DANMARK: – Bygg og anlegg opplever igjen vårstemning, med mer forutsigbare renter og et marked som er mindre forstyrret av høye priser på materialer og energi, inflasjon og usikkerhet i forsyningslinjene.
Dette er budskapet fra Byggmesterforbundet, som har tatt en titt inn i krystallkulen, og her er flere spådommer for det nye året:
– I 2024 er det fortsatt høye byggeambisjoner med en pipeline på nesten 140 milliarder danske kroner, og dermed omtrent samme nivå som i fjor. Men mens bare 60 prosent av den planlagte prosjektsummen ble realisert i 2023, forventer vi litt bedre tider, også for boligbyggingen, spesielt i Aarhus og København, som har vært hardest rammet, sier Jesper Malm, områdesjef for kommunikasjon og politikk, ifølge dagensbyggeri.dk
Han viser til at organisasjonens Byggherrebarometer viser at kun 26 prosent forventer å avlyse byggingen i 2024. I fjor var tallet 38 prosent. Dessuten svarte mange flere at de var usikre på situasjonen.
Energibygging for 20 milliarder danske kroner
Mens bransjen fortsatt er utfordret med konkurser, blomstrer energisektoren – og neste år ligger an til å bli nok et rekordår for energibygging. Blant annet popper det opp mange solcelleanlegg rundt om i Danmark, samtidig som ulike forsyningssystemer også startes.
Bygningsfakta spår at energibygging vil bli igangsatt til en kostnad på 20 milliarder danske kroner, og de to største byggeprosjektene vil være et CO2-fangstanlegg, som vil bli etablert av Vestforbrænding i Glostrup, og et biogassanlegg i Vordingborg, som skal bygges av Nature Energy.
Et spesielt nytt fagområde for byggherrer av energianlegg vil være sikkerhet, og ofte vil de karakteriseres som kritisk infrastruktur, og ulike typer sikringstiltak vil måtte innarbeides.
Novo Nordisk ønsker å forme bransjen
I 2023 var Novo Nordisk Europas mest verdifulle selskap og markedsverdien oversteg hele Danmarks BNP.
Selskapets betydning for byggesektoren kan heller ikke overvurderes – bare i Kalundborg skal en ny fabrikk på 170 000 m2 bygges til en kostnad på 42 milliarder danske kroner. Aldri har Danmark sett en så stor privat aktør i markedet.
Ifølge den danske byggmesterforeningen vil den farmasøytiske gigantens måter å gjøre ting på og ferdighetene og kunnskapen som deres konsulenter og entreprenører får fra byggeprosjekter, påvirke bransjen i de kommende årene.
ESG blir viktigere
I tillegg vil nye EU-krav om at selskaper skal rapportere om både miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG) drive selskapenes fokus på bærekraft i året som kommer, sier Jesper Malm:
– Dette fokuset vil blant annet innebære økt innsats innen arbeidsmiljø og mangfold av bedrifter. Mange selskaper vil iverksette nye aktiviteter og prosesser for å leve opp til rapporteringen og sikre etterlevelse. Og vi må regne med at det vil skapes mange arbeidsplasser innenfor området, på samme måte som det vil vokse som et stort uavhengig konsulentområde i bransjen.
Gode data minimerer risikoen for feil
Med økte rapporteringskrav øker også kravet til kvalitativ dokumentasjon og dermed kravet til solide data. Data blir derfor en enda mer og bredere forstand, et strategisk og taktisk styringsverktøy i tråd med hva økonomien er i dag.
– Fra 2024 og utover vil bransjen i økende grad oppleve at data blir forretningskritisk, og du vil se verdien i å kunne samle og kvalifisere data fra mange leverandører og gjøre deg selv og hverandre mye klokere på spesifikke prosjekt-, drifts- og porteføljeoptimaliseringer, da gode data minimerer risikoen for dårlige beslutninger og feilinvesteringer.
Ny strategi for bærekraftig bygging
Videre ser bransjen på at begrepet bærekraft erstattes av andre begreper; diskusjonen om når CO2 slippes ut på et byggeprosjekt blir stadig mer aktuell; I 2024 vil mange aktører i økende grad måtte forholde seg til havnivåstigning og nedbørsbeskyttelse; og så kan det danske parlamentet vedta en ny strategi for bærekraftig bygging:
– Det er kanskje mer et håp enn en spådom om at politikerne i Folketinget i 2024 vil ha mot til å vedta en nasjonal strategi for bærekraftig bygg 2.0, som også tar opp andre viktige temaer som ressursforbruk, kjemi, klimavern og biologisk mangfold. Vi ser imidlertid en tendens til at bygg og anlegg får politisk oppmerksomhet som en faktor i det grønne skiftet i samfunnet.
– I tillegg spår vi at oppmerksomheten vil bli skjerpet av økende press fra bransjen om at politikerne må sette mer ambisiøse grenseverdier for CO2-utslipp på nye bygg, samt øke klimakravene til både rehabilitering av bygg og infrastrukturprosjekter tilsvarende de som finnes for bygg, sier Jesper Malm.
KILDE: Dagens Byggeri
