En ny type sement kan gjøre store kutt i utslippene av klimagasser fra anleggsbransjen. Nå blir den for første gang i verden testet ut i Høviktunnelen på E18 i Bærum.
– Det ser bra ut, sier byggeleder for Høviktunnelen, Bjørn Dokken, i Statens vegvesen.
– Veldig bra, sier ingeniørgeolog Anniken Hagen i Skanska.
De følger det det unike arbeidet med å vannsikre Høviktunnelen sammen seniorforsker Helene Strømsvik i Sintef og ansatte i Master Builder Solutions.
Det er mye grunnvann i berget over og rundt dem 2000 meter lange tunnelen. E18 inn mot Oslo er en av Norges mest trafikkerte veger. Den nye motorvegen åpner i 2028. Kravene til innsig av vann er strenge med halvannen liter på 100 meter i hvert tunnelløp.
– Hvis ikke jobben blir gjort skikkelig kan det føre til setninger i fjellet, og skader på bygninger over tunnelen, sier Dokken.
Slagg kan bli en slager
Sement og stål er to av verstingene som fører til mest utslipp av CO2 fra byggeindustrien. Det er svært energikrevende å brenne kalk i produksjon av sement. De siste tre årene har forskere fra Sintef utviklet en ny type injeksjonssement hvor 20 prosent av kalksementen er erstattet med finknust grønn slaggstein. Det gir 20 prosent mindre CO2 utslipp. Slik kan slagg bli en slager.
Den såkalte Silica Green Stone (SiGS) er restavfall fra produksjon av siliokomangan. Denne er viktig i produksjon av stål. Eramet produserer et fjell av SiGS på 150 tusen tonn hvert år. Selskapet leverer manganlegeringer til den globale stålindustrien.
Til nå har den grønne slaggsteinen vært tilnærmet verdiløs. Nå kan steinen bli viktig i det arbeidet med å kutte klimagassutslipp. Det er nok SiGS til å benytte som erstatter i hele produksjonen av tradisjonell injeksjonssement i Norge.
Gamechanger i klimaarbeidet
– SiGS-sementen kan bli en gamechanger i arbeidet med kutte klimagassutslippene fra anleggsplasser verden over, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen.
Norges største landbaserte byggherre planlegger å bygge og oppgradere flere ti-talls kilometer tunneler de neste 10-15 årene. Da er det behov for sement og betong. Mye sement og betong.
Hvis Statens vegvesen og andre byggherrer som Bane Nor, Nye veier og fylkeskommunene kan erstatte en del av den tradisjonelle kalksementen med den nye betongen vil det bety store kutt i CO2 utslippene.
Testet 55 ulike sementgrøter
I laboratoriet til Sintef i Trondheim har Strømsvik sammen med andre forskerne i forkant prøvd seg fram til egnet resept for injeksjonsmasse med 55 ulike blandinger.
– Vi har produsert 50 tonn SiGSgs-sement, som vi skal bruke Høviktunnelen, sier Strømsvik.
Forsøkene i Høviktunnelen er en del Grønn Platform-prosjektet «Bærekraftig verdikjede og materialbruk i vegbygging» Dette er et samarbeidsprosjekt hvor Nye veier og Statens vegvesen er med som byggherrer. NTNU, SINTEF og Universitet i Agder deltar også, sammen med flere representanter fra industrien. Nye veier leder prosjektet. Et av de viktigste målene å gjennomføre minimum 10 piloter innenfor vegbygging, med fokus på sirkulær ressursbruk og redusert CO2.
Penger å spare
– Vil den nye sementen være dyrere å produsere enn tradisjonell sement?
– Nei, bør være noe rimeligere da SiGS er en betydelig billigere ressurs enn sement.
