BRANSJEKOMMENTAR: Norge skal redusere nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030, og begrense netto tap av særlig viktige naturarealer til et minimum innen 2050. Stortinget har nå til behandling regjeringens forslag til handlingsplan for naturmangfold, om bærekraftig bruk og bevaring av natur.
Av Heidi Finstad, administrerende direktør Treindustrien
Naturmeldingen er balansert og kunnskapsbasert, og legger opp til en arealgjerrig politikk for å stanse tap av natur og biologisk mangfold slik at Norge medvirker til å nå de globale målene i Naturavtalen. Det vil kreve store omstillinger i hele samfunnet, i næringslivet og byggenæringen spesielt.
Fra enkelte miljøer er regjeringens forslag til plan møtt med kritikk om at meldingen er for lite ambisiøs og har for få konkrete tiltak. Dette er unyansert og ser bort fra hensikten med meldingen, som er å sørge for et forsvarlig system for å nå mål om både bærekraftig bruk og bevaring av naturen. Meldingens forslag til tiltak bygger på at kompetanse, avklarte prinsipper, omforente definisjoner og utvikling av naturregnskap må på plass for å ytterligere tidfeste og konkretisere tiltak. Det må for eksempel utvikles indikatorer og definisjoner på hva som er forringet natur, før det kan lages en plan for naturrestaurering.
Mål skal nås gjennom en deltakende og helhetlig arealplanlegging, med utgangspunkt i lokalt selvstyre og respekt for urfolks rettigheter. Kommunen skal fortsatt ha en nøkkelrolle i arealforvaltningen som arealmyndighet. Det kommunale selvstyret er godt befestet i Norge med bred politisk oppslutning. Så lenge kommunene fortsatt skal være arealmyndighet, er det grenser for hvor langt man kan gå i detaljstyring og konkretisering av inngripende tiltak. Å vedta en utbygging er å avveie mange ulike hensyn i den enkelte sak. For sterke føringer på kommunene vil gå på bekostning av de helhetlige avveiningene som kommunene er satt til å gjøre.
For å endre arealpolitikken radikalt, krever det at kommunene overstyres, noe det er begrenset politisk vilje til. Naturmeldingen legger derfor opp til systemer og tiltak som kan gi kvalifiserte og gode avveininger mellom ulike hensyn. Kritiske røster ønsker seg en melding med oppramsing av flere konkrete tiltak som iverksettes nærmest med en gang, og uten at det foreligger tilstrekkelige konsekvensvurderinger. Krav om arealnøytralitet i en kommune betyr at alt fysisk tap av naturarealer kompenseres gjennom tilbakeføring av tilsvarende naturarealer. Kommunene rundt om i landet har helt ulike forutsetninger for å kunne kompensere tap av natur.
For mange kommuner vil det trolig innebære at fremtidig nedbygging av naturarealer må reduseres betydelig. Derfor er det bra at en prinsipiell tilnærming om arealnøytralitet legges til grunn, slik at den enkelte kommune kan gjøre avveiinger om hva som er praktisk mulig å få til hver enkelt kommune. Et viktig tiltak i meldingen er etablering av et nasjonalt grunnkart for bruk i arealregnskap og naturregnskap på lokalt nivå. Det blir kunnskapsgrunnlaget for arealplanlegging og verktøy for å vurdere konsekvenser av fremtidig arealbruk. Dette grepet vil bidra til forutsigbarhet, også for næringslivet.
Meldingen avklarer hvordan ulike hensyn skal avveies, hvilke prinsipper som skal ligge til grunn, og hvordan måle og rapportere utvikling i et naturregnskap. Også viktige prinsipper knyttet til ansvars- og rollefordeling i ulike regelverk stadfestes i meldingen, som mellom plan- og bygningsloven, sektorlover og sertifiseringsordninger.
