Norge skal subsidiere klimatiltak i Zambia med inntil 15 milliarder kroner de neste 10 årene for å redusere utslipp på 3,5 millioner tonn Co2.
– Regjeringen kunne oppnådd like store kutt i Norge uten å bruke en skattekrone i subsidier, sier administrerende direktør Morten L. Johansen i Splitkon AS.
I slutten av januar kunngjorde miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen at Norge har inngått den største avtalen om kvotekjøp av Co2 med et land utenfor EU noensinne. Midlene skal brukes til solkraft med batterilading til erstatning for bruk av kullkraft og diesel. Effekten for Norges del er at man i klimaregnskapet kan redusere Co2-utslippene med 350.000 tonn Co2 årlig.
Statlige lån på 3 milliarder kan gi ny Co2-reduserende industri
– Det er viktig at Norge gjør mer for å minimere effektene av global oppvarming. Vi både skal og må bidra internasjonalt. Men jeg blir målløs over at regjeringen nok en gang prioriterer en enorm subsidiepakke og igjen kjøper seg til en reduksjon av Co2-utslippene i klimaregnskapet. Vi kunne oppnådd like store kutt her hjemme ved å la 1/5 av Zambia-budsjettet lånefinansiere en ny bærekraftig massivtre-industri i Norge, sier Johansen.
– Hvis Staten gjør tre milliarder kroner tilgjengelig for industrielle investorer i form av lån, hadde det vært tilstrekkelig til å etablere seks nye massivtrefabrikker i Norge. Hver av disse har kapasitet til å redusere Co2-utslippene med 50.000 tonn Co2 årlig. Gitt at Splitkon alt er operativ, ville syv massivtrefabrikker da kuttet utslippene like mye som Zambia-prosjektet, mener Johansen.
1m3 massivtre kutter 1 tonn Co2
Bakteppet er at byggebransjen er en Co2-versting, og står for 1/3 av Norges årlige utslipp.
– Svært mye bygges i dag i stål og betong, men oppføres et bygg helt eller delvis i massivtre reduseres utslippene dramatisk. Tommelfingerregelen er at én kubikkmeter ferdig produsert og levert massivtre kutter ett tonn Co2 sammenlignet med tilsvarende leveranse i stål og betong, sier Johansen.
Staten ville fått tilbake hver krone – med renter
– Det norske tømmeret er en råvare i verdensklasse som i stor grad sendes uforedlet ut av landet. Norge har nå en unik mulighet til å etablere en ny, bærekraftig industri som sikrer verdiskaping, arbeidsplasser og skatteinntekter. I tillegg ville jo Staten på denne måten fått betalt tilbake hver eneste krone, sier Johansen.
Norge klimasinke i Norden
Statsråd Eriksen understreket selv viktigheten av fleksibilitet i miljøpolitikken da Zambia-avtalen ble presentert. Johansen støtter statsråden i at Norge må utvide verktøykassen og våge å ta i bruk et bredere virkemiddelapparat. For; Norge er Nordens klimasinke nummer én. Sverige har redusert utslippene med 38 prosent, Danmark med 46. Norge har bare kuttet 13 prosent.
Velprøvd alternativ med betydelige ringvirkninger
– Milliardene har sittet løst for klimakvotekjøp eller utvikling av ny teknologi som Langskip-prosjektet. Nå må regjeringen vurdere å skalere opp eksisterende løsninger som beviselig leverer både på strenge bygge- og klimakrav. Vi trenger beslutninger som inviterer norsk næringsliv til å være med å bygge landet på en måte som lønner seg – særlig for klimaet. De positive ringvirkningene av å stimulere til etablering av en ny bærekraftig massivtreindustri som fra første leveranse ville bidratt til å redusere Norges Co2-utslipp er betydelige, sier Johansen.
