BRANSJEKOMMENTAR: Byggebransjen står i en grønn omstilling, men for entreprenørene blir stadig flere klima- og miljøkrav en øvelse i symbolpolitikk.
Av Karina Krane,
adminstrerende direktør i NESO
Det som presenteres som grønt, ender ofte som dyrt, tungvint og lite praktisk gjennomførbart på byggeplass. Mange av kravene har nok et godt formål, men de fungerer ikke alltid ikke etter sin hensikt. Mange byggherrer setter også krav man ikke forstår rekkevidden av eller miljøgevinsten av.
Her er noen eksempler på krav som kan oppleves som tungvinte, lite nyttige og ikke minst fordyrende:
1. Klimaregnskap som ingen har tid til, og ingen bruker
Klimagassregnskap, LCArapporter og “dokumentasjonsløp” vokser for hvert år. For entreprenørene betyr det:
- Mer tid brukt på papirarbeid enn bygging
- Store kostnader uten målbar effekt
- Regnskap basert på teoridata, ikke faktisk drift
- Lite eller ingen innvirkning på valg av løsninger
Klimaregnskapet har utviklet seg fra faglig verktøy til ren avkrysningsøvelse.
2. Påtvungne materialkrav som ikke passer prosjektet
Materialvalg styres ofte av politiske signaler, ikke fag. Typiske konsekvenser:
- Massivtre kreves i bygg hvor det ikke er egnet
- Betong og stål undervurderes selv når de er mest robuste og miljøriktige
- Entreprenørene må levere løsninger som ikke er tilpasset hverken klima, bruksområde eller kostnadsramme
Resultatet? Høyere risiko og dyrere prosjekt, uten dokumentert lavere utslipp.
3. “Utslippsfri byggeplass” – uten infrastruktur som tåler det og fordyrende
Kravene om utslippsfrie anlegg høres bra ut, men er ofte urealistiske:
- Store maskiner finnes ikke i el-versjon
- Nettilkobling mangler kapasitet
- Lading tar for lang tid
- Entreprenørene må hente inn dieselmaskiner uansett – som igjen øker transportutslippene
Mange prosjekter ender med en hybridløsning som tilfredsstiller kravene på papiret, men ikke i praksis.
Dette er også veldig fordyrende uten at man har den store gevinsten av dette. Maskiner på byggeplassen utgjør en marginal andel av prosjektets totale avtrykk (ca. 3-7 prosent).
Eksempelvis vil krav om utslippsfri byggeplass medføre øke kostnadene for en bolig med 150 000-300 000 og gi en ekstrakostnad på ca 5000m2. Dette vil da gjøre at bolig og leilighetsbygging ikke blir gjennomført. Spesielt når man ser på kostnadsnivået slik det er i dag (samt rentene) er det ikke slike fordyrende elementer bransjen trenger. Dersom man i stedet hadde valgt biodiesel, ville merkostnadene utgjøre kun ca. en tiendedel i forhold til utslippsfri.
4. Sirkularitetskrav uten fungerende marked
Det pålegges stadig flere krav om gjenbruk av byggematerialer. Problemet er:
- Det finnes ikke nok sertifiserte gjenbrukbare materialer
- Prosessene for dokumentasjon og testing er dyrere enn å kjøpe nytt
- Prosjektøkonomien kollapser hvis man faktisk følger kravene slavisk
Når kravene ikke samsvarer med realitetene i markedet, skaper de mer frustrasjon enn klimanytte.
5. Sertifiseringsjag som driver opp kostnader
BREEAM, Svanemerking og andre systemer gir prestisje, men ikke nødvendigvis klimanytte:
- Progresjonen styres av poengjakt, ikke faglig bærekraft
- Prosjektene investerer i dyre tiltak kun for å hente “grønne poeng”
- Entreprenørene må bygge løsninger som i praksis ikke brukes i driften
Et eksempel i denne sammenheng er insekthotell som er et klassisk eksempel på symboltiltak som ser bra ut og gir poeng, men som ikke følges opp.
Bransjen trenger realistiske krav som fungerer i praksis – ikke symbolpolitikk som belaster de som faktisk bygger.
6. Oppsummering – sett inn tiltak der det nytter
Oppsummert er det viktig å utfordre miljøkravene og spesielt i de tilfeller hvor tiltakene er mer symbolpolitikk enn tiltak som gir reell effekt. Som denne illustrasjonen viser, er det materialer, driftsfase og transport som utgjør de store postene og det er her man må sette inn tiltak:
Samtidig må man passe på at kravene ikke setter stopper for bygging og utvikling av prosjektene. Teknologien og løsningene må også være på plass slik at kravene kan gjennomføres.
Om NESO:
Nordnorske Entreprenørers Serviceorganisasjon SA (NESO) er den største organisasjonen for byggebransjen i Nord-Norge og Trøndelag, og den største frittstående næringslivsorganisasjonen i landsdelen.
