– Konkursen til Northvolt understreker hvor viktig det er å ta opp konkurransen med globale tungvektere innen batteriproduksjon. Nå er vi nødt til å øke satsingen i Europa, sier Jon Helsingeng i Eaton.
Den svenske batteriprodusenten Northvolt har lagt inn årene. Konkursen betyr slutten på en svært viktig europeisk satsing på battericelleproduksjon, og understreker de trange kårene for batterier i Europa. Både USA, Kina, Sør-Korea og Japan har satt fart på produksjonen.
– Nå risikerer vi at de får et enda større forsprang, mener nordensjef i energistyringsselskapet Eaton, Jon Helsingeng. Han peker på flere årsaker til konkursen.
– Det er sammensatte årsaker. Én av de som er verdt å merke seg ut fra et langsiktig europeisk perspektiv er at etterspørselen av bilbatterier, som Northvolt satset på, fortsatt er i fritt fall. Det viser hvor farlig ensidige teknologiske investeringer kan bli.
Batterier i bygg for bedre forsyningssikkerhet
Helsingeng mener at batterier utvilsomt er en nøkkel til det grønne skiftet, men at det handler om langt mer enn bare transportsektoren, som har fått mest oppmerksomhet i det grønne skiftet.
– Både flyreiser og privat bilisme har preget klimadebatten i flere tiår. Det ser vi i interessen for teknologier som power-to-x, som skal omdanne strøm til grønt drivstoff.
Samtidig er bygg en av de største energiforbrukerne i Norge. Og selv om energieffektivisering bør stå høyt på den grønne agendaen, må vi rette mer oppmerksomhet mot hvordan vi kan lagre energi til senere bruk ved hjelp av fornybare energikilder, som solceller og batterier.
– Tross alt kommer omtrent 40 prosent av Norges totale energiforbruk fra bygg. Ettersom vi utfaser fossile brennstoffer, vil vi få større behov for stabilitet i energiforsyningen. Det vil i sin tur øke etterspørselen etter energilagring i bygg. For vi kan ikke overlate all produksjon til vær og vind. Det blir for volatilt, hevder Helsingeng.
Batterimyter skader etterspørsel
Å lagre overskuddsstrøm fra fornybar energi kan gjøre bygg til aktive deltakere, ikke bare forbrukere, i energisystemet. Fordelene med det er mange, identifiserer Helsingeng:
– Det vil hjelpe oss med å kutte forbrukstopper, avlaste strømnettet og redusere avhengigheten fra dyre reserveløsninger med høyt klimafotavtrykk, som dieselaggregater.
Men hva med brannrisiko og høy forsikringspremie?
– Det er riktig at batterier i en tid hadde et rennomme på seg for å komme med en viss risiko, og dertil høye forsikringssummer. Det har dessverre vært en hemsko for rask implementering av teknologien. Vedrørende risiko er dette et tilbakelagt kapittel. De nyeste litium-jernfosfat (LFP)-batteriene er sikre og har lang levetid. De inneholder heller ikke sjeldne jordarter.
Store besparelser i energifleksibilitet
Med en velfungerende og utbygget infrastruktur for energilagring, kan vi gjøre alvor av noe som eksperter har snakket mye om de siste årene: Markedsdrevet fleksibilitet. Ifølge DNV kan dette bygge et bærekraftig og motstandsdyktig strømnett som både reduserer CO2-utslippene og strømregningen.
DNVs siste rapport avslører at lavere forbrukstopper kan gi et årlig sparepotensial på 2,7 milliarder euro i EU med etterspørselsdrevet fleksibilitet (Demand-side flexibility) på tvers av bygg, industri og transport. Beløpet tilsvarer omtrent 31 milliarder norske kroner.
Lavere energipriser, lavere kostnader til økt produksjonskapasitet og mindre behov for investeringer i nettinfrastruktur kan i tillegg gi indirekte besparelser på 300 milliarder kroner.
– Det er åpenbare gevinster både med hensyn til miljø, økonomi og energisikkerhet. Likevel er energifleksibilitet et fremmedord i EUs ordbok, uttaler Helsingeng.
– En bredere satsing må til
Han er ikke i tvil om at Northvolt-konkursen bør være en vekker for Europa.
– Om Europa skal klare å drive frem innovasjon og verdiskaping i det som kan bli en nøkkelteknologi for det grønne skiftet, må vi bygge en bredere og kraftigere satsing på batterier. Ikke bare for biler, men for hele samfunnet. Byggene vi bor og jobber i, kan bli en viktig del av løsningen.
Han understreker at fremtiden ikke kan overlates til markedet alene.
– Vi trenger mer samarbeid mellom næringslivet, energiselskapene og myndighetene. Batterier må inn som en tydelig og sentral del av energipolitikken. En stabil og bærekraftig energiforsyning forutsetter at batterier blir anerkjent som en del av svaret, ikke som et supplement, avslutter Helsingeng.
