– Dette er ikke bare pynt på kaka. Det er faktisk en investering i mindre klimafotavtrykk og lavere driftskostnader, og et eksempel som kommune-Norge burde strekke seg etter.
Det sier Eli Arnstad (Sp), ordfører i Stjørdal, Trøndelags nest største kommune og by. Investeringen hun snakker om, dreier seg om utvidelsen av Fosslia omsorgssenter i Stjørdal kommune. Det knappe 8000 kvadratmeter store nybygget er spesielt utviklet for å ta vare på mennesker med demens. Bygget utmerker seg med fremtidsrettede og svært energieffektive løsninger som sørger for store besparelser.
spart 200 000 kroner i strømutgifter
– Vi ligger an til å spare kommunen for innkjøp av opptil 450 000 kWh strøm og varme i året. Dette ved å kjøpe kun en tredjedel av strømmen et omsorgsbygg uten alle disse energitiltakene ville gjort. Det er klart at en slik besparelse er viktig for en kommune. På toppen av det kommer også miljøgevinsten, forteller Arnstad.
Høye strømpriser og en kald vinter gjør de grønne energiløsningene på Fosslia enda mer lønnsomme. Siden nyåpningen av Fosslia omsorgssenter i oktober 2022, har de spart Stjørdal kommune for 200 000 kroner i strømutgifter. Det slår også ut på nedbetalingstiden til det tekniske anlegget, som i utgangspunktet var beregnet til 15 til 20 år. Men som nå ser ut til å regnes inn på mellom fem til åtte år.
Selvforsynt energikombinasjon
– Vi ønsker alltid å utfordre etablerte løsninger og å bygge mest mulig energieffektive anlegg. Vi vet av tidligere samarbeid med Stjørdal kommune at de har høye miljøambisjoner. Sammen la vi en fremtidsrettet plan for de tekniske anleggene på Fosslia omsorgssenter.
Det forteller Tormod Kjellmark, prosjektleder og -utvikler for byggautomasjon for GK. GK har vært totalteknisk entreprenør på prosjektet, og har i tett samarbeid med Veidekke og kommunen levert et skreddersydd anlegg basert på varmepumpeteknologi i kombinasjon med 16 energibrønner på 300 meters dyp.
– Ved hjelp av varmepumper kan brønnparken levere rundt 400 000 kWh til blant annet varme, kjøling, ventilasjon og varmtvann til omsorgssenteret. I tillegg kommer solcelleanlegget på taket, som produserer rundt 50 000 kWh i året. Dermed er bygget i stor grad selvforsynt med kortreist, fornybar energi, sier Kjellmark.
Han legger til at Lindinvent-systemet, som bruker luft til oppvarming, er svært godt egnet til å holde en jevn og stabil innetemperatur, som er avgjørende på en helseinstitusjon.
– I tillegg kommer en viktig del av reduksjonen i strømforbruket av at vi har et skybasert system for sentral driftskontroll (SD-anlegg), som vi bruker til å optimalisere driften. Små justeringer for romtemperaturer, ventilasjonsmengde og driftstider gir positive utslag på strømregningen, forklarer prosjektlederen.
Installasjonen av om lag 50 energimålere på diverse teknisk utstyr, bidrar til full oversikt over de tekniske anleggene, og full kontroll på hvilke installasjoner som kan justeres for å oppnå en mest mulig optimal drift.
Full åpenhet øker kvalitet og kutter kostnader
Både Arnstad og Kjellmark snakker varmt om det gode samarbeidet i utviklingen av Fosslia omsorgssenter.
– Basert på erfaringene med Veidekke og GK på tidligere prosjekter som Stjørdal helsehus, visste vi at en samspillskontrakt var en særdeles god arbeidsmetode som vi ønsket å videreføre for Fosslia, forklarer Arnstad.
Samspillskontrakten handler om at samarbeidet mellom kommunen og entreprenørene er tett og dynamisk, slik at man underveis i byggeprosjektet kan gjøre løpende endringer og optimaliseringer. Det er full gjennomsiktighet i kostnader, timebruk og fremdrift underveis.
– Effekten av en vellykket samspillskontrakt er at økonomi og kvalitet på prosjektet øker betraktelig. Metoden forutsetter en stor grad av tillit mellom partene i prosjektet, men når den først er så vellykket som på Fosslia, opplever jeg at tilliten har skapt et helt nytt samarbeidsklima, der alle har blitt opptatte av optimalisering og stadig forbedring. Både på tvers av de involverte selskapene, men også internt blant alle de rundt 50 ansatte fra GKs ulike fagavdelinger som har vært involvert på Fosslia, utdyper Kjellmark.
Krever innsats og vilje
Tall fra Statnett viser at Trøndelag ventes å bli et kraftunderskudd for kraft innen 2030. Skal man lykkes med å få ned strømforbruket og avhjelpe det fremtidige kraftunderskuddet, har kommunene en helt sentral rolle, mener Arnstad. I så måte er alle prosjekter, enten nybygg som Fosslia eller eksisterende eiendom, av stor betydning for Trøndelag, hevder hun.
– Potensialet som kommunale bygg samlet utgjør, er virkelig stort. Tenk bare på alle eksisterende bygg som kan gjøres mer energieffektive, illustrerer hun.
Skal man lykkes med dette, krever det imidlertid vilje og innsats blant lokalpolitikerne, ifølge Arnstad.
– Det er ikke vanskelig, men man må bestemme seg og ta et klart standpunkt: Vi skal finne energieffektive løsninger for byggene våre, vi skal investere i lokalt produsert energi. Akkurat som på Fosslia omsorgssenter. Dessuten må man ta et standpunkt allerede før spaden stikkes i jorda. Du kan ikke begynne å snakke om energi- og miljøløsninger på slutten av byggeprosjektene, du må bestemme deg fra starten.
Det stiller Kjellmark seg helhjertet bak.
– Det er helt klart vår erfaring også. Jo tidligere de tekniske fagene blir involvert i prosjekteringsfasen, jo mer energieffektive og klimavennlige løsninger klarer vi å få på plass, avslutter prosjektlederen.
