Økt utvinning av mineraler som er avgjørende for det grønne skiftet, får ingen støtte i revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram i dag.
– Regjeringens mineralstrategi fra i fjor sommer er tydeligvis lagt i en skuff og glemt, mener fagsjef politikk og samfunn, Lars Joakim Hanssen, i Norsk Bergindustri.
I forslaget til revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen at Innovasjon Norge skal forvalte fem milliarder kroner i tråd med formålet med Grønt industriløft. Der heter det at «målgruppen for ordningen bør være nyskapende, grønne industriprosjekter i vekst- og oppskaleringsfase «.
– Ikke bare er satsingen puslete. Den treffer heller ikke bedrifter som skal stå for utvinningen av mineraler for det grønne skiftet, sier Lars Joakim Hanssen og legger til at disse midlene allerede var satt av i det ordinære statsbudsjettet og altså ikke innebærer noen økning.
Må håpe på SV
Med brask og bram la regjeringen i fjor frem en mineralstrategi hvor målet ikke var snauere enn at Norge skulle utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. Revidert nasjonalbudsjett er en erkjennelse av at de ikke er noe samsvar mellom målet og den politiske viljen, mener Norsk Bergindustri.
– I Norge tar det opptil 20 år fra de første undersøkelsene til man er i gang med fullskala produksjon, noe som blant annet skyldes omstendelige og lite koordinerte beslutningsprosesser hos offentlige organer. Det gjør det vanskelig og kostnadskrevende å finansiere gruveprosjekter.Næringen trenger ikke bare tilgang på låneordninger som andre næringer har mulighet til å søke på. Vi trenger også andre risikoavlastende tiltak, som gjør næringen attraktiv for norsk kapital, sier Hanssen og fortsetter:
– Nå setter vi vår lit til at SV drar regjeringen inn på riktig spor. Verden trenger flere mineraler for å produsere lavutslippsteknologi. I dag utvinnes disse mineralene i land som ikke stiller de samme standardene til menneskerettigheter, natur og HMS som vi gjør i vår del av verden. Dessverre er også barnearbeid utbredt i enkelte land med stor mineralproduksjon. Vil vi dette til livs, må vi legge til rette for økt utvinning av mineraler i Norge.
Følger ikke opp intensjonene
– Regjeringens mineralstrategi med over 50 tiltakspunkter er heller ikke fulgt opp i andre steder i budsjettforslaget. Unntaket er 5,4 milliarder kroner til Norges forskningsråd. Dette er imidlertid kun en flytting av midler på budsjettet, og pengene skal deles mellom tiltak i mineralstrategien og helsenæringen.
– Mineralstrategien legger en rekke føringer for Norges geologiske undersøkelse (NGU) knyttet til kartlegging av de store ressursene vi har i Norge. Det kommer ingen ekstra midler til NGU utover de fem millioner kronene de fikk tildelt i det ordinære budsjettet. Vi har tidligere sagt at NGU bør få minst 30 millioner kroner årlig over ti år for oppfølging av tiltak og intensjoner i strategien, sier Hanssen.
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) er i mineralstrategien tiltenkt en nøkkelrolle i samordningen av lete-, undersøkelses- og utvinningsprosjekter. Men det er heller ingen ekstra penger til DMF i budsjettforslaget.
Finansiering og risikoavlastning
– I sin mineralstrategi skriver regjeringen at den «… vil vurdere opprettelsen av et statlig mineralselskap eller fond for å sikre lønnsom og bærekraftig utvikling av kritiske råvarer». Dette følges heller ikke med konkrete tiltak, avslutter Hanssen.
