimapåvirkende bygninger. Men jeg er ikke enig i at de skal ha den eksklusive hovedrollen – noe jeg føler de ofte prøver å innta i debatten. Med porebetong, som jeg jobber med, kan vi enkelt ta tilbake 100 % av restene og gjenvinne dem i produksjonen for å lage nytt materiale. Dette er en bevist og effektiv prosess vi har implementert i over 20 år, og vi fortsetter å utvikle den. Til tross for assosiasjonene som henger sammen med ordet ‘betong’, er porebetong, med hovedingrediensene kalk, sand og vann, også et naturlig byggemateriale.
50 år er ingen alder
En viktig faktor som påvirker mange beslutninger i byggebransjen er miljødeklarasjoner som EPD-er (Environmental Product Declarations). De representerer en enhetlig datamodell, noe som også utgjør et fornuftig utgangspunkt. Men det er viktig å ikke stirre blindt på enkeltnumre og være klar over modellens begrensninger.
For det første bør man ha i tankene at EPD-ene definerer bygningens levetid som 50 år. Hvis det er det man tror på, vil det bety at mine barn vil oppleve en fullstendig fornyelse av hele den norske bygningsmassen i løpet av deres levetid. Det virker verken realistisk eller bærekraftig. Når man baserer beregningene på en levetid på bare 50 år, undervurderes utilsiktet materialer som har høyere karbondioksidutslipp i produksjonsfasen. Dette betyr at materialer som krever mye CO2-utslipp for å produsere, men som varer lenge og derfor bidrar mindre til utslipp over hele levetiden, ikke får den rette vurderingen.
Når vi på Xella snakker om levetid, regner vi med et absolutt minimum på 80 år. Hvis bygningens levetid endres fra 50 til 80 år i beregningene, vil karbonavtrykket for for eksempel porebetong vise seg å være en bedre langsiktig løsning.
Ikke glem den økonomiske og sosiale bærekraften
Til slutt legger jeg også merke til en tendens til at når bærekraft diskuteres, fokuseres det utelukkende på karbonavtrykket. Dette gjelder også i EPD-ene, som ikke tar hensyn til verken økonomisk eller sosial bærekraft. Og med gode grunner – en datamodell som EPD verken kan og bør inneholde alle aspekter.
Men desto mer grunn er det til at disse kriteriene bør være en del av prosjektledernes overveielser om bærekraft før materialet velges. Jeg anbefaler derfor alltid å utarbeide en beregning for økonomiske forhold for konstruksjon, vedlikehold og riving for gjenvinning, brannsikkerhet og innendørsklima. På den måten sikrer man at de ulike materialene sammenlignes på en nyansert og opplyst basis.
De nevnte parameterne vil ikke bare påvirke økonomien, men også bygningens potensielle levetid og dermed miljøpåvirkningen. Med dette innlegget oppfordrer jeg derfor til at de som planlegger byggeprosjekter i større grad bør ha en kritisk holdning til hvilke parametere som egentlig bør inkluderes i klassifiseringen av et bærekraftig byggemateriale, basert på en realistisk livssyklusanalyse.
[1] https://byggalliansen.no/kunnskapssenter/publikasjoner/infopakkeklimakjempen/#1610543721156-39143120-001d
