Boligminister Bjørnar Skjæran vil skjerpe klima- og energikravene for byggebransjen. – Vi støtter tiltakene, sier konsernsjef Marianne Gjertsen Ebbesen i OBOS.
Det var under Byggenæringens klimakonferanse at kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran varslet at regjeringen vil skjerpe klima- og energikravene i byggeforskriften (TEK17). Forslagene blir sendt ut på høring i dag.
Endringen innebærer at det blir innført grenseverdier for utslipp. Det betyr at utbyggerne må holde seg innenfor et maksutslipp av CO2 per kvadratmeter som blir bygget – altså et klimabudsjett for hvert nye prosjekt. Det skal også legges til rette for mer bruk solenergi, fjernvarme og varmepumper.
LES OGSÅ: – Nytt rammeverk i TEK kan gi et marked for løsninger som faktisk virker
Skjæran mener forslagene er moderate og vil gi næringen større handlingsrom – samtidig som kravene ikke skal fordyre prosjektene for mye.
OBOS støtter tiltakene
– Dette er et krav vi har ønsket oss lenge. Nå får bransjen et felles språk og en tydelig retning for hva som må til for å kutte utslipp. Men vi trenger også en nedtrappingsplan som viser hvordan kravene vil skjerpes over tid – forutsigbarhet er helt avgjørende for å lykkes, sier konsernsjef Marianne Gjertsen Ebbesen i OBOS.
OBOS har siden 2021 jobbet systematisk med å kutte utslipp fra bygg – og har i flere år ligget foran bransjekravene. Alle nye prosjekter som bygges i dag har detaljerte klimagassberegninger og konkrete mål for å redusere utslippene.
– Vi har jobbet med dette lenge, og har høstet nyttige erfaringer vi tar med oss videre. Nå er vi klare for felles nasjonale krav.
For å nå sine egne krav vurderer OBOS flere typer tiltak i hvert prosjekt, blant annet:
- Redusere materialbruk.
- Bruk av materialer med lavere utslipp.
- Mer ombruk av materialer ved byggingen av nye prosjekter.
Advarer mot lokale særkrav
Ebbesen håper de nye kravene kan bidra til å redusere dagens lappeteppe av lokale krav.
– Vi trenger frihet til å velge de tiltakene som gir størst utslippskutt per krone i hvert enkelt prosjekt. Lokale særkrav om spesifikke løsninger er ofte dyrere og gir mindre klimaeffekt. Med krav til maksutslipp per bygde kvadratmeter kan vi prioritere tiltakene som faktisk virker. Klimaarbeid må være både smart og økonomisk bærekraftig, fastslår Ebbesen.
Nasjonal nedtrappingsplan
En gradvis og forutsigbar innstramming i krav til maksutslipp vil – ifølge OBOS – gi bransjen rom til å planlegge bedre for utslippskutt og jobbe med utvikling av nye, innovative løsninger etter hvert som kravene blir strengere.
– Forutsigbarhet må til for å få kostnadskontroll og innovasjon. Med forutsigbarhet tror vi på et løft for hele bransjen – sammen.
Hun trekker fram et eksempel på hvordan jobbing med å redusere utslipp kan være både økonomisk og klimasmart. I det nye kontorbygget Construction City på Ulven – hvor blant annet OBOS har hovedkontor – ble det i parkeringskjelleren droppet å bygge betongvegger utenpå den såkalte spuntveggen i stål. Resultatet er store CO2-kutt og 10 millioner kroner spart.
– Slike grep viser hvordan nytenkning i et godt samarbeid mellom byggherre og entreprenør kutter både utslipp og kostnader.